Bok: Stormberger

I flere år har jeg nå fulgt Steinar J. Olsen på Twitter, blogg og Facebook. Jeg har stor respekt for hva han gjør i selskapet Stormberg. Både når det gjelder miljø, sosiale media, rettferdig handel og inkluderende arbeidsmiljø. Derfor var jeg ikke vanskelig å be da han spurte om jeg ville lese hans nye bok.

Boka heter «Stormberger. Samfunnsansvar – fra ord til handling», og kommer i salg i mai. De første kapitlene har en biografisk innfallsvinkel, og her får vi være med på reisen fra Olsen var ung gründer til han gikk dundrende konkurs og så begynte på et nytt gründerliv.

Resten av boka er tematisk orientert, selv om den røde tråden fremdeles er Olsen og Stormberg. Disse kapitlene omhandler følgende temaer:

  • Gründerliv
  • Inkluderende arbeidsliv
  • Etisk handel
  • Klima og miljø
  • Sosiale medier
  • Interessenter om Stormbergs samfunnsengasjement
  • Gaver og smøring til besvær

Den biografiske delen av boka er ganske kort (2 kapitler), og det sier seg selv at det ikke blir plass til å gå særlig i dybden. Steinar J. Olsen begynte sitt gründerliv veldig tidlig, og har på ingen måten noen BI-bakgrunn. Han er selvlært, og var innom bl.a. eiendom i svært ung alder. Da han startet med klær skjedde dette på bred front, og han hadde flere butikker. Til slutt gikk det ikke så bra, og han gikk konkurs og fikk konkurskarantene.

I disse kapitlene får en inntrykk av at Steinar har vært den samme Steinar hele tiden. Det er ikke så troverdig, da jeg både vet og antar at han har endret seg mye underveis. De som leser bloggen min vet jo at jeg har stor interesse for personer med «brudd» i livsløpet sitt (et godt eksempel er Tolstoj). I dag er jo Olsen en flott eksponent for at det finnes mange andre verdier (med bl.a. slagordet: «Små turer er også store») enn penger og profitt. Slik har det ikke alltid vært.

Hva var det som førte til endringen? For mange er det jo for mye penger som gir et «brudd». For Olsen kan det nesten se ut som om det var tiden i konkurskarantene som skapte den nye kursen, men dette går ikke klart frem av boka. Jeg synes det hadde vært svært interessant om han hadde gått litt dypere i dette, selv om jeg ser at det kan bli vel personlig. Likvel tror jeg at en del av de som kom dårlig ut av Olsens første gründerkapittel er store tilhengere av det han driver med i dag.

I temakapittelet om gründerliv dukker det ikke opp så mye nytt for min del, men jeg tror fx BI-studenter og EVA-besøkende (=Etablering Vest-Agder) kunne ha mye å lære av dette.

Kapittelet om Inkluderende arbeidsliv var det som gjorde størst inntrykk og berørte meg mest. Her skriver Olsen blant annet:

… Jeg brenner for at flere norske arbeidsplasser legger til rette for at folk kan fungere i sin gamle jobb, eller i en ny jobb, selv om arbeidskapasiteten er nedsatt i perioder. (s. 84)
… kanskje viktigst av alt: Alle medarbeidere skal ses, og de skal vite at de er viktige for Stormberg, hver og en.

I mitt møte med inkluderende arbeidsliv fikk jeg blant annet disse meldingene:

– Det er 70 andre der ute som gjerne vil ha jobben din (underforstått – stå på!)
– Dette arbeidsprogrammet er ikke effektivt nok (tilbakemelding pr. e-post under aktiv sykemelding)
– Dette skjemaet fra Trygdekontoret er så avansert at det får du fylle ut selv. (Under aktiv sykemelding)

Kanskje ikke så rart at det ble noen flashbacks ved gjennomlesning av dette kapittelet. Jeg tror Olsen her har sett noe altfor mange arbeidsgivere overser – nemlig at bedriften utgjøres av MENNESKER, og ikke bunnlinjen. På samme måte som det ikke ville vært mennesker hvis vi ikke hadde hatt natur.

Dette kapittelet er det John G. Bernander som skriver etterord til, og han bør kjøpe boka til alle sine medlemsbedrifter til jul! Eller kanskje enda bedre – som sommergave!

Etisk handel er også et svært interessant kapittel. Her er det spennende betraktninger både om levelønn og barnearbeid. Etterordet her er ved Trine Lise Sundnes i LO.

Temaet klima og miljø er kanskje det jeg mest forbinder med Stormberg. Selv om de produserer i Kina, så er dt veldig nøye med å kompensere for CO2-utslipp. I dette kapittelet var det også en del ting jeg ikke visste om Stormberg, og som gjorde min respekt for selskapet enda større. Også det at de har pant på klær er med på å øke bruksperioden. På slutten av kapittelet skriver han at «Slik det fungerer i dag, så får selskaper som ikke tar et miljøansvar, i realiteten et konkurransefortrinn fordi de får lavere kostnader.» Sånn kan vi ikke ha det!

Til dette kapittelet er det tidligere miljøvnerminister Børge Brende som har skrevet etterord. Han er i dag adm.dir. i World Economic Forum.

Sosiale medier er tittelen på neste kapittel, og her er det mange norske bedrifter som har mye å gå på. Selv har jeg brukt dette et par år nå, og ser at jeg har veldig mye igjen for det. Selv om det også tar opp en del tid. Markedsføring i sosiale medier foregår på en helt annen måte. Den er både mer ærlig, åpen og toveis. I kapittelet gir Olsen gode eksempler på dette, og kapittelet avsluttes med 10 råd til ledere i sosiale medier.

Interessenter om Stormbergs samfunnsengasjement er tilbakemeldinger fra prosjekter og organisasjoner Stormberg har støttet. En prosent av omsetningen går til gode prosjekter, og gjennom årene har dette blitt en del. I løpet av 2011 passerer det akkumulerte beløpet 10 millioner kroner, og hvem som har fått penger står på s. 184ff.

Siste kapittel handler om gaver og smøring. Her er Stormberg veldig ryddige. Olsen skriver at hans inntrykk er at vi har en sterkere kultur for smøring og bestikkelser i Norge enn i Kina. Han har en rekke eksempler, og noen av de er rimelig graverende. Dette kapittelet avsluttes med «Stormbergs retningslinjer for gaver og sponsing».

Helt til slutt har Erna Solberg (leder i Høyre) skrevet etterord. Hun skriver blant annet at «bedrifter har ofte vært flinkere enn det offentlige til å skape et inkluderende arbeidsliv». Det er jo enkelt å skrive i en bok om Stormberg, men jeg tror det finnes mange eksempler på dårlig praktisering av IA både i privat og offentlig sektor.

Boka fanget fra første side, og jeg må innrømme at den ble fortært på en formiddag. Den er altså veldig lettlest, og Olsen er flink til å gi meg som leser verdifull informasjon. Temakapitlene synes jeg holder høyt nivå, og bør leses av mange. Biografien er kort, og her kunne en som nevnt med fordel gått litt mer i dybden. Særlig når det gjelder endring/verdier.

Jeg har fått boka tilsendt som anmeldereksemplar, men ville helt klart kjøpt den i bokhandelen hvis jeg ikke var blitt tilgodesett med et eksemplar. Så tusen takk for at jeg er blitt enda bedre kjent med Stormberg! Jeg håper boka får en stor leserskare – det har den fortjent!

NB: Boka er selvfølgelig klimanøytral, og hver bok tisvarer 8,28 km kjørt med bil. Forfatterhonoraret som boken genererer går i sin helhet til Kirkens Bymisjon.

Om Lars

Jeg bor i Kristiansand, og lever av havpadling. Mer info om meg og firmaet på www.digital-info.no

Dette innlegget ble publisert i Bøker, Samfunn. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *