Om å løfte folk ut av fattigdom

Vår nye olje- og energiminister – Ola Borten Moe (Sp) – har fått det for seg at norsk olje og gass kan bidra til å løfte mennesker ut av fattigdom. Dette blir formidlet i mange forskjellige kanaler i helgen.

Heldigvis tar Vårt Land på lørdag oppgjør med Borten Moe på lederplass. De skriver blant annet:

Borten Moe skal ha honnør for å være opptatt av verdens fattige. Men dersom vi skal unngå en farlig global oppvarming må noe av jordens olje og gass bli liggende der den er. Norge har allerede i 40 år fått store inntekter og velstand fra våre petroleumsressurser. Når det gjelder Ghana har landet nylig funnet olje og gass.
Ghana regnes som et relativt stabilt land, og det er gode muligheter for at oljeinntektene vil komme befolkningen til gode. Vil det ikke være bere for Bortens ghanesiske landsbyboere om de fikk både elektrisitet og oljeinntekter? Og dersom klimaproblemene gjør det nødvendig å la noe av verdens olje og gass bli liggende, er det ikke mest rettferdig om Ghana får ta ut mer av sine framtidige petroleumsressurser enn Norge, som allerede har pumpet opp mye?
Ifølge oljeministeren er det et overordnet mål at olje- og gassressursene våre skal bidra til å utvikle et bedre samfunn. Et slikt samfunn er også kjennetegnet av en mer rettferdig verden. Dersom Borten Moe vil hjelpe verdens fattige, må han ta hensyn til at en fortsatt storsatsing på norsk fossil energi kan ha dramatiske konsekvenser for dem.

Det er jo dessverre også slik at det er det fattigste som rammes hardest av klimaendringene (noe også lederen påpeker).

Ære være Vårt Land for en leder som setter skapet på plass. Å dytte fattige i Afrika foran seg for å fortsette Norges utvinning av olje og gass er rimelig usmakelig. Hvor mye olje, gass eller energi har vi gitt/eksportert til fattige? Det er tilnærmet null. Hvis jeg ikke husker feil, så er Statoil godt inne i Angola. I følge Sofus Tranøys bok «Markedets makt over sinnene» tar Statoil ut mer penger fra Angola, enn Norges samlede bistand til det afrikanske kontinent. Når en vet at Borten Moe og den Norske Stat er majoritetsaksjonær i Statoil, så kan man begynne å lure.

Dette har antagelig Statoil sett, og det er ikke uten grunn at de nå pøser på med reklamekroner. Hittil skal de visstnok ha brukt 5 millioner på omdømmebyggingen…

Norge har hatt en utrolig velstandsutvikling pga en utrolig rask oljeutvinning. Nå har vi passert toppen, og er ikke villige til å lande…

Om Lars

Jeg bor i Kristiansand, og lever av havpadling. Mer info om meg og firmaet på www.digital-info.no
Dette innlegget ble publisert i Samfunn. Bokmerk permalenken.

28 kommentarer til Om å løfte folk ut av fattigdom

  1. Knegg knegg sier:

    «Dersom vi skal unngå en global oppvarming må noe av verdens olje bli liggende der den er»

    Jo, Vårt Land skal ha honnør for å sette Borten Moe på plass i skapet.
    Men setter noen Vårt Land på plass? Hva ligger i deres alternativ?

    Naivitet? Tror de at forskerne vil finne en ny vidunderlig energikilde og at alt går bra? Tror de at vi kan hente opp oljen på en miljøvennlig måte om femti år når samfunnet er desperat etter energi og komfort og sikkerhet på dagens nivå er en irrasjonell luksus?

    Iskald kalkulerende kynisme? Befolkningsøkningen de siste 250 år er basert på at vi «spiser» fossil energi. Skal vår generasjon ta støyten og stoppe traktorene og trålerne våre så fort som mulig?

    Jeg tror det er ansvarsløshet. De tillater seg å kritisere, og setter ingen krav til seg selv om konsistens fordi de ikke vinner på det kommersielt.

    Hva er Vårt Land egentlig for? Eller er de bare mot?

    Den som vil ta personlig ansvar for felles framtid kan først og fremst slutte å fly, kjøre bil og spise kjøtt. Politisk kan vi heve avgiftene og bygge langsomme tog. Det er snart tomt på den store tanken.

  2. Lars sier:

    Vårt Lands alternativ er jo nettopp å la noe bli liggende. Du kan jo kalle de naive, men sannsynligheten for at det blir enda mer fart på alternative energikilder/energieffektivisering er høyst sannsynlig større enn om vi fortsetter med status quo.
    Jeg er enig i at befolkningsøkningen siste 125 årene er basert på fossil energi, og dette mener jeg er enda en god grunn til å starte en kontrollert nedfasing (i tillegg til klimaproblemet). Hvis vi bare kjører på – så blir overgangen desto større.
    Å prøve og ta Vårt Land på kommersialitet faller på sin egen urimelighet.
    Når det gjelder personlige tiltak vet du jo at jeg er veldig enig, og siste setningen din fanger egentlig hele problemkomplekset!

  3. Lars sier:

    Jeg postet en link til denne saken på Twitter i går kveld, og litt før midnatt har Jannik Lindbæk i Statoil svart følgende:

    @padlofil Hva ville være den positive effekten om Norge stengte unilateralt? Framtiden trenger forsvarlig fossilt fra Norge #energidebatten

    Han fanger også på en fin måte inn hva dette handler om. Vi kan ikke gjøre noe hvis ikke alle andre gjør det også! Norge er ett av verdens rikeste land, og hvis ikke vi gjør det – hvem skal da gå foran. Er det også Ghana? Nå er det vel sånn at Equador har gått foran med å verne deler av sin natur for oljeutvinning, mens vi har gitt Lofoten og Vesterålen en utsettelse til Stortingsvalget 2013…

    Jeg synes det også er fascinerende at han bruker Norge, og ikke Statoil. Galtung har jo sagt at Norge før hadde et statsoljeselskap, men at i dag er det Statoil som har en stat… For Statoil er det jo et poeng å tjene mest mulig penger, og i bærekraftrapportene de har skrevet står det mest om teknologi og lite om klima.

    Hva de legger i «forsvarlig fossilt» er jeg veldig usikker på. På nettstede goodideas.statoil.com er det både om boring i arktis og ned til 10.000m dyp. At ikke dette vil medføre økende risiko (i tillegg til fortsatt bygging av klimaproblemet) kan jeg ikke skjønne. Det eneste forsvarlige her må ha med Statoils bunnlinje å gjøre…

  4. Hei Lars,
    Mitt spørsmål er fortsatt – hva vil bli konsekvensene av at Norge starter en ensidig utfasing av olje- og gassproduksjonen og lar store energimengder bli liggende uutnyttet. Hvordan tenker du at dette skal gjennomføres, hvilke konsekvenser vil det få for råvaretilgangen i verdens energiforsyning om Norge faser ut en produksjon på mer enn 2,2 millioner fat olje per dag og en årlig gasseksport på nær 100 milliarder bcm? Hvem ville tjene på det? Er det beste måten å sikre vekst i innovasjon og forsyning av fornybar energi?

    Din referanse til Galtung er jo artig, men han savner substans. Det er ti år siden Stortinget vedtok en børsnotering av Statoil. Det gir en åpen og forutsigbar styringsmodell med full klarhet i rolledelingen mellom hvem som utformer politikken, hvem som regulerer næringen, hvilke organer som fører tilsyn, rammer for eierstyring – og hvilke krav som stilles til aktørene på norsk sokkel. Med 67% eierskap har staten beholdt en kontrollerende interesse i Statoil, samtidig som børsnoteringen sikrer at selskapets verdiskapning til en hver tid måles opp andre ledende aktører i industrien. Ingen bør bli overrasket av at Statoils mandat er å skape størst mulige verdier for aksjonærene – innenfor de rammene som fastsettes av de politiske myndigheter, enten det er gjennom energipolitikken, klima- og miljøpolitikken, næringspolitikken, skattepolitikken, internasjonale avtaler, utenrikspolitikk etc. – eller det skjer gjennom utøvelse av eierskap i enkeltaktører som Statoil.

    Petroleumsmeldingen viderefører en politikk som legger til rette for fortsatt forsvarlig utvikling av olje- og gassforekomstene. Det har vært risiko forbundet med offshore-aktiviteten fra den startet opp for mer enn 40 år siden, men næringen har gjort stor fremgang i evnen til å forstå risiko, planlegge for kontroll av risiko – og å sikre at operasjoner gjennomføres med et sett av barrierer som ivaretar hensynet til helse, miljø og sikkerhet. Dette arbeidet må alltid gå foran, og det krever et kontinuerlig fokus på forbedring.

    Det finnes et spekter av nasjonale og internasjonale politiske virkemidler som kan tas i bruk for å dreie samfunnets energiproduksjon og energiforbruk i retning av en langsiktig, bærekraftig energimix. I Statoil er fokus å sikre en mest mulig utnyttelse av vår kompetanse og våre ressurser til å sikre en forsvarlig utvinning av den energien vi satser på på produsere.

  5. Lars sier:

    Hei Jannik, og takk for svar!

    Du spør hvem som vil tjene på at Norge starter med en utfasing. Jeg, og Vårt Lands leder, mener bl.a. at de fattige vil tjene på dette. Heldigvis er det ikke bare jeg som mener at klimakrisen rammer de fattigste hardest. Spørsmålet er jo heller ikke bare kroner og ører, noen steder i verden handler dette rett og slett om overlevelse.

    Nå har vi ikke gått inn i et detaljdebatt om hvordan dette skal gjøres. Tall kan brukes til så mangt. OLF har jo bl.a. i en tidligere debatt sagt at Norge er forbi toppen – selv med massiv utbygging nordover. Du skriver at store energimengder blir liggende uutnyttet. Jeg tror dette er en feil problemstilling. De kommer ikke direkte inn på din og statoils lønnskonto i dag, men vil være en del av fremtidige generasjoners formue.

    Du må gjerne mene at Galtung er artig, men det er vanskelig å komme unna at den norske stat ikke ville gjøre noe med oljesanden på generalforsamlingen. Jeg mener at Statoil har et spesielt samfunnsansvar pga eierskap, størrelse og historie.

    Jeg er helt enig med deg at det er risiko forbundet med deres aktivitet. Likevel forundrer det meg at dere ikke er mer åpne for at risikoen øker med aktivitet lengre mot nord og på større dyp. For meg virker det som om dere tar inn tekniske forbedringer ved stadig å tøye strikken.

    Når det gjelder det siste, så tror jeg at en begynnende oppmerksomhet rundt at «nok er nok» vil gjør at vi får en raskere dreining over på en langsiktig og bærekraftig energimiks. Jeg har forståelse for at Statoil vil maksimere sin profitt på kort sikt, men dette er ikke i samfunnets interesse (pga klima, og fordi det utsetter en nødvendig omstilling).

    Det er prisverdig av Statoil å svi av 5 mill for å få #energidebatt, for det trenger vi virkelig. Problemet er vel mest at det bygger mest omdømme, og at vi ikke kommer noe raskere i gang med den omstillingen både du og jeg vet må komme. Statoil og Norge har definitivt to forskjellige roller her, selv om disse blandes godt sammen i kampanjen.

  6. Om norske myndigheter skal prioritere utvinning av Ghanas ressurser fremfor egne forekomster avgjøres av andre. Vi har store oppgave på norsk sokkel som vi skal løse etter beste evne, men som selskap vil vi også søke muligheter for verdiskapning gjennom vår kompetanse og erfaring der det ligger til rette for dette. Jeg tror en ensidig utfasing av norsk produksjon først og fremst vil ramme de fattigste delene av verdens befolkning ved at en knapp ressurs bare vil bli knappere.

    Dessuten er det slik at de investeringer som er foretatt for å hente ut Norges naturressurser på sokkelen vanskelig kan stenges, for så å gjenåpnes siden. Skal de vedlikeholdes må de driftes, og viljen til dette forutsetter lønnsomhet for samfunnet, og for dem som opererer. Norge har dessuten en enestående kompetanse som kan anvendes til å utvinne petroleumsforekomstene på en best mulig måte. Det blir et viktig bidrag både hjemme og ute – gitt at også en bærekraftig energimiks vil bestå av betydelige bidrag fra petroleum. Dette er også et samfunnansvar.

    Oljesand er en særlig utfordrende ressurs å utvinne, men vår vurdering er at vi har noe å bidra med også i denne delen av vår industri. Forekomstene er så betydelige at de vil bli utvunnet – og da handler det om hvordan dette gjøres i fremtiden. Statoil har tatt et medansvar for medvirke til dette. Jeg ser at du representerer et annet syn på dette, men det betyr ikke dermed at styringsmodellen for Statoil ikke virker.

    Vi reiser #energidebatten fordi det er en viktig debatt, og Statoil som aktør har en naturlig opppgave i å medvirke. Vi fokuserer på at det er viktig med gode ideer, nettopp fordi verden og Norge står overfor store veivalg i energipolitikken i årene fremover. Åpenhet rundt Statoils oppgaver, resultater, vurderinger og rolle er bra for debatten.

    Norge har sterke interesser knyttet til utvinning av ressursene på sokkelen, og Statoil er en viktig aktør i dette bildet. Likevel er det klare linjer og full transparens i ansvarsdeling og organisering av næringen, som står for for 22% av BNP, 27% av statens inntekter, 26% av totale investeringer – og sektoren står for nær halvparten av norges eksport. Energidebatten kan vi ikke overse dette. Spørsmålet er hvordan Norge kan utnytte de samlede ressurser og forutsetninger som energinasjon til å medvirke til en bærekraftig energimiks i framtiden – gjennom internasjonale avtaler, nasjonal politikk, industriutvikling, innovasjon, teknologi, forskning, utdanning etc. etc.

    Takk for lånet av plass på din blogg – 144 tegn er ikke nok!

  7. Knegg knegg sier:

    Konstruktivt innlegg fra kommunikasjonsdirektøren (eller er det den gamle styrelederen) her. Det er godt å se at Statoil også kan argumentere med substans i tillegg til den tabloide formen. Staten kan faktisk ikke styre Statoil bort fra målet om langsiktig profitt uten å kjøpe ut de andre eierne. Kanskje de burde gjøre det? Har Vårt Land en mening om den saken?

    Jeg tror ikke det. De overlater de kompliserte detaljene til ekspertene, men ignorerer ekspertenes synspunkter. Dersom dette virkelig er naivitet, er det da verdt å lytte til?

    Det er ikke vanskelig å skjønne hvorfor Statoil vanligvis tilpasser budskapet en smule til publikum. Jeg syns dette er et morsomt eksempel på hvor nivået til journalister og publikum ligger hen, og på hvilke mengder vi har til å styre verdens oljepriser med:

    I går publiserte letedirektøren at Statoil har gjort et «meget betydelig funn» på Krafla vest. «Et nytt storfunn». NRK skriver 5075 millioner fat. Kanskje vi kan spare dette og presse prisen opp til de fattiges beste? Noe for neste generasjon å bygge deres oljenæring på?

    Men riktig tall på storfunnet er dessverre 50-75 millioner fat. Sju tusendeler av Statfjordfeltet. Folk får heldigvis med seg overskriftene, og aksjekursen gikk straks 7% opp for medeier DNO sitt vedkommende.

    http://www.nrk.no/nyheter/okonomi/1.7692327
    http://www.dagsavisen.no/innenriks/article517483.ece

  8. Lars sier:

    For å begynne med Jannik først.

    Takk igjen for kommentar – fint å komme ut av Twitterformatet på 140 tegn! 🙂

    Det med Ghana er Bortens greie, vi lar det ligge. Vi er enige om at hvis Norge starter en utfasing så vil en knapp ressurs bli knappere. Jeg merker meg at du bruker de fattige som argument for at vi ikke skal la dette skje. I min verden er det slik at dette vil skje før eller siden uansett. Hvis vi starter dette kontrollert nå, så vil prisene stige (noe de vil på sikt uansett), og da vil incitamentet for å gå over til bærekraftige energiformer øke. Dette tror jeg vi er enige om, vi er bare uenige om tempoet. Din jobber jo å maksimere profitt på kort sikt for et privat (i alle fall i praksis) selskap, mens jeg prøver å holde et litt mer overordnet perspektiv. Der har blant annet klimaproblemet en plass. Det skriver du ingen ting om, men det er kanskje ikke en del av Statoils samfunnsansvar?

    Jeg tror at oljesand o.l. er et blindspor, og bare en måte å utsette energikræsjen som vi vet kommer. Du vil dekke inn en stigende etterspørsel fortløpende, mens jeg nok heller til den oppfatning av at energiforbruket må REDUSERES. Hvis vi ikke gjør det – er jeg redd vi blir tvunget til det på litt sikt (jfr Knegg Knegg).

    Når det gjelder kompetansen du skriver om – så er jeg veldig enig i dette. Oljeindustrien er en viktig del av løsningen på klimaproblemet, men også en del av problemet. Så lenge petroleum kaster mye mer av seg en vind, så er det ikke gode nok incitamenter til å foreta overgangen før det er for sent (i mine øyne). Her kan jo du skylde på Staten, men jeg mener altså at Statoil også har et selvstendig ansvar her.

    Jeg synes det er veldig fint at dere har millioner å bruke på #energidebatten. Kjernen i debatten er jo hvor lang tid vi skal bruke på overgangen fra et fossilt til et fornybart energiregime. Statoil har sterke incentiver til å holde igjen lengst mulige, mens fattige og fremtiden har et stort behov for at vi begynner NÅ!

    Du skriver at det er «sterke interesser knyttet til utvinning av ressursene på sokkelen». Dessverre har ikke fattige eller framtidige generasjoner en stemme i dette hylekoret. Når det gjelder prosentene dine mot slutten av innlegget, så slår det meg at Galtung kanskje har rett likevel!

    Du skriver jo i praksis at Norge nå er så oljedopa at vi må kjøre løpet ut, og så overlate regninga til neste generasjon. Stortinget ville lenge holde igjen på Norges oljeutvinning – slik at ikke innslaget i økonomien ble for stort. Du viser jo med dine prosenter at den hollandske syka banker på døra – før eller senere. I min verden hadde det vært greit å ta dette kontrollert over tid, mens jeg føler du bare vil ha en skikkelig smell – og så håpe at det går bra.

    Når det gjelder Norges rolle, så er vi i en særstilling med masse penger og liten befolkning. Vi burde derfor gå foran når det gjelder energireduksjon og mye av det andre du skriver. I stedet velger vi mer, mer, mer og atter mer…. Jeg tror fremtidens generasjoner vil ha lite godt å skrive om oss – og det føles egentlig godt å vite at disse linjene vil ligge trygt bevart i fjellet i Mo i Rana i 2200….

    Takk til deg også for at du tar deg tid til dette! Vi er på litt forskjellige planeter, men jeg har stor forståelse for at du har din jobb å ta hensyn til. Jeg prøver bare å være en undrende samfunnsborger!

  9. Lars sier:

    Så til Knegg knegg:

    Takk for ditt innlegg også!
    Jeg synes absolutt av Staten burde vært en mer aktiv eier i Statoil. Blant annet i forhold til oljesand. Jeg tror nok VL har kommentert dette på lederplass også – uten at jeg husker det akkurat nå.

    Må innrømme at jeg har litt større tiltro til journalister og publikum enn du legger for dagen. Synes blant annet journalistene i Dag og Tid gjør en god jobb, og http://www.oljekrisa.no er også verdt et besøk fra tid til annen.

    Det som er interessant er dette med hva som er «meget betydelig» og ikke. Du skriver at dette storfunnet utgjør sju tusendeler av Statfjordfeltet. Betyr det at Statfjordfeltet er himla digert, eller at man har et ønske om å gi inntrykk av at funnene er større enn de egentlig er?

    Mener å ha sett at Lofoten og Vesterålen holder til 14 dagers verdensforbruk, og det setter jo ting litt i perspektiv…

  10. Lars sier:

    I Dag og Tid ra 24. juni er det et leserinnlegg v/Asbjørn Torvanger som er forsker ved CICERO – senter for klimaforskning. Han skriver bl.a.:

    «… Vi kan ikke løyse eit problem ved å ta i bruk meir av det som skaper problemet. Det verkar som om verda er dopa på fossil energi. Karbonfangst og -lagring kan kanskje hjelpe litt på problemet, men dette er usikkert og vil langt frå vere nok. Framtida er energieffektivitet og klimavennleg energi. For å få dette til må prisen på utslepp av karbondioksid og andre klimagassar gå opp, slk, at vi blir stimulerte til å bruke mindre fossil energi og utvikle alternative energikjelder. I tillegg bør regjeringane støtte utvikling av klimavennlege energikjelder og meir effektiv teknologi for produksjon og bruk av energi.
    … Når skal rike land ta det største ansvaret for å leie verda inn på en berekraftig energistrategi? Det er forstemmande at vi ser at vi har ei stor utfordring framfor oss; veit meir enn nokosinne om korleis utfordringa ser ut; veit korleis vi kan løyse ho; veit at ho kan løysast teknisk sett og utan at det blir så dyrt, men at vi likevel ikkje klarer å organisere oss nasjonalt eller internasjonalt slik at vi får gjort noko effektivt med den.»

    Tror ikke jeg tøyer leserinnlegget til Torvanger for langt hvis jeg skriver at han mener noe av det samme som meg her.

    Jeg skjønner at Statoil er en kommersiell aktør, men det er faktisk Stormberg også. Likevel tar de samfunnsansvar – også i forhold til CO2 – uten at de blir tvunget til det av politiske myndigheter.

  11. Hans Petter sier:

    James Hansen, en av verdens fremste og mest respekterte klimaforskere, har i det siste drøye året engasjert seg sterkt i å få den norske staten til å trekke Statoil ut av tjæresanden i Kanada. Slik jeg forstår situasjonen, kan staten styre Statoil slik hvis staten ønsker å gjøre så. Problemet er at staten ikke ønsker å trekke Statoil ut av tjæresanden. Staten, dvs vi, prioriterer vår materielle levestandard fremfor miljø og klima. Statoil kan ikke bebreides for det, de gjør jobben sin slik eierene ønsker og innenfor lovene som vedtas.

    James Hansen er klar på at bruken av kull må fases ut i løpet av noen tiår, og at utvinning av tjæresand og skifergass må stoppes. Hvis ikke vil jordas klima endres slik at livsgrunnlaget vårt ødelegges.

    Bruken av en vare reduseres enten fordi etterspørselen synker eller fordi det ikke er mulig å opprettholde produksjonen. Mht fossilt brennstoff er det teknisk og ressursmessig mulig å opprettholde og å øke produksjonen, mye pga kull, tjæresand og skifergass. Det vil bli gjort, av Statoil og/eller av andre, hvis etterspørselen opprettholdes eller økes. Derfor er det helt nødvendig å redusere etterspørselen etter fossilt brennstoff.

    Finanskrisen som startet i 2008 er et eksempel på at etterspørselen er motoren i økonomien. Bilproduksjonen falt fordi etterspørselen sviktet, ikke fordi produksjonskapasiteten sviktet.

    Det er fint om oljeselskapene bidrar til omleggingen vekk fra fossil energi, men jeg tror ikke at drivkraften vil komme derfra. Omleggingen er som å flytte en kirkegård; en kan ikke forvente hjelp av de som er der. Omleggingen må gjøres politisk og av hver enkelt av oss. Den krever både innfasing av fornybar energi og at energibruken i vår del av verden reduseres drastisk. Det er selvmotsigende å sitte i et fly på vei til sydenferie og kritisere oljeselskapene for at de produserer flybensin. Kritikken må gå til en selv og til det politiske systemet som tillater, ja sågar oppmuntrer til, fritidsreiser med fly.

  12. Lars sier:

    Tusen takk for god kommentar Hans Petter! Jeg vil så gjerne ha litt mer tro på Statoil enn du har – det er jo tross alt vi som eier majoriteten. Men, jeg ser jo helt klart at de har en kommersiell rolle. Likte veldig godt bildet ditt med kirkegården!

    Likevel består Statoil av 29.000 enkeltindivider som deg og meg. De har drømmer, barn, barnebarn og liv utenom jobben også. Jeg har tro på at mange av dem gjerne vil være med på å skape noe som kan redde verden fra klimatrusselen. Så hver og enkelt av oss innbefatter også Statoil som selskap og de ansatte som individer. Jeg kjenner mer enn en som har hoppet av fra oljeindustrien, og det er enda flere som kunne tenke seg å være med på overgangen til en fornybar fremtid!

  13. Hans Petter sier:

    Jeg legger ansvaret på vår etterspørsel etter energi, og på den norske staten som ikke vil styre Statoil vekk fra tjæresanden. Så jeg er ikke kritisk til Statoil, for jeg forventer ikke at de skal ha en annen policy enn staten. Det hadde i så fall vært galt av dem; vi ønsker vel ikke at Statoil skal overprøve statens ønsker ?

    Problemstillingen er sikkert mere komplisert enn mine grove synspunkter sett utenfra. I USA blir både kull- og oljeindustrien beskylt for å drive sterk lobbyvirksomhet ovenfor de folkevalgte. Jeg både håper og tror at det er bedre her i Norge. Dessuten er det administrasjonens og de folkevalgtes ansvar å behandle informasjonen fra lobbyistene som partsinnlegg.

    Bildet med kirkegården hørte jeg første gang av vår venn Øystein Dahle. Han brukte det i en annen sammenheng, jeg tror at det var i forbindelse med å få gjennom endringer på universitetene. Det er nok ganske menneskelig å ville fortsette med det vi er vant til og som vi kan godt.

  14. Hei igjen,

    Jeg tror det er langt mer realistisk og oppnåelig – og dermed ønskelig – å få til en internasjonal skattlegging av CO2-utslipp, enn å oppnå en utfasing av oljen. Det vil gi samme effekt med dreining mot fornybar og gjennomslag for CCS. Og vi vil også trenge fossilt brensel, i så ren og effektiv form som mulig.

    Vi er i en veldig langsiktig bransje, og tenker ikke kun på lønnsomhet i det korte bildet – men også i det lange løp. Energiselskap som Statoil vil omstille seg løpende. Vi satser på fornybar gjennom offshore vind i stor skala, men det er også en grense for hva vi kan investere i. På sikt må det være et marked som sikrer lønnsomhet for aktiviteten. Overgang til fornybar krever inovasjon – og det pågår. Samtidig forutsetter det politiske vedtak som kan gjøre fornybar lønnsom og konkurransedyktig med andre tilgjengelige energiformer. Subsidier av fornybar sammen med og skattlegging av CO2-utslipp er virkemidler som trekker i samme retning. Grønne sertifikater er bra.

    Du holder en knapp på Galtung – men jeg har større tro på det veletablerte styringssystemet for utvinning av naturressurser og den demokratiske styringskraften i Norge. Igjen: det at man er i mindretall behøver ikke bety at det er systemet det er noe galt med. Jeg tror ikke alt ville løst seg om flertallet lå på kirkegården. Jeg tror løsningen krever aktiv og gjensidig respektfull meningsbryting, som igjen vil dra nytte av menneskehetens fantasiske omstillingsevne. Både realisme og idealisme er viktige drivkrefter i en slik debatt – men bare faktabasert kunnskap kan danne fundamentet for de varige løsningene. Jeg tror det skjer!

    Og nå glemte jeg å snakke om gass.

    Takk for ordskiftet så langt. Fortsatt god sommer!

    PS. En CO2-skatt vil også få ytterligere fortgang i innovasjonen knyttet til oljesandsutvinning.

  15. Hans Petter sier:

    Jeg skjønner ikke hva Jannik i sin siste kommentar mener med mindretall og flertall. Bildet med kirkegård var fra min side ment å illustrere at vi mennesker ofte ikke selv bidrar til å endre et system som vi er vant til og som vi behersker. Kirkegård var ikke ment som løsning på noen problemer. Jeg tror at Statoil har vært og fremdeles er et mye bedre alternativ for Norge enn de store utenlandske selskapene.

  16. Lars sier:

    Jeg skjønte heller ikke helt hva Jannik mente med mindretall og flertall her. Når det gjelder en aktiv og respektfull meningsbrytning er jeg veldig enig i det, samtidig som også Jannik sikkert ser at Statoil med sin infoavdeling har mer ressurser til dette enn det jeg har på dugnad.

    En annen ting er utgangspunktet. Statoil er et megaselskap som jobber for sine interesser, jeg er bare en undrende borger som selv mener jeg jobber for en bedre framtid, for et levelig klima og de fattiges levevilkår.

    Jeg legger merke til at Jannik bruker en del termer som er problematiske i en aktiv og respektfull meningsutveksling. «Faktabasert kunnskap», kobling av «fossil» mot «ren og effektiv». Jeg ser at dette er bra for omdømmet, men det er ikke så fruktbart i en dialog der vi skal prøve å lære av hverandre.

    Jannik skriver at Statoil er langsiktige og under stadig endring. Hans Petter skriver at Statoil er bedre enn de andre. Til det siste sier jeg: HELDIGVIS! Men, i historisk lys så driver vel Statoil nå noe av samme politikk overfor andre land som Philips prøvde seg på i Norge… Mulig at trippelmoral er bedre enn dobbeltmoral, men forbedringspotensialer finnes!

    Jeg har veldig lyst på at Statoil v/Jannik kan svare på to spm:
    1. Har Statoil noen egen klimapolitikk alla Stormberg, eller følger de bare opp politikernes rammebetingelser?
    2. Hvor sannsynlig er det med en internasjonal CO2-avgift som monner? Internasjonale avtaler på dette området har jo ikke akkuat vist seg enkle å få til? Kan det i hele tatt tenkes at dette lar seg gjennomføre hvis INGEN land er villige til å gå foran?

    Takker for inspirerende kommentarer – selv om vi har ganske forskjellig utgangspunkt her!

    Fortsatt god sommer til deg også! Nå tar jeg kajakken fatt noen dager – den er relativt klimavennlig i bruk! 🙂

  17. Hege Norheim sier:

    To spm til Statoil som jeg føler meg kallet til å kommentere (som ansvarlig for konsernets klo attaxhment arbeid).

    Har Statoil en klimapolitikk? Svaret på det er definitivt ja. Som en konsekvens av vår oppfordring til verdens politikere om å sette en pris på utslipp av klimagasser og gjennom det utløse den kreativitet, innovasjonsevne, finansielle kraft og adferdsendringer hos oss alle som må til for å skape nye energiformer og ny teknologi, så er Statoils strategi å være ledende innen karboneffektiv energiproduksjon i alle segmenter vi er i. Det er vi idag. Og det er først og fremst en konsekvens av klimapolitikk i Norge i 20 år noe vi forteller om i EU, i USA og ellers i verden som et bevis på at pris på karbon fungerer. Vi tror at fremtiden vil kreve en helt annen smartness mht bruk av alle ressurser – energi, vann, areal, ren luft…. Og vi ønsker og tror på vår egen konkurransekraft i en sånn verden. Vi tror nok også at i skjæringspunktet mellom tilbud og etterspørsel etter fossile brensler, så faller etterspørselen i OECD og stiger bratt i Kina, India, Brasil, etc. Hundrevis av millioner av mennesker som er i ferd med å vokse ut av fattigdom og som bruker mye mer energi enn før. Prisene for alle ressurser vil stige. Det stimulerer omleggingene, men det rammer millioner av fattige mennesker. Mye hardere enn oss.
    Vi tror gass er en del av den langsiktige energimixen. Og vi tror vi vil lykkes med karbon fangst og lagring som en del av den langsiktige løsningen. Men det vil ikke bli billig og kan dermed bare bli en del av løsningen. Hvor stor del av fornybar teknologien skal Statoil delta i? Hva kan vi bygge på i en sånn satsing? det er grunnleggende spm vi har stilt oss og som gir oss dagens strategiske retning.

    Regner med jeg får flere spm? Så lar det være med dette i denne omgang…:-)

    Hege Norheim

  18. Hans Petter sier:

    Hege, du skriver at Statoil arbeider for at verdens politikere skal sette en pris på utslipp av klimagasser. Kan du konkretisere det med kroner per CO2 ekvivalent, og med hvordan avgiften skal fases inn over tid ?

    Du skriver at pris på utslipp av klimagasser vil utløse kreativitet, innovasjonsevne, finansielle kraft og adferdsendringer hos oss alle som må til for å skape nye energiformer og ny teknologi. Jeg forstår dette som kriteriet du mener må legges til grunn for avgiftens størrelse, dvs at den er stor nok til å utløse dette.

    Men det er ingen adferdsendring å skape nye energiformer og ny teknologi. Det er jo det vi mennesker er så flinke til, og som vi har gjort og gjør hele tiden. Reell adferdsendring er å avstå fra å bruke mange av mulighetene som teknologien gir oss fordi bruken skader miljøet og andre mennesker. Eksempelvis er det ingen adferdsendring å sitte i det mest moderne og drivstoffeffektive flyet på vei til sydenferie. Adferdsendring for oss rike i vesten er å avstå fra å bruke fly for ferie og fritidsformål ut fra erkjennelsen om at fly er for ressurskrevende.

    Jeg tror ikke at teknologien vil redde oss, og at det derfor er nødvendig med reelle adferdsendringer. Hva er dine tanker om det ? Gjerne konkretiser med f.eks. flyreiser for ferie og fritidsformål.

  19. Hege Norheim sier:

    Hei Hans Petter,
    Både og vil jeg si. Teknologiutvikling og menneskers skaperlyst og evne til å gripe muligheter (morsommere enn adferdsendringer).

    Jeg tror kanskje mer på behovet for priser som styringssignal, enn du gjør? Mitt argument vil være at priser (på naturressursene som ren luft og vann = avgifter eller kvotesystemer) gjør det mulig for tusenvis av mennesker å ta valg som i sum blir bedre løsninger for samfunnet enn om noen politikere skulle velge for oss. Både mht hvorvidt vi skal reise på fly i ferien, men også hva vi skal investere pengene våre i, hvilken utdannelse vi tar, hvilken lønn vi får for det vi bidrar med, hva det blir forsket på, osv.

    Men jeg tror vi er enig om at for de hundrevis av millioner av fattige så er det ikke spm å fritidsreise eller ei. Her må teknologi gi muligheter – til bedre levestandard innenfor naturens bærekraft. Og den teknologien kommer ikke av seg selv. Den kommer ikke av at den vestlige verden velger bort overforbruket heller. Det er ikke nok. Det må lønne seg for investorer, bedrifter med alle deres ansatte og forskere og for de fattige. Da må bruk av natur bli dyrt og dumt. For oss alle. Ergo pris på karbon.

    Hvor høy må prisen på karbon bli? Vell, flere studier tilsier (IEAs WEO 2010 f eks) at vi kan redusere utslippene av Klimagasser med 40-50% lønnsomt bare fordi det sparer energi. Der ligger f eks isolering av bygg. Så er det en del teknologi som vil trenge en CO2 pris på 20-40 euro pr tonn for å modnes og skaleres opp til å bli konkurransedyktig (fornybar). Og nederst og dyrest på listen kommer karbon fangst og lagring. Her tror man at teknologien vil kunne komme ned i en pris (2030 kanskje) på 40-80 euro pr tonn CO2. Idag er prisen i EU rundt 15-20 euro. I Norge er CO2 kvote pris + CO2 avgift lik 40-50 euro. Og gjennom EUs ‘rause’ kvote for godkjenning av tiltak i ikke-OECD land så har prisen på enkelte tonn CO2 i den delen av verden frem til nå vært 10-15 euro pr tonn.

    Så her er det bare å jobbe på!

    Hege

  20. Hans Petter sier:

    Hege, takk for utfyllende kommentar. Det er veldig positivt at du deltar i diskusjonen på denne måten. Jeg tror som deg at avgifter kan brukes til å styre oss til riktig forbruk. Men alt kan ikke være lov å gjøre, bare vi betaler nok for det.

    Jeg er forvirret om Statoil arbeider for en CO2 avgift for alt fossilt brennstoff, slik jeg forsto det første innlegget ditt, eller for CO2 kvoter som du skriver om i det siste innlegget ditt. Mange, bl.a. meg selv, mener at kvotesystemet er for komplisert og at det har bevist at det ikke virker.

    Jeg leste nettopp gjennom IEA World Energy Outlook 2010, executive summary. Den er tilgjengelig på nettet, og er på overkommelige 16 sider. Du referer til rapporten. Summary er god, men samtidig skremmende lesning. 450 ppm Scenarioet er det mest ambisiøse i rapporten. Her vil CO2 innholdet i atmosfæren stabiliseres på 450 ppm. Scenarioet som inbefatter alle uforpliktende målsettingene om CO2 reduksjoner som verdens ledere har kommet med, kaller de New Policies Scenarioet. Her vil CO2 stabilsere seg på 650 ppm. Men rapporten tviler på at de uforpliktende målsettingene vil gjennomføres. Den anerkjente klimaforskeren James Hansen var blant dem som for 10 år siden anbefalte 450 ppm som en målsetting, men han har i de senere årene, basert på ny kunnskap, redusert anbefalingen til 350 ppm, dvs vesentlig lavere enn dagens konsentrasjon. Hansen gir flere argumenter for dette. Jorden hadde en varm periode for 50 – 60 millioner år siden. Da var det ikke innlandsis hverken på Grønland eller i Antarktisk. CO2 konsentrasjonen falt pga naturlige geologiske prosesser. For 34 millioner år siden var den sunket til mellom 450 og 500 ppm, og da begynte innlandsisen i Antarktisk å vokse. Dvs at 450 ppm er farlig nær en grense der innlandsisen i Antarktisk kan smelte. Jorda er i dag ikke i energibalanse. Den mottar mere energi enn den sender tilbake til verdensrommet. CO2 må reduseres til under 350 ppm for å gjenopprette energibalanse. Det er derfor skremmende at det mest ambisøse scenarioet i rapporten ligger 100 ppm over det som ansvarlige forskere i dag anbefaler, og at de uforpliktende reduksjonstankene vil gi nesten det dobbelte av anbefalt konsentrasjon. Jeg er også skremt over at rapporten er positiv til satsing på biodrivstoff, når vi vet at hovedproblemet i årtiene fremover er å brødfø jordens voksende befolkning, og at en eneste tankfylling på en SUV tilsvarer korn som kan brødfø ett menneske i 1 år. Rapporten skriver at biodrivstoff basert på trevirke kan fases inn etter 2020, men det gjenstår å se, og det er begrenset mengde trevirke tilgjengelig.

    Men tilbake til avgifter og kvotepriser. Rapporten sier at en CO2 kvotepris i New Policies Scenarioet på mellom 90 og 120$ per tonn CO2 er nødvendig. Det er mellom 62 og 83 Euro per tonn. Det rimer med tallene som du oppgir i din kommentar.

    Du nevner den norske CO2 avgiften. Den er høyest for bensin med 89 øre per liter, 69 øre per liter mineralolje for innenriks flytrafikk, 59 øre per liter disel. Men ca halvparten av utslippene våre er fritatt for CO2 avgiften, bl.a. utenriks flytrafikk ! En effektiv CO2 avgift må være mye høyere, og den må dekke alt utslipp.

    Jeg vet ikke hvor stor CO2 avgiften må være for å styre oss mot et 350 ppm scenario. Jeg har lest noen tall som jeg hverken husker nå eller synes var realistiske når jeg leste dem. Vi har nok et problem med den sterke norske kronen; avgifter som i andre land kan fungere vil omregnet til norske kroner bli for lav for oss.

    Et alternativ til å bruke avgifter for å styre adferd er å bruke avgifter for å dekke skadene. Jeg gjør et regnestykke med forutsetning at dagens utslipp forårsaker en kollaps av sivilisasjonen og derved økonomien. Mange vil nok være uenig i forutsetningen, men jeg finner støtte til den fra bla James Hansen, som brukte The truth about the coming climate catastrophe and our last chance to save humanity som undertittel på boken sin. Jeg gjør regnestykket som et eksempel på hva denne forutsetningen fører til.

    Kostnaden for Norge setter jeg lik statens inntekter i nasjonalbudsjettet, som er ca 1100 milliarder kroner. Utslippene våre er ca 55 Mt CO2 ekvivalenter. Det gir en kostnad på 20 kr for hver kg CO2, dvs en avgift på 20 000 kr per tonn CO2. Med forutsetningen min er dette et konservativt anslag, både fordi et vesentlig lavere utslipp enn 55 Mt CO2 ville vært nok til å forårsake kollaps, og fordi menneskelige liv og lidelser ikke er med i regnestykket.

    En så høy CO2 avgift må fases inn gradvis og forutsigbart, og derved effektivt fase inn alternative energikilder. Men den er faktisk ikke en showstopper for feks moderat bruk av bil. 1 l bensin gir 2.4 kg CO2 . Dvs at avgiften blir 48 kr/l bensin. Med veiavgift og produksjonskostnader gir det en utsalgspris på ca 60 kr/l. En såkalt 3 liters bil vil bruke bensin for 170kr fra hjemstedet mitt og inn til Oslo. Med 2 i bilen blir det 85 kr per hode. Til sammenligning koster buss og tog 250 kr per hode for den samme strekningen.

    Men den høye CO2 avgiften vil være en showstopper for dagens flyging. I følge http://www.atmosfair.de gir en tur retur reise til Thailland en CO2 belastning på 6 tonn CO2, som ville utløst en avgift på 120 000 kr. Fremtidens fly blir nok noe mere effektive, men vi snakker om avgift i størrelsesorden 100 000 kr. Øystein Dahle har sagt at vi brukte 100 år på å lære oss å fly slik vi gjør i dag, men at vi bare har 10 år på å lære oss å slutte å fly.

  21. Tilbaketråkk: Minister mot sin tid | homo ludens

  22. Lars sier:

    Tusen takk for innlegg fra dere begge to – dette er definitivt både opplysende og lærerikt!

    Til Hege: Jeg merker meg at du fremdeles skyver politikerne foran. Statoil har også et samfunnsansvar i min verden. Dere kan oppfordre politikerne, men dere kan også gjøre ting gjennom handling. Du skriver at du har tro på gasse, men Statoil er vel mest kjent for tjæresand for tiden. Verden trenger energi, så spørsmålet er jo hvordan den skal produseres. Jeg er helt sikker på at Statoil er ledende på mange områder og har svært dyktige ansatte. Derfor er jeg av den mening at klutene bør settes inn der fremtiden er, og den er dessverre ikke fossil. Du skriver at det er en mix, og det vil det jo selvsagt være i lang tid fremover. Likevel er det viktig at både private aktører og politikere jobber på lag for å gjøre overgangen så rask og smidig som mulig. Da er fx tjæresand et blindspor.

    Hans Petter: Veldig spennende betraktninger rundt adferd og teknologi. Jeg tror også at vi må bite i oss at teknologi bare er en DEL av løsningen, og at vi også må endre adferd (og systemer/strukturer). For eksempel er det helt horribelt at det er så billig å fly – noe du illustrerer på en svært god måte i det siste innlegget ditt.

    Hege: I ditt andre innlegg er det mye «ja, takk – begge deler». Jeg tror dessverre dette er mest eventyr… Når det gjelder avgifter, kvoter osv har det jo vist seg at dette er vanskelig å gjennomføre nasjonalt når vi står overfor et globalt problem – selv om jeg som gammel økonom også har sans for å bruk pris for å styre adferd. Problemet her er jo at vi ikke har noe internasjonal styring på globalt plan. Her har kapitalen fri flyt, mens lover og regler sitter igjen i områder/nasjonalstater. Globaliseringen er en måte å unngå nasjonale lover på…

    Hans Petter: Kommentaren om at ikke alt skal være lov bare vi betaler for det er helt gull!!! Regnestykkene i slutten av ditt innlegg gleder jeg meg veldig til å se Hege kommentere.

    Til slutt vil jeg bare henvise til et innlegg av Arne Johan Vetlesen i KK som omhandler noe av det samme som denne tråden også omhandler:
    http://www.homoludens.no/2011/07/06/minister-mot-sin-tid/

    Ha en fin kveld!

  23. Hans Petter sier:

    Jeg vil presisere forutsetningen i regnestykket som gir en kostnad, og derved avgift, på 20 kr per kg CO2. Kostnaden for staten Norge ved en kollaps av økonomien er tapet av inntektene i nasjonalbudsjettet. De norske årlige utslippene på 55 Mt CO2 er mere enn nok til å forårsake en kollaps under forutsetning av at resten av verdens befolkning har like høye utslipp per hode.

    Det er selvfølgelig viktig å få ned utslippene i Kina og andre folkerike land. Men hvert menneske har den samme retten til å bruke fossilt brennstoff, uavhengig av hvor de bor. Dagens utslipp fra hver kineser er mye mindre enn for hvert menneske i den rike vesten, spesielt når vi ser på akkumulerte utslipp per hode. For jorden er det de akkumulerte utslippene av CO2 som betyr noe, fordi karbonet som vi med fossilt brennstoff overfører fra geologiske lagre til lagre i biosfæren, forblir i biosfæren i tusenvis av år. Vi kan påvirke våre egne utslipp, og vi kan gjennom diskusjoner og politiske valg påvirke Norges utslipp. Vår påvirkningen av Kina og utviklingslandene er primært indirekte gjennom å være et godt eller dårlig eksempel.

  24. Knegg knegg sier:

    En utfyllende opplysning her; jeg har lest meg litt opp på den norske aksjeloven.

    Paragraf 5-2 krever enstemmighet blant aksjeeierne ved blant annet slike vedtak i generalforsamlingen:

    «Dersom selskapet ved sin virksomhet ikke skal ha til formål å skaffe aksjeeierne økonomisk utbytte, skal vedtektene inneholde bestemmelser om anvendelse av overskudd og av formuen ved oppløsning.»

    Å endre på dette er med andre ord umulig uten at staten kjøper ut de andre eierne.

    Vedtektene i henhold til aksjeloven ligger lett tilgjengelig på nett. De nevner overraskende nok ikke formålet med selskapet, bare virksomhetsområdet. Derimot står dette også på internettsidene:

    «Statoil har til formål å sikre langsiktige verdiskaping for aksjonærene gjennom å drive undersøkelse etter og utvinning, transport, foredling og markedsføring av petroleum og avledede produkter.»

    Uten at jeg har fullstendig oversikt, ser det for meg ut som at staten som majoritetseier faktisk har store muligheter til å endre på formålet som er sitert over. For meg ser det altså ut som om formålet med selskapet kan endres av staten alene.

  25. Knegg knegg sier:

    Uff, beklager litt uferdig innlegg over. Selve loven er ganske lettlest selv om det sikkert fremdeles er lett å feiltolke for en legmann.

    Takket være utenlandske tv-serier og bøker er det sikkert flere enn meg som kjenner den amerikanske aksjeloven bedre enn den norske.

    http://www.lovdata.no/all/hl-19970613-044.html

  26. Tilbaketråkk: Borten Moe i vinden | homo ludens

  27. Tilbaketråkk: Energi, forbrukeratferd og aktiv bruk av markedsmekanismer – tilbud og etterspørsel | Trechinsky

  28. Tilbaketråkk: Kirken og olja | homo ludens

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *