I går var det nasjonal sørgedag, og nesten en mnd siden terrorangrepene. Flaggene hang på halv stang i hele Kristiansand:
Jeg var på gudstjeneste i Oddernes kirke. Der handlet en del av prekenen om det ondes problem. Hvordan kan en slik terroraksjon skje hvis Gud er allmektig? Presten Lauvland snudde om på det, og fortalte om all godheten som har kommet i etterkant. Hvor kommer den fra? Finnes det også “det godes problem”? Uansett problemstilling her er det ting som ikke går opp, og det er viktig med ydmykhet og undring uansett gudsforhold.
I dag tidlig fant jeg følgende statusoppdatering fra Inger Marie fra prestegarden.no på FB:
Min manglende evne til å nå en fullstendig uavhengighet viser meg daglig menneskets storhet. Følgelig kan jeg i dypet av min svakhet verdsette den gaven som består i den annens tilstedeværelse.
Sitatet er fra Alexandre Jollien.
