Synspunkt: Anarkiet til sjøs

I dagens regnvær har jeg jobbet med et synspunkt til Fædrelandsvennen, men tar gjerne tilbakemeldinger før jeg sender det over. Her er det i fulltekst, og jeg sender det i morgen tidlig.

Anarkiet til sjøs

Sommeren er i full gang, og flere tragiske dødsulykker er fasit så langt. Kan noe gjøres? I min jobb som hetidspadler bruker jeg mange timer på sjøen i løpet av et år, og her er noen av mine tanker om hvilke løsninger som kunne gitt resultater.

Fart er det første som slår meg når jeg ser for meg sjøen nå i sommermånedene. Folk kjører som om de har stjålet både båten og bensinen. Mulig det er fordi de har liten tid, men jeg er mest tilbøyelig til å tro at de har for mye penger. En fartsbegrensning må komme, men dette ble prøvd i 2003 også. Da holdt forskriften i 3 uker. Da var begrensningen 5 knop 50 meter fra land. Nå er det forslag om 5 knopp 100 meter fra land. Jeg tror det ikke før jeg ser det, men det er lov å håpe! Det trengs en minister med rak rygg for å takle den stormen…

Det er i alle fall rimelig håpløst sånn det er nå – at kommunene skal innføre fartsbegrensninger. De vil jo variere fra kommune til kommune, og i Kristiansand blir ikke de tidsbegrensede fartsgrensene skiltet engang. Forbi Dvergsnestangen er det 62 meter fra land til holme, og da er det 5 knop fra 1. mai. Havnevesenet i Kristiansand har som prinsipp at de ikke skilder sånne soner. Nå er det mange andre kommuner langs kysten som klarer å skrive på en dato på skiltet, så hvorfor skal det være så vanskelig i Kristiansand? På det aktuelle stedet kjører 99% av båtene over 5 knop.

Etter å ha tatt kontakt med politiet om dette, så henviser de til Havnevesenet. Havnevesenet henviser til politiet og sine prinsipper. Når en deler ansvaret på to, så blir det som kjent 1% til hver, og da er sannsynligheten for at det skjer noe liten. Helt til ulykken er et faktum. Brev er i alle fall journalført hos Havnevesenet angående Dvergsnestangen, slik at de ikke kan komme i ettertid med: «Dette var vi ikke klar over.»

I år har det også kommet mange vannscootere på sjøen. En debatt om lovlighet eller ikke er egentlig en avsporing – problemet er farten. De aller fleste på vannscooter kjører altfor fort – også i 5 knopssonene. Derfor kan god saken bare ligge hos ESA, og så kunne politiet gjort en innsats i forhold til farten. Jeg har selv opplevd å bli brukt som rundingsbøye av vannscootere i høy fart, og det er ikke hyggelig. Heller ikke at de bruker padlere som slalåmbøyer i 5 knopssone slik Fædrelandsvennen skrev om tidligere i sommer.

Innføring av obligatorisk båtførersertifikat kunne vært et bra tiltak, men så klarte de å sette vilkår som rammer helt feil aldersgrupper. Dermed tar det nesten en generasjon før vi er der. Ved innføring burde det vært obligatorisk for menn mellom 30-50 år, og så kunne en utvidet etterhvert.

Etter båtulykkene som har vært, har påbud om (rednings)vest kommet. I kajakk har vi regelen – «Padle gjerne naken, men bruk alltid vest», mens i båt er det ikke helt sånn. Der er det dessverre større sannsynlighet å påtreffe båtførere med ølboks i høyre hånd enn vest på kroppen. For å få opp vestbruken må det bli like naturlig som å bruke bilbelte. Kanskje kul design og kampanjer kan gå hånd i hånd?

Promille er en stadig tilbakevendende faktor ved ulykker til sjøs. Kroppen blir fortere nedkjølt ved promille, og balanse og vurderingsevne blir dårligere. Derfor er ikke dette et stort problem i kajakk. I båt er det derimot et stort problem. Visstnok har det alltid vært tradisjon med en viss styrepromille, og dette er et spørsmål få politikere tør å røre. En politiker på FB foreslo alkokutt i mørke, men da legitimerer hun samtidig alkoholbruk på sjøen om dagen. Jeg tror det mest ryddige hadde vært å få samme regler som på vei.

Når den gamle kulturen med sjekte og toppfart på 5 knop møter nyrike med null erfaring sier det seg selv at vi får nye utfordringer. Kulturen med å hjelpe folk i nød er i stor endring. Jeg har opplevd å måtte taue folk med kajakken flere ganger, fordi ingen andre båter stoppet. Det høres kanskje litt latterlig ut, men hadde ikke skjedd for 30 år siden.

Det skrikes på synlig politi – og som starten på en kulturendring kan det være riktig. Men, det er ingen løsning! Politiet prioriterer ikke sjøen, og slik det er lagt opp i dag står de helt fritt til det. Jeg synes vi burde ta et løft – og gi politiet pengene de tar inn i bøter i for eksempel 3 år. Flere steder i skjærgården kunne de bare klippet inn tusener på tusener hver dag… Nå skal jo disse pengene tilfalle fellesskapet, og det er generelt en dårlig løsning å øremerke dem til de samme som tar de inn. De vil ofte da bli svært ivrige i tjenesten, men det er jo det vi vil! Med en tidsavgrensning på 3 år kunne vi sett om tiltaket hadde ønsket effekt.

I helsevesenet gjøres dette daglig, uten at noen stiller prinsipielle spørsmål. Der heter det «innsatsstyrt finansiering» (ISF), og går i praksis ut på det samme. At du får mer penger ved å sette inn mer ressurser.

Summa summarum handler det om å redde liv. Likevel er det snakk om penger og budsjetter. Livet er blitt et produkt som puttes inn i nytte-kostanalyser. Men, liv regnes ikke i antall – det regnes alltid i entall!

Fra mitt utsiktpunkt i kajakken trøster jeg meg med at dette rabalderet bare varer 5-6 uker hver sommer, og at vi padlere har havet for oss selv resten av året. Faktisk er det slik at sjøen er et paradis i kajakk i desember og januar. Da er stillheten og lyset helt magisk.

En annen trøst er at lykken er omvendt proporsjonal med farkostens knop og fot.

Lars Verket
padlosof

Om Lars

Jeg bor i Kristiansand, og lever av havpadling. Mer info om meg og firmaet på www.digital-info.no
Dette innlegget ble publisert i Padling, Samfunn. Bokmerk permalenken.

12 kommentarer til Synspunkt: Anarkiet til sjøs

  1. Hei Lars, og takk for ditt engasjement!

    Det eneste jeg savner i innlegget ditt er en vinkling som går på et økende problem og problemets evt løsning.
    – Jeg tenker på at hvemsomhelst kan føre hvasomhelst av doninger uten noen som helst opplæring. Min tilårskomne far på over 80 uten noen som helst annen fartstid en sin gamle kano da han var ung, kan faktisk kjøpe seg en diger skute bare den er innenfor minstemålene og dra på tokt i skjærgården. Dette er et økende problem. Jeg ser så altfor ofte mennesker i altfor stor og rask båt med de utfordringer det kan medføre for omkringliggende trafikk. På vegen er det differensierte sertifikater på tohjulinger. Mopedførerbevis, lett motorsykkel, motorsykkel. Jeg savner en tilsvarende vinkling til sjøss også.

    Til sist vil jeg takke deg for den inspirasjonen du har vært og er. Jeg kjøpte kajakk takket være deg. Fortsatt god sommer!

  2. Lars sier:

    Tusen takk for en god tilbakemelding – skal prøve å få innarbeidet dette.
    Ekstra tusen takk for siste avsnitt! Ønsker deg gode turer i skjærgården!

  3. Sindre Oftebro sier:

    Flott innlegg. Det kan helt klart ha uheldige konsekvenser ved å gjøre bøtelegging lønnsomt. Men prinsippet om at lovbryter betaler og ikke felleskassa må da klinge godt hos folk. Jo høyere bøter hvor mindre må jeg betale i skatt, evt. mer rumpevask får jeg på gamlehjemmet.

  4. Svein sier:

    Helt enig. Padler ikke selv, men er ofte ute i sjekta. Hekksjøgeneralene tar lite hensyn så her må det kraftig lut til. Stå på!

  5. Harald Verket sier:

    Synes dette var veldig bra Lars. Kjernen for å få gjort noe på sikt med dette er nok politikerne – og de ønsker/tør ikke å gjøre noe. Hørte bl.a. Trond Giske (trodde egentlig ikke han hadde ansvar for ferdsel på sjøen) – (hvilket departement er egentlig ansvarlig for dette området?) – han ønsket tydeligvis ikke å gjøre annet enn å oppfordre folk til ansvarlighet på sjøen…ha, ha…
    Etter min menig må det innføres samme regler på sjøen som på vei. Når det gjelder bøter er jeg enig med deg – la politiet beholde dem slik at de kan utvide sin virksomhet – og differensier bøtene etter inntekten til den som blir tatt på lik linje med promillekjøring. En bot på f.eks. 1500.- kr. er jo lommerusk for endel av de rike som freser rundt.
    Ha forøvrig en god Korsvei-samling.

  6. Rune B sier:

    Du har mange gode poenger, Lars!
    For min del, som padler, seiler, skikjører, friluftslivslærer og mye annet, så mener jeg mye her handler om kunnskap. Det samme som skjer på sjøen om dagen, ser vi i fjellet vinterstid. Folk med for lite kunnskap og respekt ferdes i miljøer de ikke har forutsetninger for å mestre. Enten man blir tatt av skred(fordi man dreit i skredfaren) eller kjører i 40 knop på et skjær som står på kartet, er man ene og alene ansvarlig for sin egen ulykke. Det hjelper ikke med påbud om vest, lavere fartsgrenser eller lavere alkogrense.
    Kanskje jeg er for enkel, men jeg tror kunnskap er veien å gå. Kunnskap avler forståelse, noe som igjen vil komme alle til gode enten på sjøen eller i fjellet. Vi ville sluppet en mengde tragiske ulykker og dyre redningsaksjoner.
    Antakelig ville mer kunnskap gitt en bonus for padlere og andre «myke trafikanter», i form av mer forståelse og gjensidig respekt.

    Jammen om jeg vet, og kanskje jeg er naiv?
    Jeg er uansett spent på fortsettelsen av debattene i avisene!

  7. Hans Eirik Aarek sier:

    Bra artikkel som synes å dekke det meste og som det er viktig at mange leser.
    Jeg har bare en liten kommentar: Er det sikkert at alle nyrike er hensynsløse, det kunne jo hende at du traff en som var omsorgsfull og viste sjøvett? Kanskje det er bedre å bruke nykommere med liten erfaring på sjøen eller noe liknende. Jeg er ikke så glad i kategoriseringer, for det finnes alltid unntak.

  8. Lars sier:

    Takk for alle kommentarer. Både her på FB. Den endelige versjonen ble slik:

    Anarkiet til sjøs

    Sommeren er i full gang, og flere tragiske dødsulykker er fasit så langt. Kan noe gjøres? I min jobb som hetidspadler bruker jeg mange timer på sjøen i løpet av et år, og her er noen av mine tanker om hvilke løsninger som kunne gitt resultater.

    Fart er det første som slår meg når jeg ser for meg sjøen nå i sommermånedene. Folk kjører som om de har stjålet både båten og bensinen. Mulig det er fordi de har liten tid, men jeg er mest tilbøyelig til å tro at de har for mye penger. En fartsbegrensning må komme, men dette ble prøvd i 2003 også. Da holdt forskriften i 3 uker. Da var begrensningen 5 knop 50 meter fra land. Nå er det forslag om 5 knopp 100 meter fra land. Jeg tror det ikke før jeg ser det, men det er lov å håpe! Det trengs en minister med rak rygg for å takle den stormen…

    Det er i alle fall rimelig håpløst sånn det er nå – at kommunene skal innføre fartsbegrensninger. De vil jo variere fra kommune til kommune, og i Kristiansand blir ikke de tidsbegrensede fartsgrensene skiltet engang. Forbi Dvergsnestangen er det 62 meter fra land til holme, og da er det 5 knop fra 1. mai. Havnevesenet i Kristiansand har som prinsipp at de ikke skilter slike soner. Nå er det mange andre kommuner langs kysten som klarer å skrive på en dato på skiltet, så hvorfor skal det være så vanskelig i Kristiansand? På det aktuelle stedet kjører 99% av båtene over 5 knop.

    Etter å ha tatt kontakt med politiet om dette, så henviser de til Havnevesenet. Havnevesenet henviser til politiet og sine prinsipper. Når en deler ansvaret på to, så blir det som kjent 1% til hver, og da er sannsynligheten for at det skjer noe liten. Helt til ulykken er et faktum. Brev er i alle fall journalført hos Havnevesenet angående Dvergsnestangen, slik at de ikke kan komme i ettertid med: «Dette var vi ikke klar over.»

    I år har det også kommet mange vannscootere på sjøen. En debatt om lovlighet eller ikke er egentlig en avsporing – problemet er farten. De aller fleste på vannscooter kjører altfor fort – også i 5 knopssonene. Derfor kan god saken bare ligge hos ESA, og så kunne politiet gjort en innsats i forhold til farten. Jeg har selv opplevd å bli brukt som rundingsbøye av vannscootere i høy fart, og det er ikke hyggelig. Heller ikke at de bruker padlere som slalåmbøyer i 5 knopssone slik Fædrelandsvennen skrev om tidligere i sommer.

    Innføring av obligatorisk båtførersertifikat kunne vært et bra tiltak, men så klarte de å sette vilkår som rammer helt feil aldersgrupper. Dermed tar det nesten en generasjon før vi er der. Ved innføring burde det vært obligatorisk for menn mellom 30-50 år, og så kunne en utvidet etterhvert. Det hadde vært å begynne i riktig ende…

    Så er det generelt dette med sertifikater. Hvis du ikke rammes av båtførerprøven, så kan du kjøre båt opptil «Røkke-nivå» før det kommer krav til sertifikat. Vi ser nå at hurtiggående båter er livsfarlige uten kompetanse, og en sertifisering bør utredes. I dag kan en 40-åring kjøpe en 35fots RIB med 1000hk hvis han har råd eller banken er dum nok. Helt uten krav til sertifikat.

    Etter båtulykkene som har vært, har påbud om (rednings)vest kommet. I kajakk har vi regelen – «Padle gjerne naken, men bruk alltid vest», mens i båt er det ikke helt sånn. Der er det dessverre større sannsynlighet å påtreffe båtførere med ølboks i høyre hånd enn vest på kroppen. For å få opp vestbruken må det bli like naturlig som å bruke bilbelte. Kanskje kul design og kampanjer kan gå hånd i hånd?

    Promille er en stadig tilbakevendende faktor ved ulykker til sjøs. Kroppen blir fortere nedkjølt ved promille, og balanse og vurderingsevne blir dårligere. Derfor er ikke dette et stort problem i kajakk. I båt er det derimot et stort problem. Visstnok har det alltid vært tradisjon med en viss styrepromille, og dette er et spørsmål få politikere tør å røre. En politiker på FB foreslo alkokutt i mørke, men da legitimerer hun samtidig alkoholbruk på sjøen om dagen. Jeg tror det mest ryddige hadde vært å få samme regler som på vei.

    Når den gamle kulturen med sjekte og toppfart på 5 knop møter nykommere og/eller nyrike med null erfaring sier det seg selv at vi får nye utfordringer. Kulturen med å hjelpe folk i nød er i stor endring. Jeg har opplevd å måtte taue folk med kajakken flere ganger, fordi ingen andre båter stoppet. Det høres kanskje litt latterlig ut, men hadde ikke skjedd for 30 år siden.

    Det skrikes på synlig politi – og som starten på en kulturendring kan det være riktig. Men, det er ingen løsning! Politiet prioriterer ikke sjøen, og slik det er lagt opp i dag står de helt fritt til det. Jeg synes vi burde ta et løft – og gi politiet pengene de tar inn i bøter i for eksempel 3 år. Flere steder i skjærgården kunne de bare klippet inn tusener på tusener hver dag… Nå skal jo disse pengene tilfalle fellesskapet, og det er generelt en dårlig løsning å øremerke dem til de samme som tar de inn. Da blir de ofte svært ivrige i tjenesten, men det er jo det vi vil! Med en tidsavgrensning på 3 år kunne vi sett om tiltaket hadde ønsket effekt.

    I helsevesenet gjøres dette daglig, uten at noen stiller prinsipielle spørsmål. Der heter det «innsatsstyrt finansiering» (ISF), og går i praksis ut på det samme. At du får mer penger ved å sette inn mer ressurser.

    Summa summarum handler det om å redde liv. Og at hver og en av oss har et ansvar. For oss selv og for hverandre. Likevel er det mye rop om penger og budsjetter. Livet er blitt et produkt som puttes inn i nytte-kostanalyser. Men, liv regnes ikke i antall – det regnes alltid i entall!

    Fra mitt perspektiv fra kajakken trøster jeg meg med at dette rabalderet bare varer 5-6 uker hver sommer, og at vi padlere har havet for oss selv resten av året. Faktisk er det slik at sjøen er et paradis i kajakk i desember og januar. Da er stillheten og lyset helt magisk.

    En annen trøst er at lykken er omvendt proporsjonal med farkostens knop og fot.

    Lars Verket
    padlosof

  9. Knegg knegg sier:

    Selv om jeg er enig i at det trengs kraftige restriksjoner, syns jeg også at dette poenget fortjener anerkjennelse: Ulykkene på sjøen er i mye mindre grad kollisjoner enn vegtrafikk-ulykker.

    Bør man innføre restriksjoner på andre farlige aktiviteter? Det har man vært forsiktig med på felt som fjellgåing, rusmiddelbruk, bilkjøring på bane, basehopping og helsefarlig opptreden generelt. Ulykker på alle disse feltene har også store konsekvenser for andre enn risikotakerne. Blant annet betaler vi for dem gjennom velferdssystemet vårt. Men prinsippet om at hver er ansvarlig for eget liv er viktig. Ikke viktig for majoriteten kanhende, men det viktigste av alt for mange mennesker.

    De voksne og ungdommene som har vært passasjerer i disse siste båtulykkene har selv unnlatt å begrense føreren og burde ikke klagd på følgene av sin manglende handling. De kan ikke uansett, for de lever ikke.

    Jeg har et ekstremt synspunkt: å være mot all motorbåttrafikk i friluftssammenheng som ikke omfatter fiske og jakt. Min begrunnelse er ikke at det er farlig for dem som sitter på. Eller at det er farlig for oss i andre farkoster, for det er det neppe dersom man undersøker statistikken. Den er at derimot at vi har bedre bruk for endelige energiressurser, at dette forurenser mer enn gevinsten kan forsvare, og at bølger, risiko (om enn minimal) og bråk ødelegger for oss andres mer fornuftige bruk av sjøen.

  10. Hans Eirik Aarek sier:

    Bra! Gleder meg til å se den på trykk!

  11. Hans Petter sier:

    På bloggen sin ( http://www.finnerikvinje.no/blog/ ) argumenterer språkprofessor Finn-Erik Vinje for de samme verdiene som Lars mht støy og motorisert ferdsel på fjorden. 17. juli hadde han et innlegg med titell «Et tilbud til Jøran Kallmyr, byråd i Oslo». Den nevnte FrP byråden hadde nettopp fått god spalteplass i Aftenposten der han argumenterte for mere action på fjorden ! Det skjer for lite der ! Tilbudet fra Finn-Erik er en rotur blant øyene i Bærum en fin sommerdag.

    I en av kommentarene til innlegget nevnes et leserinnlegg i Aftenposten med titellen «Gi oss skjærgården tilbake». Det er skrevet av en padler fra Drammen, Ove Bengt Berg. Det ble trykket 17. juli, men er desverre ikke i nettutgaven. Han skriver blant annet «Siviliserte samfunn har regulert slik trafikk på land. Men under slagord som “Sjøen for alle” har de mest vulgære av oss fått etablere en anarkistisk oase med støyende fart i alkoholrus, der det ikke er plass til andre enn dem selv.»

    En sen kveld for noen dager siden padlet jeg en tur nær land mellom Åsgårdstrand og Horten. Jeg måtte krysse innseilingen til havna i Åsgårdstrand, hvor noen gutter lekte seg i passbåter. En kom rett imot meg. Båten planet dårlig; jeg så inn i bunnen av båten som nærmet seg raskt, uten øyekontakt med gutten som styrte. Noen ganger hadde han kurs bak meg, noen ganger foran meg. Han sakket ned i tide. Sinne er en vanlig reaksjon etter redsel, og jeg lot det verbalt få fritt utløp mot gutten, så jeg nesten angret meg etterpå. Håper at han forsto at det var kjøringen hans jeg var sint på, og ikke han som person. Han kan jo ikke klandres for at systemet er som det er. Det er folk som den nevnte FrP byråden som burde fått føle sinnet mitt.

  12. Lars sier:

    Da sto det på trykk i dag! 🙂
    Fant dessverre ikke noen link på nett – og det er jo en del annet som skjer i dag….

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.