Minister mot sin tid

I går hadde Arne Johan Vetlesen en fantastisk bra kronikk i Klassekampen med denne tittelen. Heldigvis er det ikke bare jeg som har reagert på Ola Borten Moe om dagen (se blogginnlegget «Om å løfte folk ut av fattigdom«). Vetlesen avkler Borten Moe fullstendig (i mine øyne), og i denne oppføringen har jeg lagt inn avslutningen av kronnikken.

Den går sånn:

… Borten Moe og Lund (sjefen i Statoil) utgår fra et bestemt premiss: verdens behov for energi, skitten som rein, øker eksplosivt for tiden. Da må energilandet Norge stille opp: tilby der det er etterspørsel. Og om ikke vi gjør det, gjør andre det, enda skitnere.
Logikken tilsvarer Eichmann-resonnementet: Hvis ikke jeg, så noen andre. Lærdommen er: Noen bestillinger er slik at man ikke stiller opp på dem. Siden «tilbudet» setter kloden i fare, må etterspørselen det er svaret på endres: det må ned. Ellers går det ikke i hop, verken lokalt eller globalt. Norge som foregangsland? Begynn i enden som monner: senk etterspørselen, og tilby mindre. Alt annet er skinnløsninger, distraksjoner og selvbedrag – tap av tid, forverring av problemet. Dagens Norge, legemliggjort av ministeren.

Dette er kraftig kost, og jeg er rimelig sikker på at både Statoil og Borten Moe gjerne vil forbigå dette i stillhet…

Om Lars

Jeg bor i Kristiansand, og lever av havpadling. Mer info om meg og firmaet på www.digital-info.no
Dette innlegget ble publisert i Samfunn. Bokmerk permalenken.

15 kommentarer til Minister mot sin tid

  1. Jannik Lindbæk jr sier:

    Hei igjen,

    #energidebatten bringer fram ulike syn, gir utveksling av kunnskap og øker bevisstheten om dilemmaet: verden trenger mer energi samtidig som kloden ikke vil tåle dagens energimix. Det er ikke nytt at det er ulike syn på premissene, det må også være en del av debatten. Ser du fortsatt tenker at Norge skal trekke seg ut av fossilt ensidig, og det ser ut til at du legger til at det er det eneste etisk forsvarlige.

    Ved å trekke oss ensidig fra fossil forsyning kan vi kanskje kvitte oss med et brysomt ansvar for et brysomt dilemma. Men den globale utfordringen vil bestå, uten oss. Jeg tror vi har noe å bidra med. Både når det gjelder å forbedre dagens forsyning, og når det gjelder omdanningen av verdens energissystem.

    Jeg respekterer at du ser det annerledes. Håper på fortsatt god debatt om både premisser og løsninger.

    God tur. Nyt vannet.

    Jannik

  2. Lars sier:

    Hei Jannik – velkommen tilbake fra ferie!

    Selv om vi har litt ulike syn, så er de ikke HELT forskjellige. Både du og jeg er enige om at verden ikke tåler dagens energimix. Det vi ikke er helt enige er følgende: Verden trenger mer energi. Jeg tror ikke dette er noe som er gudegitt – vi kan bestemme oss for å bruke energien vi produserer i dag på en mye bedre og effektiv måte!

    Jeg mener fortsatt at Norge ensidig burde starte en KONTROLLERT nedtrapping av sin produksjon. Dette er jeg heldigvis ikke helt alene om:
    http://www.homoludens.no/2011/07/17/ut-av-oljetaka/
    Nå er det vel også slik at selv med alle de utbygginger som er foreslått på norsk sokkel, så vil fremdeles oljeproduksjonen falle (jfr OLF)

    Dette er ikke bare et etisk spørsmål, men et eksistensielt.

    Så er vi også enige om at dere (Statoil) har noe å bidra med. Jeg har før vært inne på dette med at oljeindustrien både er problemet og løsningen på klimautfordringen. Kjernen til problemet ligger jo i at olje kaster mer av seg enn fornybart, og da sier det seg selv at overgangen ikke går så raskt som den burde.

    Jeg er også glad for at du respekterer mitt syn, og jeg håper du oppfatter meg på samme måte. Vi har to grunnleggende forskjellige utsiktspunkter på energisituasjone. Statoil har ansvar for sine aksjonærer, jeg som undrende borger og padlosof føler et ansvar for kloden og fremtidige generasjoner. Dermed står vi overfor det som Arne Næss kalte dype og grunne løsninger. Slår du deg i hodet med en hammer kan du velge å ta på hjelm (grunn løsning) eller slutte å slå (dyp løsning). Jeg tror dette er et godt bilde på den overgangen vi står overfor. Å ta på hjelm er det samme som å ta ut siste dråpe – både her hjemme og ute. I arktis og ned til 10.000 meter. Det vil ikke kloden tåle. Å slutte og slå vil være å starte overgangen til fornybart med mye større kraft enn vi ser i dag!

    Jeg har jo forstått at Statoil vil føye seg etter politikerne, men fra mitt perspektiv i kajakken ser det mer ut som om politikerne føyer seg etter Statoil. Kanskje Statoil kunne være med på å presse Jens til å endre navn på departementet fra Olje- og Energidepartementet til Energidepartementet? Det sier jo noe om de politiske prioriteringene det også.

    Som en digresjon kan jeg jo opplyse om at jeg nyter vannet her i Bamble. Oljesølet er nå borte sett fra kajakken, mens jeg er litt usikker på hva biologene mener. Nå er ikke dette en del av denne debatten, men sier noe om at oljen er overalt – i kajakken, årene og på uønskede steder i miljøet.

  3. Knegg knegg sier:

    Vi har for lengst startet en ukontrollert nedtrapping av «produksjonen» på norsk sokkel, Lars. Det kontrollerte uttaket ble forlatt som politikk en gang på åttitallet, det er ikke særlig fruktbart å diskutere hvorfor. Om en generasjon er kanskje alle enige i at det var feil. La oss ikke håpe det.

    Valget vi har i dag er mellom å utvinne restene på en økonomisk og minst mulig skadelig måte eller ikke. Installasjonene vi har i dag ruster bort, viljen og kompetansen til å gjøre det på en sikker måte forvitrer dessverre også. Installasjonene i Nordsjøen ble konstruert for en levetid på bare tjue år. Statoil har gjort store investeringer i å forlenge levetiden på de eksisterende oljefeltene, Gassco holder gassledningene i topp stand. Dette er en miljøvennlig investering all den tid alternativet ikke er å la oljen ligge til evig tid.

    Du har ikke gitt noen begrunnelse for hvorfor det er smart å bygge ny infrastruktur etter at den gamle har forvitret. Og jeg tror du ville slite dersom du prøvde. Er ditt egentlige håp at disse tvilsomme ressursene aldri skal bli utvunnet? I så fall ville det være sympatisk å argumentere direkte for det. Nedtrappingen er altså i full gang, som vår venn Jan Herdal på oljekrisa.no ser ut til å glede seg over å konstantere.

    Et irriterende spørsmål og et temmelig filosofisk ett, men et som en padlosof kanskje vil svare på: Har industriell sivilisasjon vært et feilgrep fra de første spinnemaskinene, såpefabrikkene og traktorene? Det ble jo ganske tidlig til en situasjon som ikke kunne opprettholdes i det uendelige.

  4. Jannik sier:

    Hei

    Ja vi er enige om at vi står overfor et eksistensielt dilemma. Ikke bare for vår svært priviligerte eksistens, men eksistensen for de 1,5 mrd mennesker som ikke har tilgang til energi i en form som understøtter deres utvikling og vei ut av fattigdom. Olje og gass vil spille en rolle. Spørsmålet er hvordan vi sikrer en bærekraftig mix med andre energiformer.

    Jeg tror en ensidig nedtrapping av norsk produksjon vil være et alvorlig feilgrep. Gitt at olje og gass fortsatt vil spille en viktig rolle, handler det om hvordan det kan  legges til rette for at det kan skje innenfor rammen av bærekraft. Vår erfaring, innovasjonskraft og teknologiutvikling gjør oss til en bidragsyter. Jeg mener at en ensidig nedtrapping av produkjon fra norsk sokkel represnterer den hjelmen du refererer til. Det er den grunne løsningen. Den vil skåne oss for ansvar for verdens brysomme energirealiteter, men det gir oss ingen rolle i å skape den den dypere løsningen – den som skal sikre bærekraftig utnyttelse av fossile forekomster, både til energibruk og petrokjemisk industri (ja, kajakken).

    Jeg tror den dypere løsningen for hvordan vi kan skape en bærekraftig energimiks vokser fram. Gjennom et bredt spekter av både politiske virkemidler og teknologiske løsninger vil effektiv produksjon av fossilt, energieffektivisering, CCS og hele spekteret av fornybar samlet gi svar.

    Du påpeker at fornybar fortrenges av fossilt, fordi fornybart ikke kan konkurrere. Vi jobber målrettet for å bruke vår kjernekompetanse til å utvikle offshore vind som kan konkurrere. Og gradvis vil offshore vind spille sammen med gass i å sikre både forsyningssikkerhet og lavere utslipp. Vi ser det samme i bilindustrien, der hybridløsninger halverer forbruket osv.

    Du er inne på at Statoil er et børsnotert selskap som skal tjene penger, og det er et viktig premiss i denne debatten. Statoil har et mandat fra eierne, og Statoil skal utøve dette på en måte som tjener aksjonærenes interesser i vid forstand. Det er myndighetene som fastsetter rammebetingelsene for vår aktivitet, og de utøver direkte  innflytelse gjennom eierskapet. Rolledelingen er klar. Vår innsats drives i flomlys, og vi inviterer også til debatt om hvordan det store dilemma vi står overfor kan løses. Vi vil være en del løsningen, selv om vi også er en del av problemet.

    La oss diskutere de dype løsningene. Hva må til?

    Nå tar jeg meg en padletur rundt Skåtøy, eller i hvertfall den lille delen.

    Jannik

  5. Jens Måge sier:

    Først takk til Lars for en kjempegod blogg. Ønsker også å takke Jannik for meningsfulle meningsytringer her på bloggen. Jeg har respekt for Jannik og den jobben han /du gjør som Informasjonsdirektør i Statoil. At dere selv legger opp til og deltar i debatten står det respekt av.

    La oss forsøke å bringe debatten over til der premissene faktisk legges, hos politikerne som velges av oss. Noen av de overordnede debattene jeg savner er
    1) Hva vil med vårt /Statens eierskap i Statoil? (ta med debatt om Statens kulldrift på Svalbard i samme slengen).
    2) Hvordan skal Norge forvalte vårt enorme kapitaloverskudd (fra oljevirksomhet)? Kan vi lære av Kina ? (investere langsiktig i ny energi, infrastruktur og råvarer) – har vi et moralsk ansvar for kloden med vårt fantastiske utgangspunkt (kompetanse, sterk økonomi, voldsomme oljeformue osv) ?
    3) Hvordan få til en overgang til et ikke-fossilt samfunn. Jeg synes politikerne alt for lett overlater til Statoil, OED, OLF osv å legge premisser for debatten. Jeg har ingen illusjoner at Statoil vil være en virkelig industribygger innen fornybar. Det er olje og gass de kan og satser på, og blir målt på av investorer på børsen.

    For øvrig anbfaler jeg alle å se Al Gores sterke avslutningsforedrag fra New York 15. september på http://climaterealityproject.org/. Det varer 1 time og er etter min mening et tankevekkende budskap som jeg synes har vært for lite omtalt i offentligheten her hjemme, og fraværende i valgkampen. Dette på tross av at lokalsamfunn bokstavelig talt står under vann pga menneskeskapte klimaendringer.

  6. Lars sier:

    Tusen takk for hyggelig tilbakemelding Jens!
    Jeg har også stor respekt for Jannik og co. Bare så synd at deres voldsomme engasjement i media og #energidebatten var så tidsavgrenset. De hadde jo en kraftig omdømmeaksjon rett før sommeren. I ettertid har det vel vist seg at det var lurt. Canada har jo ikke vært noen suksess (selv om rettssaken ikke er ferdig), mens de har fått full fokus på nye oljefunn og positiv blest her hjemme.

    Derfor er respekten etter disse månedene blitt litt ambivalent.

    Når det gjeelder dette med at det er politikerne som legger premissene, så er jo ikke det så enkelt. Jeg hørte på statsråden for oljefondet skryte av at de bedrev aktivt eierskap i 12000 bedrifter med 1% eierandel i sommer. I et slikt perspektiv virker det ganske rart at 2/3-deler av aksjene i Statoil ikke kan brukes til å komme seg ut av fx oljesand, eller satse hardere på fornybart.

    Så til 1): Her har politikerne abdisert som eiere. Nå får vi se hva som skjer med Svalbard – kanskje SV bruker det som en gyllen anledning for å komme seg ut av regjering.

    2) Her vil jeg svare et rungende JA på begge deler.

    3) Dette henger jo igjen sammen med 1. Jeg tror ikke de «overlater», men at de kreftene du nevner er så sterke at de overkjører politikerne – får sette premissene. OED sitt embedsverk virker jo som OLFs og Statoils forlengede arm noen ganger… Du skriver at Statoil bare kan olje og gass. Jeg synes Statoil med sin historie, sine eiere (oss) og dagens status har et kjempeansvar for å bevege seg raskere i fornybar retning. Minner om at Bill Gates ikke trodde noe særlig på Internett, men så snudde selskapet nesten opp ned på kort tid. Han er fremdeles i gamet. Det er noe sånt Statoil må gjøre også – i respekt for våre etterkommere og framtiden!

    Takk også for lenke – brukte noen timer der i går, og ble imponert. Jeg hadde ikke aviser i forrige uke, men det overrasker meg ikke om det fikk lite dekning. Så at http://www.klimahuset.info i Kristiansand overførte begivenheten.

    Jeg tror det er en del strukturer vi kunne gjort noe med – som fx:
    1) Legge ned dagens OED. Opprette Energidepartementet som nærmere MD. I dag er OED og FIN en utrolig makt for status quo.
    2) Bruke avgifter/subsidier i mye større grad for å få ned energibruken. I Japan kuttet de visstnok 20% over natta etter jordskjelvet. Det sier litt om hva slags sløseri av energi vi har i rike økonomier… Fly er av en eller annen grunn latterlig billig, og må stå overfor samme pris på energi som bil/tog osv.

    Det er mye å ta tak i – men det er viktig og det haster!

  7. Jens Måge sier:

    Takk for oppfølging på mitt innlegg.
    Du bekrefter det jeg har opplevd eksempelvis på Twitter at Al Gores Climatereality prosjekt har fått påfallende lite oppmerksomhet. Det er en kamp om oppmerksomheten og det er mange aktører i miljøbransjen. Men uansett – det er behov for mange og enda flere stemmer.

    Al Gore viser hvordan ”big oil and coal” på samme måten som tobakksindustrien for 50 år siden, har en informasjonsstrategi som går ut på å så tvil om de vitenskapelige bevis for menneskeskapt klimaendring.

    Dette skjer mens bevisene for klimaendringene rundt oss begynner å bli ubehagelig mange. Tenk på alle nedbørsrekordene, ras og flom i vårt eget trygge lille Norge denne sommeren. I min egen kommune Asker satte vi landsrekord i nedbør minst to ganger i sommer, senest i går! Da jeg gikk ut for å hente avisa om morgenen så jeg at her var det noe nytt og veldig «mot normalt»! Al Gore viser svært mange tankevekkende eksempler fra hele kloden på lignende uvanlige fenomener, som noen nå velger å kalle ”the new normal”. For eksempel 15 millioner husløse i Pakistan i fjor. 5 nye millioner i samme land denne måneden. Rekordmange skogbranner i Texas og Australia pga ekstrem hete. Flom i Gores egen hjemstat og by Nashville, Tennessee i fjor med flere hundretusener hus under vann, uten flom-forsikring, fordi det aldri har vært flom der tidligere. 30 mennesker omkom i denne flommen. I følge Adresseavisa 22.8.11 er 2011 blitt det verste ekstremværåret i historien til USA. Naturkatastrofene har stått i kø og skadene beregnes til over 200 milliarder kroner frem til nå. For øvrig kan det nevnes at andelen amerikanere som tror på menneskeskapt global oppvarming går ned. I 2008 mente 47% at kloden blir varmere pga menneskelig aktivitet, mens i 2010 var andelen falt til 34% .

    Mao er budskapet fra Al Gore, din blogg og alle andres engasjement her helt nødvendige! Det var reklamen for Al Gore og hans kampanje som jeg mener fortjener og trenger det.

    Så tilbake til Statoil.
    Det er et interessant eksempel med Microsoft og Internett.
    Men grunnen til at Microsoft snudde hadde ikke noe med teknologi å gjøre. De skjønte at de ville bli akterutseilt kommersielt /strategisk om de ikke var med på det toget.

    Dessverre er det slik at det på klimaområdet i dag er ALT FOR FÅ økonomiske insentiver til virkelig å investere i fornybar utvikling, produksjon og anvending.
    Dette bekreftes f.eks på Paretos Oljekonferanse for litt siden hvor Stray Spetalen (toneangivende investor «bjellesau») uttaler «Grønn energi er
    tull og tøys» http://e24.no/olje-og-raavarer/spetalen-groenn-energi-er-tull-og-toeys/20094659. Jeg vet selv en del om hvilke utfordringer det er å reise kapital til grønn energi. Mao, det er svært lønnsomt å fortsette å utvinne olje og gass. Investeringer i leting / nye felt osv er «all time high» i 2011. Det er risikabelt å satse på fornybar sektoren, og lønnsomheten kan være begrenset, hvertfall i Norge med våre rammebetingelser inkl lave energipriser.
    Derfor tror jeg ikke på at Statoil i overskuelig fremtid vil snu. Det finnes ingen relle kommersielle insentiver for det.
    Jeg mener av samme årsak at det er naivt å jobbe så mye med at de skal gjøre det, som flere miljøorganisasjoner gjør. Man bør forstå og akseptere at Statoil er et børsnotert kommersielt selskap. Selv om Staten eier 67% og har over 2/3 flertall kan de IKKE uten videre endre selskapets kommersielle målsetting (vedtekter og formål). Minoritetsaksjonærer har rettigheter – og de kan ikke overkjøres. Jeg er enig i at f.eks Statoils oljesandinvestering er håpløst og for et hvilket som helst selskap burde det utgjøre en betydelig omdømmerisiko. Men dessverre er det ikke slik. De bruker de samme argumentene som med olje/gass utvinning for øvrig, og slipper unna med god drahjelp fra Oljeministeren: – Hvis ikke vi gjør det så gjør noen andre det, og det enda dårligere. Ha ha.

    Staten har egentlig i hovedsak bare 2 valg skal det bli vei i vellinga:
    1) Selge seg helt ut av Statoil og helle investere i eksempelvis Statkraft eller andre selskap som faktisk driver med og kan fornybart og har en visjon om å satse videre på det, eller;
    2) Kjøpe ut andre aksjonærer og bli eneeier – først da kan man bestemme over selskapet og stake ut en ny kurs.
    Begge deler er fullt mulig – og ikke noe problem – for et land som Norge med vår økonomi. Det står på oss (politikerne vi velger).

    Jeg ble veldig skuffet da tidlige Oljeminister Riis Johansen begynte i jobben sin og kalte seg selv Olje- og Energiminister, og så brukte 1 år på en tenkeprosess rundt navn på Statoil Hydro for så å lande på «Statoil» (navnet peker på en visjon). Jeg trodde at Borten Moe kanskje ville bringe inn noe nytt, bonde og SP’er som han er, men skuffelsen er bare blitt enda større.

    Til slutt:
    Helt enig i dine forslag til tiltak. Politikerne rår over kraftfulle midler gjennom skatte- og avgiftspolitikken. Alle samfunnsøkonomer inkl Jens Stoltenberg kan dette. Men vi bruker det så alt for lite. Når tidligere Finansminister K. Halvorsen klarte å skryte av at Regjeringen hadde innført CO2 avgift på flyreiser, og så viste det seg at det utgjorde noen små kroner per flyreise, sier det ganske mye om nivået. Når SV fortsetter etter katastrofevalget å hevde at «vi var ikke flinke nok til å få frem det vi har fått til i Regjering» så viser det en manglende virkelighetsforståelse på klima/miljøområdet.
    Eksemplet fra Japan er veldig interessant også.

  8. Lars sier:

    Takk for lang og god kommentar!

    Jeg tror og håper at sammenligningen Gore gjør med tobakksindustrien vil slå igjennom, og som du skriver er det utrolig mye rart som skjer om dagen…. Her i Krs er det også ganske vått…

    Når det gjelder Microsoft er jeg ikke helt enig i at det ikke har med energi å gjøre. Å tenke nettverk blir noe helt annet enn å tenke en og en maskin. Se bare hva som har skjedd siden da med skylagring osv osv. Poenget er i alle fall at det går an å snu også et stort selskap opp ned hvis viljen er der.

    Dessverre er jeg også enig med deg i at de kommersielle incentivene er altfor dårlige, og at slik det fungerer nå er olje/gass en direkte konkurrent som utkonkurrerer fornybar energi…

    Når det gjelder Spetalen så er jo han profittmaksimerende aktør på KORT sikt, og i et slikt perspektiv er uttalelsen rasjonell. Jeg skjønner også at det er problematisk med Statoils vedtekter og formål hvis politikerne går inn for å overstyre. Kanskje er det best å selge seg helt ut, og så øke skattene vesentlig. Ikke nok med at vi i dag bruker mye mer oljepenger enn det Stortinget så på som fornuftig for noen tiår siden, det er jo også slik at lønningene i denne bransjen er i ferd med å komme helt ut av vater.

    Så håper jeg – som deg – at vi snart får en ENERGIminister, og kanskje et bærekraftdepartement?

    Problemet med Stoltenberg er vel at han skrev en hovedoppgave om oljen der den plutselig ikke ble noe verdt. Derfor må den tas opp fortest mulig før alternativer kommer på banen. Nå er det vel heller sånn at olje blir mer og mer verdt dess mer knapphet det blir. Stoltenberg og flere bør se rundt seg. Vi bruker snart olje i alt, indirekte i mat, klær, dippedutter – nesten alt!

    Ser for meg at SVs program når det gjelder skatt på flyreiser blir en helt annen i 2013. Selv vurderer jeg å blåse liv i http://www.reduksjonspartiet.no

    Ha en fin kveld! 🙂

  9. Jannik sier:

    Hei!

    Jeg ser det litt anerledes når det gjelder #energidebatten. Den er levende i mange kanaler – og jeg håper og tror vår reklamekampanje bidro til å sette viktige tema på dagsorden på en åpen og reflektert måte – slik at debatten kan fortsette med dette som en del av konteksten. Det har dabbet av i #energidebatten på Twitter inntil videre, men jeg oppfatter ikke det som den viktigste temperaturmåler på debatten om fremtidens energiløsninger. Debatten går i de offentlige rom mellom ulike aktører fra minister og Bellona, til refleksjoner på din blogg etc. Nye funn har utvilsomt påvirket stemningen rundt vår næring, og skapt ny optimisme – samtidig som det aktualiserer de dilemmaene #energidebatten reiser. Jeg er trygg på at dette vil bli diskutert også framover – både med oss, og med andre. På Twitter – så vel som i kanaler som tillater større meningsutvekslinger.

    Innovasjonskraften i Micrsosoft er interessant! Enig! Var infodirektør der 2003-2006, og lærte mye om en svært dynamisk og meget kommersiell virksomhet. De har en sterk historie når det gjelder å skape seg grunnlag for stor profitt gjennom innovasjon som gir teknologiske forsprang og medfølgende (midlertidig) markedsdominans innen ulike produktområder. Det er skrevet mye om «the browser war» og måten Microsoft erobret internett på – verdt å sette seg inn i om man vil forstå hvorfor og hvordan de (gjen)vant posisjonen. Min påstand vil være at paralellen til fornybar halter. Microsoft erobret internett av ren kommersiell kortsiktig nødvendighet for å beskytte egen ledende posisjon i eksisterende markeder(fortsatt salg av windows, word, ppt, xls ble i økende grad avhengig av utviklingen av internett og e-post), samtidig som det sikret den mer langsiktige konkurransemessige posisjon. Det store selskapet snudde seg raskt – fordi det var svært kommersielt interessant på kort sikt. Det sagt – framtidstroen er sterk i IT-næringen, og det er stor tiltro til at ny innovasjon vil gi store fremtidige inntekter. Microsoft driver også langsiktig forskning og utvikling som vil gi grunnlag for fremtdiens teknologi og produkter, slik vi gjør innen fornybar.

    Utfordringen med fornybar er at det i dag ikke har det samme kommersielle fundamentet i konkurransen med andre energiformer. Dette vil komme, men det ligger ikke til rette for en rask overgang som innebærer at fossilt brensel erstattes umiddelbart. Microsoft ville heller ikke snudd selskapet opp ned for å satse alt på en teknologi som ikke kunne gi forventet avkastning til aksjonærene.

    Statoil har et hovedoppdrag i å lete, finne, utvikle og produsere naturressursene på norsk sokkel på en effektiv og forsvarlig måte. Samtidig anvender vi vår kjernekompetanse til å satse innen fornybar (offshore vind) der vi har forutsetning for å lykkes med aksjonærenes penger. Derfor er rammevilkår for fornybarsatsing er viktig, og grunnlaget for at det er utenfor England dette skjer.

    Jannik

  10. Lars sier:

    Takk for langt og godt innlegg Jannik!

    Jeg er jo helt enig med deg i at #energidebatten foregår mange andre steder og i flere kanaler. Heldigvis. Jeg ble bare litt tatt på senga av at dette var reklame, og ikke et oppriktig ønske om å få i gang en debatt. Jeg er kanskje naiv, men kudos til god omdømmesatsning!

    Jeg kan i alle fall love at jeg ikke skal slutte å diskutere dette! 🙂

    Når det gjelder sammenligningen med MS, så er jeg enig i at den halter i forhold til tidspunktet. Vi er ikke der enda i kommersiell sammenheng, men jeg mener vi er forbi i miljømessig sammenheng. Mitt poeng var mest at det er fullt mulig for et stort selskap å snu seg rundt, og være med videre. At Statoil velger å tillegge miljø mindre vekt enn maksimering av profitt har jeg forståelse for, men jeg regner med at du også ser at denne omstillingen vil komme. Selv ikke geologene hos Statoil tror oljen vil vare evig etter hva jeg skjønner – spesielt ikke i Norge.

    Egentlig har det vært veldig lærerikt å ha deg i bloggen de siste månedene. Hvorfor fant jeg ut i går da jeg leste biografien om Arne Næss. Her står det:

    «Det er bare én virkelighet, men synene på den er mangfoldige. … to systemer som overhodet ikke stemmer med hverandre, kan godt korrespondere med virkeligheten.»

    Gjennom ordvekslingen har jeg fått en økende forståelse for at Statoil er et kommersielt selskap med profittmaksimering som mål. Jeg hadde håpet at samfunnsansvaret kanskje gikk litt videre (jfr mine forsøk på å nevne fx Stormberg). I et slikt perspektiv ser jeg svarene jeg har fått fra deg m.fl. i et mye mer rasjonelt perspektiv enn jeg gjorde før.

    I min verden er profitt helt underordnet, og jeg deltar i energidebatten på dugnad. For meg er miljø og fremtidige generasjoner det store målet. Jeg mener vi er inne i en skjebnetid i forhold til klima, og er heldigvis ikke helt alene om dette:
    http://www.homoludens.no/2011/09/19/climate-reality/

    Jeg skjønner at Statoil vil gjøre det effektivt og forsvarlig, men dessverre er det slik at utslippene øker. Fx er utslippene ved produksjon helt minimale i forhold til utslippet hos sluttbruker. Dere sender ansvaret til sluttbruker, men jeg mener en her må se på hele kjeden. Dere mener dette er et politisk spørsmål, men når oljepengene nå utgjør over 10% av et statsbudsjett – så sier det seg selv at oljenæringen har fått stor makt.

    Da står vi fort overfor demokratiets kjerneproblem: short term gain, long term pain > short term pain, long term gain. Dette gjelder vel forsåvidt også det kapitalistiske system.

    At dere ikke bryr dere med sånne ting har jeg full forståelse for, men i min verden er miljøet helt essensielt for vår overlevelse. Denne tråden startet jo med at Norge må utvinne energi for å få folk ut av fattigdom – dette er det heldigvis flere enn meg som har reagert på. Det fattige mennesker trenger er tilgang på fornybar energi – ikke olje/kull. Hvis hele kloden skal igjennom vår energihistorie, så tar man ikke klimatrusselen på alvor! (Jfr sammenligningen med tobakksprodusentene i Gores film)

    Det jeg prøver å få frem her Jannik er at jeg har funnet ut at vi har en rasjonell tilnærming til virkeligheten begge to, men at vi er fanget i to forskjellige systemer. Jeg har prøvd så godt jeg kan å sette meg inn i din hverdag, og som jeg skriver er den blitt mye mer rasjonell for meg. Problemet er jo at vi maksimerer ut fra totalt forskjellige forutsetninger (systemer i sitatet hos Næss), og dermed kommer ut med helt forskjellige beskrivelser av den samme virkelighet.

    Det må vi nok leve med – her er det ikke mulig å bli enig. I mitt stille sinn håper jeg likevel at de som skriver historien om «oljealderen» om 100 år vil legge merke til at det fantes kritiske røster…

  11. Jannik sier:

    Hei igjen,

    Takk for svar. Jeg svarer nedenfor:

    DU SKRIVER:
    Jeg er jo helt enig med deg i at #energidebatten foregår mange andre steder og i flere kanaler. Heldigvis. Jeg ble bare litt tatt på senga av at dette var reklame, og ikke et oppriktig ønske om å få i gang en debatt. Jeg er kanskje naiv, men kudos til god omdømmesatsning!

    JEG SVARER
    Det er definitivt et oppriktig ønske om å legge grunnlaget for en informert debatt – hvorfor skulle vi ellers formet annonsene slik og samtidig invitert til debatt? Jeg håper og tror mer informasjon om vår virksomhet, vår næring og vårt samfunnsbidrag har bidratt til at folk også ser problemstillingene i et bredere perspektiv enn tidligere. Dersom vårt omdømme bedres kan det kanskje delvis sees som et resultat av dette.

    DU SKRIVER
    Jeg kan i alle fall love at jeg ikke skal slutte å diskutere dette! 🙂

    JEG SVARER
    Det er bra! Men du må ikke samtidig forveksle folks evt. manglende interesse for å diskutere med deg på #energidebatten Twitter som et tegn på manglende engasjement – debatten går også andre steder. Vi skal forsøke å være aktive på Twitter også fremover.

    DU SKRIVER
    Når det gjelder sammenligningen med MS, så er jeg enig i at den halter i forhold til tidspunktet. Vi er ikke der enda i kommersiell sammenheng, men jeg mener vi er forbi i miljømessig sammenheng. Mitt poeng var mest at det er fullt mulig for et stort selskap å snu seg rundt, og være med videre

    JEG SVARER
    Jeg tror det er slik at et stort børsnotert selskap er avhengig av å tilpasse seg markedsmessige forhold. Det var det Microsoft gjorde. Det var ingen helomvending – det var mer en akselerasjon i samme retning – les som sagt om det du vil her: http://en.wikipedia.org/wiki/Browser_wars.

    DU SKRIVER
    At Statoil velger å tillegge miljø mindre vekt enn maksimering av profitt har jeg forståelse for, men jeg regner med at du også ser at denne omstillingen vil komme. Selv ikke geologene hos Statoil tror oljen vil vare evig etter hva jeg skjønner – spesielt ikke i Norge.

    JEG SVARER
    Du hevder vi velger å tillegge miljø mindre vekt enn maksimering av profitt. Hva bygger du dette på? Vi har operert gjennom snart 40 år uten varige skader på miljøet. Når det gjelder klima så var jo vår annonsekampanje nettopp en anerkjennelse av det krevende dilemma verden står overfor – at verden trenger mer energi, samtidig som klimautslippene må reduseres.

    http://www.statoil.com/no/environmentsociety/environment/pages/default.aspx

    DU SKRIVER
    Egentlig har det vært veldig lærerikt å ha deg i bloggen de siste månedene. Hvorfor fant jeg ut i går da jeg leste biografien om Arne Næss. Her står det:

    «Det er bare én virkelighet, men synene på den er mangfoldige. … to systemer som overhodet ikke stemmer med hverandre, kan godt korrespondere med virkeligheten.»

    JEG MENER
    Ja dette er jo en bærebjelke for demokratiet – respekten for at andre kan se ting annerledes.

    DI SKRIVER
    Gjennom ordvekslingen har jeg fått en økende forståelse for at Statoil er et kommersielt selskap med profittmaksimering som mål. Jeg hadde håpet at samfunnsansvaret kanskje gikk litt videre (jfr mine forsøk på å nevne fx Stormberg). I et slikt perspektiv ser jeg svarene jeg har fått fra deg m.fl. i et mye mer rasjonelt perspektiv enn jeg gjorde før.

    JEG SVARER
    Det er riktig at verdiskapning eller profitt er Statoils hovedoppgave – men hvordan vi skaper verdiene er like viktige som de verdiene vi skaper. Vi har – og tar – et stort ansvar i de samfunn vi er en del av, og vi medvirker aktivt til å belyse hvordan vi ser at vi kan bidra til sikre energiforsyning samtidig som vi reduserer klimautslippene.

    http://www.statoil.com/no/EnvironmentSociety/Society/Pages/StrategyAndPolicy.aspx

    Jeg synes også det er inspirerende med Stormberg som gjør sitt ut i fra den virksomheten de driver. Vi er også opptatt av å sikre at våre omgivelser har nytte og glede av vår aktivitet:

    http://www.statoil.com/AnnualReport2010/en/sustainability/Society/Pages/Society.aspx

    DU SKRIVER
    I min verden er profitt helt underordnet, og jeg deltar i energidebatten på dugnad. For meg er miljø og fremtidige generasjoner det store målet. Jeg mener vi er inne i en skjebnetid i forhold til klima, og er heldigvis ikke helt alene om dette:
    http://www.homoludens.no/2011/09/19/climate-reality/

    JEG SVARER
    Jeg mener det er vanskelig å se bort fra samfunnets behov for verdiskapende virksomhet – altså virksomhet som skaper profitt, som kan reinvesteres i ny virksomhet, som kan beskattes – og fordeles gjennom demokratiske prosesser.

    DU SKRIVER
    Jeg skjønner at Statoil vil gjøre det effektivt og forsvarlig, men dessverre er det slik at utslippene øker. Fx er utslippene ved produksjon helt minimale i forhold til utslippet hos sluttbruker. Dere sender ansvaret til sluttbruker, men jeg mener en her må se på hele kjeden.

    JEG SVARER
    Vi skal ta vår del av ansvaret for å redusere utslipp også i fremtiden, og myndighetene bidra med å sette krav og rammer for dette. Jeg kan ikke se hvordan vi skal kunne ta ansvar for folks sluttbruk. Vi jobber for å medvirke til å utvikle fornybar energi, men vi kan ikke bestemme hvor mye folk skal bruke bilen, fyre med olje, kjøre båt etc. – det er et tema for de folkevalgte – noe annet vil være udemokratisk.

    http://www.statoil.com/annualreport2010/en/sustainability/health,safety,climateandtheenvironment/environment/pages/environment.aspx

    DU SKRIVER
    Dere mener dette er et politisk spørsmål, men når oljepengene nå utgjør over 10% av et statsbudsjett – så sier det seg selv at oljenæringen har fått stor makt.

    JEG SVARER
    Statoils skatteinnbetaling og utbytte til staten er alene mer enn 10% av statsbudsjettet. Petroleumsnæringen står for 21% av BNP, 26% av statens samlede inntekter, 26% av samlede investeringer i Norge og 47% av landets eksport. Mer enn 200 000 er sysselsatt i næringen.

    Det er åpenbart at næringen har stor betydning for politikernes mulighet til å bygge samfunnet. Makten ligger hos politikerne – men det er klart at de har en felles interesse av å legge til rette for at næringen opprettholder verdiskapningen og samfunnsbidraget.

    DU SKRIVER
    Da står vi fort overfor demokratiets kjerneproblem: short term gain, long term pain > short term pain, long term gain. Dette gjelder vel forsåvidt også det kapitalistiske system.

    At dere ikke bryr dere med sånne ting har jeg full forståelse for, men i min verden er miljøet helt essensielt for vår overlevelse. Denne tråden startet jo med at Norge må utvinne energi for å få folk ut av fattigdom – dette er det heldigvis flere enn meg som har reagert på. Det fattige mennesker trenger er tilgang på fornybar energi – ikke olje/kull. Hvis hele kloden skal igjennom vår energihistorie, så tar man ikke klimatrusselen på alvor! (Jfr sammenligningen med tobakksprodusentene i Gores film)

    JEG SVARER
    Du prøver her å tillegge Statoil holdninger det ikke er grunnlag for – hele vår virksomhet er rettet inn mot å ta hensyn til de forhold du er opptatt av – men ja, vi er et oljeselskap. Jeg tror de problemer vi står overfor bare kan løses gjennom åpne demokratiske prosesser og aktiv bruk av markedsmekanismer. Vi kommer ikke utenom at verden trenger energi – og at fossilt brensel er en helt unikt fleksibel og potent energikilde. Jeg ser det slik at det ikke er enten eller – men vil være et både og.

    DI SKRIVER
    Det jeg prøver å få frem her Jannik er at jeg har funnet ut at vi har en rasjonell tilnærming til virkeligheten begge to, men at vi er fanget i to forskjellige systemer. Jeg har prøvd så godt jeg kan å sette meg inn i din hverdag, og som jeg skriver er den blitt mye mer rasjonell for meg. Problemet er jo at vi maksimerer ut fra totalt forskjellige forutsetninger (systemer i sitatet hos Næss), og dermed kommer ut med helt forskjellige beskrivelser av den samme virkelighet.

    JEG SVARER
    Enig i at det som virker rasjonelt for deg, ikke trenger være det for andre. Jeg oppfatter ikke at jeg er fange av noe system. Jeg går på jobb hver dag og opplever gleden ved å jobbe i et selskap med svært flinke folk som tar samfunnsoppdraget på største alvor. Jeg er sikker på at Statoil er en del av fremtiden, og vil spille en viktig rolle i å medvirke til en bærekraftig energimiks.

    DU SKRIVER
    Det må vi nok leve med – her er det ikke mulig å bli enig. I mitt stille sinn håper jeg likevel at de som skriver historien om «oljealderen» om 100 år vil legge merke til at det fantes kritiske røster…

    JEG SKRIVER
    Jeg er ikke sikker på at målet er å bli enige – men det er nyttig å skille ut skinnuenighetene slik at vi kan diskutere det som er kjernen på en mest mulig kunnskapsbasert måte.

    Kjør debatt!

  12. Lars sier:

    Heisann Jannik! Takk for langt svar! Jeg er på vei ut i kajakken, men knytter noen korte merknader til hvert punkt av «Jeg svarer».

    1. Intensjonene bak Statoils kampanje og hva som er informert debatt kan alltid diskuteres. Dere har deres agenda, og jeg har min.

    2. TAKK!

    3. Dette behøver vi ikke forfølge videre.

    4. Dette er et av punktene der vi har forskjellige defineringer av miljø, og der vi har veldig forskjellige virkelighetsoppfatninger. Det får vi leve med.

    5. Der er vi helt enige – respekten for den annen part. Når det er sagt, så er det også viktig i et demokrati at forskjellige synspunkter når ut i «meningsmarkedet». Det sier seg jo selv at en omdømmekampanje i alle landets media har større gjennomslagskraft enn det jeg kan produsere på dugnad i en blogg og i avisinnlegg. Altså er respekten der, men mulighetene til å fremme synspunkter er veldig forskjellige innenfor demokratiet.

    6. Mer energi – mindre CO2 er i min verden en drømmetenkning. Reduksjon i energiforbruket er det viktigste svaret! Så er jeg veldig fornøyd med at du liker Stormberg, og ser frem til at 1% av omsetningen til Statoil går til forskning på Grønn energi! 🙂

    7. Jeg mener også det er viktig med verdiskapende virksomhet. Men, når Statoil betaler mer i utbytte og skatt til staten enn 10% av det samlede statsbudsjettet (dine tall) så sier dette noe om at overskuddene er helt formidable. Hva brukes disse til? Etablering i andre land? Høye lønninger? Jeg tror vi snart vil se at «frislippet» av oljepenger i norsk økonomi vil få uheldige følger.

    8. Du skriver «ta vår del av ansvaret for å redusere utslipp». Her tar jeg gjerne konkrete eksempler. Når det gjelder ansvaret for sluttbruk, så ser jeg at det er vanskelig. Samtidig er det dere som står for tilbudet. Parallellen til Gores eksempel med tobakksindustrien synes jeg her er godt…

    9. Utover det jeg har skrevet ovenfor, så lurer jeg jo litt på hvordan et omstilling i økonomien skal foregå. Eller har dere tenkt at disse inntektene til Statoil og den norske stat skal fortsette evig? Holland er jo et godt eksempel på hva som skjer, og i løpet av noen 10-år må vi igjennom det samme. Da er mer – mer – mer dårlig oppskrift på å gjøre dette så smooth som mulig.

    10. Her får vi bare være enige om at vi er uenige. Legger merke til at du ikke kommenterer dette med at norsk oljeproduksjon løfter fattige ut av fattigdom. Betyr dette at du er klar til å gjøre felles front mot Borten Moe?
    Du kommer stadig tilbake til demokratiske prosesser og markedsmekanismer – samtidig er det vel et faktum at Statoil nå har engasjementer der disse to tingene ikke er spesielt framtredende?

    11. Her vil jeg bare kommentere at du er heldig. Jeg kjenner mange i olja her på Sørlandet som går på jobb med dårlig samvittighet. Ledere som tenker på klimatrusselene HVER dag med dårlig samvittighet. De fleste er fanget i høye lønninger, og har ikke noe alternativ. Noen få bryter ut. Snakket med en etter et foredrag som hadde gått fra å bore olje til utdanne seg for vannboring i fattige land. Det lyste av øynene hans, og han hadde funnet en ny mening.
    Jeg ser jo også at det ikke er noen enten eller, men at vi må starte nedkjøringen så fort som mulig – ikke skvise ut siste dråpe, gå i tjøresand/skifer osv osv. Det kommer våre barnebarn til å ha vanskelig for å tilgi oss.

    12. Kjernen for meg er fortsatt at klimatrusselen er reell, og at oljeindustrien har altfor mye makt til å trenere tiltak.

    Det ble kanskje ikke så kort likevel – men nå setter jeg meg i kajakken, så kan du kjøre debatt! God helg!

  13. Hei igjen, rakk ikke svare deg før helgen satt inn for alvor – se mine svar satt inn etter dine nedenfor.

    1. Intensjonene bak Statoils kampanje og hva som er informert debatt kan alltid diskuteres. Dere har deres agenda, og jeg har min.

    Svar: Helt klart. Men jeg tror ikke debatten blir bedre dersom vi ikke deltar åpent – i debatten vi så definitivt er en del av.

    4. Dette er et av punktene der vi har forskjellige defineringer av miljø, og der vi har veldig forskjellige virkelighetsoppfatninger. Det får vi leve med.

    Svar: Er interessert i å forstå hvilken definisjon du har.

    5. Der er vi helt enige – respekten for den annen part. Når det er sagt, så er det også viktig i et demokrati at forskjellige synspunkter når ut i “meningsmarkedet”. Det sier seg jo selv at en omdømmekampanje i alle landets media har større gjennomslagskraft enn det jeg kan produsere på dugnad i en blogg og i avisinnlegg. Altså er respekten der, men mulighetene til å fremme synspunkter er veldig forskjellige innenfor demokratiet.

    Svar: Jeg har ingen tro på at noen kan annonsere seg til et flertall for noe, eller til et varig godt omdømme for den saks skyld. En kampanje kan bidra til folks egen analyse. Denne kampanjen presenterer syn og vurderinger i ren tekst.

    6. Mer energi – mindre CO2 er i min verden en drømmetenkning. Reduksjon i energiforbruket er det viktigste svaret! Så er jeg veldig fornøyd med at du liker Stormberg, og ser frem til at 1% av omsetningen til Statoil går til forskning på Grønn energi!

    Svar: Enig. CO2 fra energiforbruk må reduseres gjennom effektivisering på mange nivå og økt fornybarandel. Stormberg er etter det jeg forstår et privateid selskap, og det er flott at eierne velger å bruke 1% av eierens penger på gode formål. Statoil betaler 78% skatt for virksomheten i Norge, og det gir som sagt rundt 100 mrd i statskassa til fordeling gjennom Stortinget. Utbytte kommer i tillegg. Vårt viktigste samfunnsmessige bidrag er å skape disse verdiene på en forsvarlig måte, så kan eierne velge hvordan verdiskapningen skal anvendes – akkurat som i Stormberg.

    7. Jeg mener også det er viktig med verdiskapende virksomhet. Men, når Statoil betaler mer i utbytte og skatt til staten enn 10% av det samlede statsbudsjettet (dine tall) så sier dette noe om at overskuddene er helt formidable. Hva brukes disse til? Etablering i andre land? Høye lønninger? Jeg tror vi snart vil se at “frislippet” av oljepenger i norsk økonomi vil få uheldige følger.

    Svar: Som nevnt er petroleumsbeskatningen slik at vi betaler 78% skatt av vårt resultat i Norge. I tillegg kommer utbytte til staten, og til andre aksjonærer. Ut over det benyttes overskuddet til realisering av selskapets planer og grunnlag for fremtidig aktivitet. Hva myndighetene bruker skatteinntektene til er ikke et anliggende for Statoil – og det er du sikkert glad for:-)

    8. Du skriver “ta vår del av ansvaret for å redusere utslipp”. Her tar jeg gjerne konkrete eksempler. Når det gjelder ansvaret for sluttbruk, så ser jeg at det er vanskelig. Samtidig er det dere som står for tilbudet. Parallellen til Gores eksempel med tobakksindustrien synes jeg her er godt…

    Svar: Jeg kan ikke forstå noe annet enn at myndighetene må fastsette rammene for utvinning av landets naturressurser, og det gjør de. Myndighetene skattlegger allerede utslipp av CO2 og sluttbruk av fossil energi – og her er det mer å hente, særlig internasjonalt. Tobakk kan vanskelig sees som en naturressurs som gir en vare som er avgjørende for vekst og utvikling – så der ser jeg ikke det store samfunnsmessige dilemmaet knyttet til å begrense tilbudet.

    9. Utover det jeg har skrevet ovenfor, så lurer jeg jo litt på hvordan et omstilling i økonomien skal foregå. Eller har dere tenkt at disse inntektene til Statoil og den norske stat skal fortsette evig? Holland er jo et godt eksempel på hva som skjer, og i løpet av noen 10-år må vi igjennom det samme. Da er mer – mer – mer dårlig oppskrift på å gjøre dette så smooth som mulig.

    Svar: Det er et veldig godt spørsmål, som trolig ikke har ett enkelt svar. Jeg er optimist. Det norske politiske system har for øvrig vist seg kapabelt til ansvarlighet i bruken av oljeformuen.

    10. Her får vi bare være enige om at vi er uenige. Legger merke til at du ikke kommenterer dette med at norsk oljeproduksjon løfter fattige ut av fattigdom. Betyr dette at du er klar til å gjøre felles front mot Borten Moe?
    Du kommer stadig tilbake til demokratiske prosesser og markedsmekanismer – samtidig er det vel et faktum at Statoil nå har engasjementer der disse to tingene ikke er spesielt framtredende?

    Svar: Vi har vært innom dette i tidligere runder: Jeg er enig i at det vil være helt meningsløst om Norge skal kutte produksjonen ensidig. Verden trenger energi – olje og gass vil være en del av dette, i Norge har vi har kompetanse, teknologi, kapasitet og erfaring – den må vi fortsette å bruke. Ja vi er i land med utfordrende forhold – men sjekk måten vi gjør det på – åpenhet er et nøkkelord. Publish What You Pay fremholdt Statoil i rapporten som kom forrige uke.

    11. Her vil jeg bare kommentere at du er heldig. Jeg kjenner mange i olja her på Sørlandet som går på jobb med dårlig samvittighet. Ledere som tenker på klimatrusselene HVER dag med dårlig samvittighet. De fleste er fanget i høye lønninger, og har ikke noe alternativ. Noen få bryter ut. Snakket med en etter et foredrag som hadde gått fra å bore olje til utdanne seg for vannboring i fattige land. Det lyste av øynene hans, og han hadde funnet en ny mening.
    Jeg ser jo også at det ikke er noen enten eller, men at vi må starte nedkjøringen så fort som mulig – ikke skvise ut siste dråpe, gå i tjøresand/skifer osv osv. Det kommer våre barnebarn til å ha vanskelig for å tilgi oss.

    Svar: Jeg er overbevist om at folk fra vår næring vil fortsette å spille en viktig rolle – både innenfra og utenfra, for dem som velger det. Det er viktig å bruke kompetansen og erfaringene som er bygd opp gjennom flere tiår. Tilgang til energi er kritisk i bekjempelsen av fattigdom, og fossilt brensel vil spille en vesentlig rolle for å sikre dette – spørsmålet er hvordan. Olje fra Canada og gass fra USA vil også være energikilder som tas i bruk, spørsmålet er hvordan det utvinnes – og hvor effektivt det brukes.

    12. Kjernen for meg er fortsatt at klimatrusselen er reell, og at oljeindustrien har altfor mye makt til å trenere tiltak.

    Svar: Klimatrusselen er utvilsomt reell. Det er viktig å sikre energitilgang på en effektiv måte som reduserer CO2-utslippene, samtidig som fornybarandelen økes. Jeg tror langsiktige oljeselskaper vil spille en aktiv rolle i å oppnå dette.

    Det ble kanskje ikke så kort likevel – men nå setter jeg meg i kajakken, så kan du kjøre debatt! God helg!

    Takk – regner med du hadde noen fine padleturer – helgen var fin. Nå reiser jeg til USA for å besøke Skifergass-utvinning på Marcellus. Skrives. Jannik

  14. Hans Petter sier:

    Jeg er helt enig i Janniks utsagn om at Statoil ikke kan ta ansvar for folks forbruk. Det ansvaret må vi ta selv, både som forbrukere og når vi stemmer ved politiske valg. Jeg har tidligere kommentert at forbruket, ikke produksjonen, er motoren i økonomien vår. Men Statoils og dets styre har et ansvar for at Statoils virksomhet ikke skaper problemer, bl.a. fordi de har mere kunnskap enn de politiske beslutningstakerene.

    For et snaut år siden skrev professorene Sigbjørn Grønås og Gunnar Kvåle en god kronikk basert på det vitenskapen med rimelig sikkerhet vet. (Se http://besteforeldre.framtiden.no/joomla15/images/stories/Trong_for_ny_strategi.pdf.) Mht. forsvarlig uttak av fossilt brennstoff skriver de bl.a. «Sjølv om all produksjon av kol no vert avslutta, og bruk av ukonvensjonelle kjelder som tjøresand vert ulovleg, vil bruken av alle resterande reservar av olje og gass vera nok til at målet om 2 grader vert overskride.» De begrunner standpunktene sine med referanse til vitenskap og hensyn til verdens fattige og fremtidige generasjoner. Spørsmål til Jannik: Hvordan tar Statoils og dets styre hensyn til disse konkrete synspunktene om forsvarlig uttak av fossil energi ?

    Jannik og Hege skriver mye om verdens energibehov, bærekraftig energimix, fornybarandel og energieffektivisering. Alle er enige om at dette er viktig. Men det er utenfor spørsmålet jeg nettopp stilte, fordi det ikke påvirker hvor mye CO2 planeten vår tåler.

    Å engasjere seg i tjæresand og skifergass er en policy avgjørelse. Det går an å avstå av klima- og miljøhensyn, selv om det er juridisk lovlig og forretningsmessig forsvarlig og lønnsomt. Spørsmål til Jannik: Har dette blitt grundig diskutert av Statoil og dets styre med vinkling klima ?

    Så en annen sak. Jeg forstår innleggene til Jannik og Hege slik at begge mener at CO2 avgift er et fornuftig virkemiddel. Jeg er helt enig. I en kommentar til Hege i sommer begrunnet jeg det mere, og vha. den enkle forutsetningen om at forurenser skal betale, regnet jeg ut en CO2 avgift på 20 kr per kg CO2, som tilsvarer 48 kr per liter bensin. Forutsetning, nivå og innfasing kan definitivt diskuteres. Men jeg er sikker på at avgiften raskt må opp på et helt annet nivå enn den er i dag, at den må gjelde likt for alle CO2 utslipp, og at den må være forutsigbar. Spørsmål til Jannik: Hvor høy mener du at CO2 avgiften bør være om 10 år, i kr per kg ?

  15. Tilbaketråkk: Energi, forbrukeratferd og aktiv bruk av markedsmekanismer – tilbud og etterspørsel | Trechinsky

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *