I dag står det en spennende kronikk med denne tittelen i VL. Den er skrevet av Leiv Storesletten, og han har hentet mye stoff fra boka til Walter Isaacson: “Einstein Hans liv og univers” (Cappelen Damm, 2010). Han siterer fra et selskap der en gjest spør om Einstein virkelig er religiøs. Einstein svarer da:
“Ja, de kan kalle meg religiøs”, svarte Einstein rolig. “Hvis man med våre begrensede midler forsøker å trenge inn i naturens hemjmeligheter, så vil man finne at det bak alle de lovene og forbindelsene man kan oppdage, er noe underfundig, uhåndgripelig og uforklarlig. Ærefrykt for denne kraften bak alt vi kan fatte, er min religion. I så måte er jeg religiøs.”
Senere siterer Storesletten fra et spørsmål Einstein fikk om han trodde på Gud. Einstein svarer:
“Jeg er ikke ateist. Spørsmålet er for stort for våre begrensede sinn. Vi befinner oss i samme posisjon som et lite barn som kommer inn i et enormt bibliotek fullt av bøker på mange språk. Barnet vet at noen må ha skrevet disse bøkene. Det vet ikke hvordan. Det forstår ikke språkene de er skrevet på. Barnet aner en gåtefull orden disse bøkene er oppstilt på, men vet ikke hva den består i. Det synes jeg er den holdning selv det mest intelligente menneske bør innta overfor Gud. Vi ser at universet er forunderlig ordnet og overholder visse lover, men forstår bare dunkelt disse lovene.”
Einstein er mest kjent som vitenskapsmann, og feidene mellom vitenskap og religion har vært mange gjennom tidene. Einstein gikk ovenpå dette, og i en tale han holdt på en konferanse i New York sa han:
“… vitenskap kan bare skapes av dem som er fullstendig gjennomtrengt av streben etter sannhet og erkjennelse. Kilden til denne følelsen har imidlertid sitt utspring i religionens fære.”
Talen ble førstesidestoff, og hans konklusjon har jeg også sett andre steder:
“Situasjonen kan uttrykkes med et bilde: Vitenskap uten religion er halt, religion uten vitenskap er blind.”
Jeg fant ikke kronikken på web-seden til Vårt Land. Den sto kanskje bare i papirutgaven ?
For noen år siden leste jeg en biografi om Einstein, som også omhandlet hans gudstro. Jeg gjengir nå litt fra denne etter hukommelsen.
Det sto at han trodde på Gud, men ikke på bibelens Gud.
Einstein utviklet relativitetsteorien, både den spesielle og den generelle. Han var også med i utviklingen av kvantefysikken, som omhandler det som skjer på atom og partikkelnivå. I kvantefysikken er det iboende usikkerheter, partikler kan forandre tilstand og eller posisjon tilsynelatende tilfeldig. Forløpet av en prosess bare forutsies med en viss sannsynlighet. Einstein var overbevist om at det ligger naturlover bak denne tilsynelatende tilfeldigheten. I en diskusjon med kvantefysikeren Niels Bohr sier han “Gud kaster ikke terning.” I mesteparten av sitt liv søkte Einstein etter naturlover som forener relativitetsteorien med kvantefysikken, men uten å lykkes. Onde tunger sa at han like gjerne kunne slappet av med fisketurer (gone fishing). En tegning viser hvordan han på dødsleiet lå med blyant og papir i sine siste forsøk. Hans motivasjon var “å lese Guds tanker.”
“Vitenskap kan bare skapes av dem som er gjennomtrengt av streben etter sannhet og erkjennelse.”
Et veldig bra ideal Einstein bekjenner seg til her. Men det andre sitatet, om at Gud ikke kaster terning, tyder vel på at han også falt i fellen å stå på sitt verdensbilde selv om det ikke kunne forklare det vi faktisk ser. Kvanteteorien beskriver mye Einstein ikke forsto, akkurat som alle vi andre. Det som er flaut er at han hadde vanskelig for å godta det.
Superstrengteorien kom vel etter at han døde. I følge den er det ikke nødvendigvis slik at partikler bare har en tilfeldig plassering. Men partiklene beveger seg i flere dimensjoner. Vi kan bare se posisjonene deres når de passerer inn i våre dimensjoner. Dette er fascinerende, men antagelig ikke sant. Sjekk Verdt å vite 25. februar for mer om det.
Det jeg vil gripe tak i er at det aldri må være greit å lyve. Man lyver når man nekter å skifte syn på tross av fakta. Det er veldig viktig for oss alle at vi ikke fortsetter å akseptere feilaktige og følelsesbaserte verdenssyn som legitime. Det er kanskje nokså uskyldig med sjarlataner innefor helsekost, astrologi, homøopati, healing og så videre. Men når det er OK å prate tull om nær sagt de fleste temaer og dette blir normen. Når folk er vant til å beholde sitt feilaktige syn på tingene – bokstavelig talt – uten å møte kritikk. Hvordan kan vi da omstille oss til å takle kommende miljø-, energi- og matkriser? Det går ikke bra med oss om det fortsetter sånn.
Mange religiøse kulturer gir dessverre også backing for å beholde et helt feil syn på verden fordi det føles behagelig. Tenk på all skade fundamentalister har gjort for historie og naturfag i USA, og dermed framtiden til det landet. Dersom Gud kaster terning så burde Einstein bare ha akseptert det. Dersom vi tror vi kan fortsette med vår livsstil i en generasjon eller to til, på tross av at alt tyder på det motsatte, så går vi dessverre mot en total og unødvendig kollaps.
Heldigvis er det en del som promoterer et åpent sinn for behagelige og ubehagelige fakta. Prøv for eksempel episoden 25. februar fra rundt 56 minutter:
http://www.theskepticsguide.org/feed/rss.aspx?feed=sgu
Tusen takk for kommentarer og tips!
Einstein fornektet ikke kvantefysikken. Han mente at Gud følger naturlover som vi ikke skjønner, og at det derfor i kvantefysikken bare SER UT som om han kaster terning. Dette er en ydmyk holdning til vitenskap og fakta. Niels Bohrs svar i den nevnte diskusjonen i 1927 var forøvrig morsom, “Einstein, slutt med å fortelle Gud hva han skal gjøre”. Det var urettferdig sagt, for Einstein ville skjønne Guds tanker, ikke styre dem.
Ellers er jeg enig med KneggKneggs betraktninger om det meget uheldige i at mange i dag fornekter vitenskap som ikke passer inn i deres livsanskuelse, politisk eller religiøst. De aksepterer derfor ikke ubehagelige sannheter. I klimaspørsmålet er den ubehagelige sannheten at vi må endre livsstil. De som fornekter denne sannheten, velger enten å tro at vitenskapen tar feil eller at teknologien skal redde oss. Begge fornektelsesmekanismer er godt representert på Stortinget.
…og Hans Petter, du har sikkert rett i det med Einstein.
Hmmm… Meget interessant. Kan noen av dere nevne et eksempel på en gang dere selv skiftet mening eller syn på verden fordi dere oppdaget noe nytt, et nytt faktum? 🙂
Og hvordan gikk det til? Dere gransket vel saken først, eller endret dere verdenssyn kun på grunn av opplevelsen av at det var fakta/virkelighet/sant det dere oppdaget?
Jeg fant en tro etter å ha møtt veggen for rundt 15 år siden. Før det var jeg i høyden agnostiker.
I det siste spiser jeg mindre og mindre kjøtt, og det er flere grunner til dette.
Jeg tror at aktiv refleksjon vil gjøre at man endrer på en del ting gjennom et liv.
Nietzche gikk jo fra å være dypt troende til det stikk motsatte. For Pascal var det omvendt. Ingen livsreiser er like…
Jeg er en sånn som alltid tror jeg vet himmelretningen. Det går av seg selv, alle steder blir tegnet inn på et kart inni mitt hode. Da jeg kom til Høybuktmoen gikk det en lang stund før jeg så et kart – alt var helt omsnudd og jeg måtte liksom begynne på nytt. Slike steder er alltid vanskelig å forholde seg til, det intuitive virkelighetsbildet får jeg aldri snudd om på.
Først takk til Lizzie som spør oss om eksempel på når vi skiftet syn pga. “et nytt faktum”. Det er jo mye behageligere enn å fortelle om når vi ikke gjør det.
Jeg skrev om klimaspørsmålet, så jeg tar et eksempel derfra, nemlig privatreiser med fly. Jeg har aldri vært noen frequent flyer, men jeg satte definitivt stor pris på en uke eller to på Kanariøyene i november. Siste gang var i 2003. “Faktumet” var en viss forståelse av karbonsysklusen og klimaproblematikken. Ved brenning av fossilt brennstoff overføres karbon fra permanente geologiske lagere inn til biosfæren, og der vil det sirkulere i noen hundre tusen år før det igjen avsettes som sedimenter på havbunnen. Da først er biosfæren, inkludert atmosfæren, “kvitt det”. For oss nordmenn er personlige flyreiser en stor CO2 kilde. Å redusere slike reiser er en lavthengende klimafrukt som kan høstes uten store konsekvenser. Så etter 2003 har jeg ikke brukt fly til personlige reiser. Kona har reist med venner til Cuba og Kina uten meg, og en sosial jobbtur til Middelhavet skjedde uten meg. Det har gått greit.
Kunnskap er ikke nok. Det er forståelse som kan styre adferd. Det er ikke nok å oppdage et nytt faktum hvis en ikke skjønner det.
Nå har vi tre svart på Lizzies spørsmål, og jeg er spent på hvorfor hun/han stilte det.