Bønn, arbeid og hvile

Eller kanskje det vi ville kalt «Balanse» i dagens sekulariserte verden. Jeg fant litt om dette i ei gammel bok av Per Arne Dahl som jeg gjerne deler med dere.

Han skriver (s.92 – se ref nedenfor)

… bønnen … fungerer riktigst i spenningen mellom den hvileløse ansvarlighet og den sorgløse livsutfoldelse. Det er der vi lever og er til.
Den tyske teologen D. Følle er intenst engasjert i dette i en tale til noen argentinske teologer:
«Jeg anser det for å være en katastrofal feiltakelse,» sier hun, «hvis vi innenfor den kristne tradisjon gjennomfører en arbeidsfordeling mellom de kjempende og de bedende, mellom de som våger å forandre verden gjennom handling, og de som søker styrke gjennom bønn og bibellesning. Kamp og kontemplasjon hører sammen. Det er troens sentrale måte å uttrykke seg på, og her er en arbeidsdeling dødbringende, fordi den gjør de kjempende blinde og brutale, og de bedende sentimentale og døve for skrikene utenfra.»
I spenningen mellom kamp og kontemplasjon lukker vi opp for Guds nærvær. Vi ber, og vi arbeider. Begge deler er like viktige og like uunnværlige. Slik Augustin uttrykker det når han sier: «Be som om intet arbeid kan hjelpe. Arbeid, som om ingen bønn kan hjelpe.»

Se også et tidligere blogginnlegg: «Bli det du ber»

Boka til Per Arne Dahl:

Dahl, Per Arne (1983) Et liv som er verd å leve. Tanker fra sjelesorgens hverdag.
Luther Forlag / Credo Forla

Om Lars

Jeg bor i Kristiansand, og lever av havpadling. Mer info om meg og firmaet på www.digital-info.no
Dette innlegget ble publisert i Bøker, Religion, Samfunn. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *