Da har jeg fått sett hele dokumentaren Frode Vestad fra Dokufilm har laget om Edith. Det var utrolig sterke saker, og her er en smakebit:
Demo – Dømt til å leve from Dokufilm on Vimeo.
I korthet går filmen ut på at Edith blir brakt til Auschwitz som 14-åring under 2. verdenskrig. Der skilles hun fra resten av familien som sendes i gasskammeret. Hun blir en del av Mengeles eksperimenter, og blir bl.a. sterilisert. Dermed er det ingen “av hennes eget blod” igjen. Nå er hun 80 år gammel, og bor i Trondheim.
Vi får vite litt om barndom, ganske mye om tiden i konsentrasjonsleiren. Etterpå blir hun tatt hånd om av prostituerte, men så er det et hvitt tidsfelt frem til slutten av 60-tallet da hun kommer til Norge. Hva hun har gjort her får vi heller ikke vite så mye om, bortsett fra at hun er godt integrert – med hyggelig hjem og mange venner.
Jeg er over gjennomsnittet interessert i både mening, livsbrudd og livstro. Hva som holder Edith oppe i konsentrasjonsleiren går ikke tydelig frem, men dama viser en utrolig livslyst og stahet gjennom filmen. Viktor Frankl har jo skrevet en hel bok om “Kjempende livstro” med litt av samme bakgrunn som Edith.
Hvordan hun som utsultet 15-åring reddes av prostituerte, og så kommer til Norge er jo et voldsomt livsbrudd. Om denne historien sier filmen lite, men det er likevel fantastisk å se at hun med et sånt ugangspunkt har fått et godt liv – ut fra sine forutsetninger. Det er jo mange som opplever at livet ikke blir som de planlegger…
Når det gjelder livstro, så sier hun at “Gud hadde ferie” mens hun var i Auschwitz. Dette er det eneste som berører tro i filmen. Her er det også mange fortellinger fra samme tid om samme tema. Jeg kjenner ikke på langt nær alle, men har prøvd å sette meg inn i livsløpet til Dietrich Boenhoffer. Her er sluttscenen fra filmen “Agent of grace” som jeg fremdeles ikke har fått sett.
Takk til Frode Vestad og Bjørn Enes. Filmen er viktig – og vi må aldri glemme! NRK har kjøpt visningsrettigheter – så denne bør alle få med seg!
