Sjøen for alle?

Våren kom veldig raskt i år, og en del fikk første båtturen i påsken. Livet på sjøen har opplevelseskvaliteter veldig mange setter pris på. Dessverre er de truet fra flere hold. Det er nemlig ikke bare våren som kommer raskt, også båtene blir raskere og større for hvert år.

(Synspunkt sendt FV i påsken, på trykk i dag – men kanskje ikke i original form. Her er originalen:)

Grunnen til dette er selvsagt den generelle velstandsøkningen. Folk får mer og mer penger, men mindre og mindre tid. Erfaring kan ikke kjøpes, men må opparbeides over tid. Mange båtførere tror at kjøring på E18 og på havet er det samme. Advarsler om dette kommer hvert år på denne tiden, men lite skjer. Sjøen har vært, og er fremdeles, et anarki. Det er den sterkestes (les: største, raskeste eller dyreste) sin rett som gjelder.

Ikke overraskende skaper denne situasjonen en del utfordringer. Jeg skal her se nærmere på noen av dem, og har jammen noen forslag til løsning også!

Det første er selvsagt farten. Stort sett er det fri fart til sjøs, men det finnes soner med redusert fart. Disse overholdes sjelden, og regler varierer fra kommune til kommune. Står det 5 knop, så er det selvsagt det som gjelder. Likevel er det en del kommuner som vedtar 5 knop 50m/100m fra land. Eller 7 eller 8 knop. Akkurat som vår kjære ubåtkaptein har problemer med å se grenser under vann, er det heller ikke lett for båtførere å se kommunegrensene over vann… At båter lager bølger er det også en del som ikke skjønner. Det skaper ofte rot i andres båter, og våte kajakkdekk.

Meningen var vel at båtførersertifikat skulle skape holdninger på dette området, men dessverre rammer ikke denne ordningen de som virkelig trenger det: Menn mellom 30 og 50 år…

Sjø og alkohol er synonymt for altfor mange. Reglene burde være like til sjøs og på vei. Det er urimelig at du kan ha høyere promille i en farkost på mange tonn med over 1000hk i 100km/h, når du ikke har lov til å ha det på moped… Nå er det faktisk slik at det er vanligere å observere båtførere med en ølboks i høyre hånd enn med flyteplagg. En behøver ikke å være rakettforsker for å se at dette er en uheldig utvikling.

I forlengelsen av dette kommer de motoriserte «barnepikene». Det er små gummibåter som foreldre setter på vannet når de legger til for kvelden. De er lovlige på alle punkter unntatt når det gjelder fart. Småunger piler rundt i trange sund, og har sjelden full kontroll. Særlig ikke hvis de samtidig skal dra andre barn etter seg på baderinger o.l. I båtene sitter foreldrene med styrepils og ankerdram, og føler at ungene er i trygge hender. Det er de nok, men de er til fare for andre.

For å rette på litt av dette mener mange at mer synlig politi ville vært tingen. Selv har jeg vært på sjøen i 13 år, og de siste årene har jeg hatt 100d på kjøl i året. I denne perioden har jeg sett en politibåt i fart EN gang. Sannsynligheten for å bli tatt er altså mindre enn å få servert nattverd i helvete. Politiet har båt, men den er ikke særlig avskrekkende så lenge den ligger til kai!

Når (og det er dessverre ikke hvis) ulykker skjer, så er rettspraksisen rimelig slapp. For noen år siden ble et fartøy delt i to av et annet i en redusert fartssone. Fører hadde antagelig promille, men slapp med 5000 i bot etter et halvt års etterforskning. Hadde dette skjedd på veien ville vedkommende ha sittet inne enda.

Dette handler i bunn og grunn om verdier. Vi er veldig mange som setter umåtelig stor pris på vår vakre skjærgård. Skjærgården egner seg til rekreasjon, friluftsliv, trening, oppdagelsesferd og masse annet. Kanskje burde vi oftere spurt om min rekreasjon ødelegger for andres? Kunne alle andre gjort det samme som meg?

Da koker det fort ned til å vise hensyn. I kajakk får du en ganske ydmyk holdning til omgivelsene, og det er ikke lett å prakke den på andre uten videre. Heldigvis opplever jeg at det også er mange andre som er oppgitt over forholdene til sjøs. Jeg tror de aller fleste båtførere også er interessert i å få tatt utskuddene som ødelegger for de mange. Kanskje til og med noen av vannscooterførerne?

Frihet til sjøs hører sammen med ansvar. Der som ellers i samfunnet. Derfor er det synd at såpass mange legger igjen ansvaret på land.

Om Lars

Jeg bor i Kristiansand, og lever av havpadling. Mer info om meg og firmaet på www.digital-info.no
Dette innlegget ble publisert i Padling, Samfunn. Bokmerk permalenken.

4 kommentarer til Sjøen for alle?

  1. inge thormodsen sier:

    vi har alle våre verdier, noen synes det er grusomt å kjenne totaktslukten av en 4 hetster bakpå en gummibåt, mens andre synes det er grusomt med nakenbadene kajakk turister på holmene… Kanskje det har noe med toleranse å gjøre også…
    Men som du sier vi må lære oss å ta hensyn, det de fleste med stor båt ikke evner å gjøre er å se bakover. Hadde de sett over akterenden hadde de oppdaget en hekkbølge som får padlere, eldre damer og småfulle mannfolk til å trille ut av sjekter og prammer, mens pilsen og ankerdrammen hadde sprutet som en regntung stormnatt…

  2. Lars sier:

    Takk for kommentar Inge!
    Jeg vil gjerne få si at min nakenbading er sterkt oppskrytt etter innslaget på Ut i naturen… Er veldig hensynsfull, og har flere ganger gått til andre siden av holmen for å ikke plage andre – eller rett og slett stått over. Som du skriver er det mange som ikke ser bakover – de tror det kjører på E18. At det er asfalt og ikke vann de befinner seg på…

  3. Knegg knegg sier:

    1300 padledager per politibåt, men helvete brenner hele året!

    Om det holdes nattverd der nede oftere enn du ser politibåt, så får fartssynderne
    oblat & vin minst hvert tredje år.

    Oftere enn her oppe, antagelig….

  4. Lars sier:

    hehe – skjønner at jeg må tenke nøyere igjennom matematikken neste gang! Takk for innspill!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *