Hva er natur?

Dette har jeg tenkt mye på i det siste, og det er neimen ikke bare lett…

Utgangspunktet mitt er en fortvilelse over at mennesket fristilles naturen. Vi snakker om mennesket OG natur, mens det i min verden er innlysende at mennesket ER natur. Vi har lagt jorden under oss, og blitt altfor mange…

Jeg spurte en filosof om dette for en tid tilbake, og han innførte et skille mellom det som var født (born) og lagd (made). Naturen regenerer jo. Har du en furuskog, så fortsetter den gjerne å være furuskog. Har du en P-plass med BMWer, så går den til grunne over tid. Den spises opp av det levende…

Så er det dette med egenverdi. Et tre har verdi i seg selv – helt uavhengig av hva slags nytte det har for mennesket. Samtidig er det slik at ingen ting har verdi KUN for seg selv. Grunnlaget for økologien er jo at alt henger sammen. Så når jeg her snakker om egenverdi, så er det i betydningen «uavhengig av nytteverdi for mennesket». Men, treet har jo også en instrumentell verdi gjennom at vi kan klatre i det osv. Det er en ressurs i folkehelsen for eksempel. Et bord er bearbeidet og en «død» ressurs. Det kan ikke regenerere som bord. Likevel kan jo det også ha egenverdi. Kanskje kan vi snakke om kvaliteter av første og andre orden? At levende natur har egenverdi som første kvalitet, og så dette med å være en ressurs som andre verdi. Lagt natur har først og fremst verdi som ressurs (bord), men kan også ha egenverdi.

Formålet med å se nærmere på dette er jo selvsagt min grunninnstilling at mennesket ER natur. Da må vi ha ærefrykt overfor naturen – og dermed må vi vite hva natur er. På FB fant jeg følgende (fritt sitert):

Mennesker er til for og elskes, ting for og brukes.
Ikke rart det blir kaos når tingene elskes og mennesker brukes.

Jeg synes dette er litt dekkende. Naturen skal elskes, men blir i stedet brukt/ødelagt. Ting (ressurser) har fått altfor stor plass, men har i dagens produksjonssammenheng dyptgripend og degraderende virkning på naturen de kommer fra.

Et annet kjennetegn som Sigmund Kvaløy skriver om er begrepene kompleks og komplisert. Naturen er kompleks med store evner til improvisasjon og regenerering. En bilmotor er komplisert. Hvis den først har skjært seg, så vokser den ikke til igjen over tid for å bli en ny bilmotor…

Jeg skal tenke videre på dette, men tar gjerne tips fra dere også! Litteraturtips mottas også med takk!

Om Lars

Jeg bor i Kristiansand, og lever av havpadling. Mer info om meg og firmaet på www.digital-info.no
Dette innlegget ble publisert i Samfunn. Bokmerk permalenken.

14 kommentarer til Hva er natur?

  1. Atle Grimsby sier:

    Flott at noen fortsatt har slike dyptgående tanker! Jeg har tydligvis padlet for lite i det siste?

    Hjalmar Hegge – ‘Mennesket og Naturen’ er en fin bok som tar for seg mennesket i forhold til naturen siden antikkens tenkere og fram til i dag (80-tallet, før monstermastene). Verd å lese (gjør seg best utendørs i en sovepose under en åpen himmel)

    Jeg gikk på Naturforvaltning og Friluftslivstudie i Bø i Telemark. Vi hadde mye ‘Økosofi’ på timeplanen og alternative vinklinger på fagstoffet. Blant annet med gjesteforelesninger av Sigmund Kvaløy, Arne Ness osv. Telemark sin stor sønn – Arne Vinje var hovedforeleser i Økofilosofistudiet.

    Fin tid og fin bok .. 🙂

  2. Lars sier:

    Takk for kommentar Atle!

    Hegges bok er lest, men det er noen år siden nå. Har såvidt fått oppleve Kvaløy og Næss, men Arne Vinje var ukjent. Har han utgitt noe?

  3. Undrende Ben. sier:

    Begynner og undres over dine tanker rundt kreasjonisme siden du setter oss i en slik nærhet til naturen.. Er forøvrig helt enig, men dette har ført meg i retning av deisme.. Hva tenker du om dette? Mvh. Ben.

  4. Lars sier:

    Ble litt usikker på begrepene her, men har lest meg litt opp på kreasjonisme:
    «Kreasjonisme (av latin creatio som betyr «skapelse») er det filosofiske syn at verden og livet på jorda er blitt skapt av en guddommelig makt gjennom én eller flere særskilte skapelseshandlinger. Kreasjonister benekter vanligvis at alle organismer kan føres tilbake til ett felles utviklingsmessig opphav, hvilket står i motsetning til den vitenskapelige evolusjonsteorien.»

    Og deisme:
    «Deisme er en filosofi som hevder at det finnes en gud som har skapt alt, som er handlende og personlig, men han styrer ikke verden eller åpenbarer seg.»

    Begge hentet fra Wikipedia.org

    Jeg er ikke så vant med å bruke disse begrepene, men skrev litt om panenteisme i en oppgave i Bø i 2003. Wikipedia.org skriver dette om panenteisme:

    «Panenteisme er tanken om at Gud gjennomtrenger alt, men selv ikke er identisk med det, idet Gud er transcendent..»

    Jeg ville vel satt inn en «også er transcendent» på slutten. I kvekersk kristendom snakkes det jo om «det av Gud» i mennesket/natur osv. Så jeg mener at det er noe av Gud i mennesker og natur, men at Gud også er mer (transcendent) enn dette. Vet ikke helt hvor dette plasserer seg i forhold til kreasjonisme/deisme. Du kan kanskje komme med noe input her?

  5. Undrende Ben. sier:

    For meg virker det som dette med kreasjonisme, som blant konservative kristne fremdeles blir fremholdt, er med og påvirker vår utarming av vår lille klode. Tanken om at vi er noe større enn den naturen vi tilhører og tildels forutsielsen av vår undergang i Johannes åpenbaring, finner jeg foruroligende og som trolig en grunn til det stilltiende samtykket til raseringen av natur som foregår i store deler av verden. (Her må jeg tilføye min religionsskepsis.)
    Spinozas panteisme er en flott forestilling, men jeg må undre over hvor Gud eventuelt er i sammenligningen rovdyr/byttedyr f.eks.?
    Selv finner jeg mye av det jeg vil kalle tilstedeværelse nettopp i naturen og i det utrolige samspillet som fremvises. Undringen over livet som tvinger seg på og vil opp, frem, skaper for meg grunnlaget for tro.. Kongepingvinenes vandring i Antarktis, Marihønenes årlige sammenkomst i Syd-Amerika og trekkfuglene er som noe underliggende uforstålig som vi mennesker kanskje en gang var en større del av..?
    Tror Næss sine tanker om dypøkologi kunne bevege seg i disse baner.. Har lest en god del av hans litteratur og hans 2084-utopi sier jo endel om sinnelaget til denne utrolige mannen.
    Må vel nesten også nevne en liten fascinasjon for filmen Avatar hvor den Hollywood-malte dypøkologien til slutt vinner.. Utopisk vakker vil jeg si. Hvilke krefter som kan klare å skape en levedyktig jord uten de 2% med årlig vekst i BNP gjenstår å se.? Næss skrev vel også endel om levestandard som mer enn materiell verdi og antydet vel også at det må til en verdiendring..? Hva tenker du om dette?
    Mvh. Ben.

  6. Undrende Ben. sier:

    Så teksten din om Axel Jensens, Ikaros forresten.. Glimrende bok og er vel på et vis en reise i menneskesinnet??
    Har et bokforslag: «Markedets makt over sinnene» av Bent Sofus Tranøy.
    Mvh. Ben.

  7. Lars sier:

    Synes det er fint det du skriver om tilstedeværelsen i naturen. Senest under Protestfestivalen ble Gud beskrevet som «væren» av en prost fra Lillesand. Jeg synes både væren, stillhet og kjærlighet er fine begreper på Gud.
    Slik du beskriver kreasjonismen, så er jeg definitivt ikke på det laget!
    Næss sin 2084-utopi har jeg ikke lest (tror jeg). Har du noen ref her?
    Vekst som mål er på hell – en kan ikke ha uendelig vekst i et lukket system. Dette kommer til syne først på energiområdet, og jeg tipper 5-10 år er det som skal til før det blir veldig synlig…
    Næss skrev at vi må søke samme eller høyere livskvalitet med lavere levestandard. Dette er også grunnen til at kona og jeg startet Reduksjonspartiet som en adhoc-aksjon i 2009 (se http://www.reduksjonspartiet.no). Her er jeg helt på linje med Næss, og synes jeg har klart å praktisere det litt også.
    Ellers fant jeg ikke helt tonen i boka til Jensen, men er enig i at boka til Tranøy er en slager! 🙂

  8. Lars sier:

    I går fikk jeg også en SMS fra en som leste boka til Hessen: Natur – hva skal vi med den? Denne har jeg jo lest før, og jammen har jeg ikke blogget litt om den også. Den kan også være et fint matfat for denne oppføringen:
    http://www.homoludens.no/2009/08/10/natur-hva-skal-vi-med-den-2/

  9. Undrende Ben. sier:

    Takk for hyggelig svar. Utopien 2084 er å finne i boken Livsviktig: http://www.bokklubben.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=1825286&rom=AK
    Utdragene du viste fra boken til Hessen var det snert i. Denne må jeg få med meg..
    Mvh. Ben.

  10. Lars sier:

    Takk for kjapt svar – da tar jeg en tur innom biblioteket med en gang!
    Hessen er en fin tur – og særdeles kunnskapsrik!
    Hvis du er i gang med norsk samfunnsdebatt, så kan jeg også anbefale Ryggvik og «Til siste dråpe» – om oljeeventyret i Norge.

    Væren i natur – natur som væren. Hva er liv? Det er jo ikke lenger liv når regenereringen slutter, men på lang sikt blir jo et bord igjen et tre, og et fjell atter et fjell. Dette er ikke enkle spørsmål.

    Googlet litt, og denne kan være av interesse:
    http://www.uio.no/forskning/tverrfak/kultrans/omrader/naturen/ (fra UiO)

    Ligger også slides fra Anette Bischoff her, som også inneholder spørsmålet «Hva er natur?»
    http://www.fylkesmannen.no/Anette_Bischoff_uZV1Ww75212ff.ppt.file

  11. Undrende Ben. sier:

    Hm.? Ja, hva er liv? Fra et naturvitenskaplig perspektiv er det jo rimelig greie forklaringer… Bevissthet, nervesystemer, selvoppholdesesdrift, «innestengt energi» (E=mc i annen.) Som en nedadgående kurve..? Men om man tenker menneske, blir spørsmålet altfor subjektivt.. Hm.?
    Hva er kunst? Hvorfor skal vi inn i et rom og beskue noe som kunne gitt positive refleksjoner ute i det virkelige liv?
    Takk for linker. Interresante perspektiver..
    Mvh. Ben.

  12. Lars sier:

    Jeg skal fundere litt mer over dette, og se nærmere til boka til Hessen!

  13. Undrende Ben. sier:

    Måtte vel ha byttet ut «innestengt energi» med regenerering for å holde det innenfor biologien..
    Mvh. Ben.

  14. Tilbaketråkk: Vern gjennom bruk | homo ludens

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.