Fornybar energi

I de siste numrene av Dag og tid har det vært en del stoff om fornybar energi. Det begynte med en artikkel om kullkraft av Jon Hustad, og så har det blitt en del leserinnlegg. Jeg synes det er vanskelig å si hvem som har riktige tall og perspektiver her.

Ryggmargsfølelsen er at å vri energiforbruket over til fornybart er en STOR oppgave. En del av innleggene går på at det er små ting som skal til, mens andre sier det er tilnærmet umulig.

Fredag 18. mars er det bl.a. et innlegg av professor Erling Holden ved Høgskolen i Sogn og Fjordane. Han skriver om arealbruken til fornybar energi. Først litt omk Norge, og så om EU, Jeg siterer her siste kvarteparten av innlegget hans:

De 27 EU-landene bruker i år til sammen 25.000 TWh energi. La meg igjen komme energisparerne i møte og tenke oss at EU i 2040 klarer å redusere dette forbruket til 15.000 TWh årlig. En formidabel oppgave, særlig med tanke på de nye EU-landene som trolig er mer opptatt av å øke sitt forbruk enn å engasjere seg i energisparing. Men, likevel, la oss anta at EU klarer det.
Skal energibehovet dekkes av offshore vindparker (3W/m2) trengs det et areal på vel 570.000 kvadratkilometer. Det betyr at store deler av havområdet mellom Norge og Skottland blir omgjort til én stor vindmøllepark. Plasserer vi vindmøllene på land (2W/m2), vil vindmølleparken dekke et areal tilsvarende Norge, Sverige og Danmark.
Utnytter vi sola (13W/m2), vil det se litt bedre ut: Det trengs rundt 130.000 kvadratkilometer. Her vil vi komme langt med å dekke et areal tilsvarende Hellas med solceller og solfangere – noe nok grekerne vil sette liten pris på. Verst blir det imidlertid dersom vi ønser å dekke hele EUs fremtidige energibehov med bioenergi (0,5 W/m2). Arealet som skal til er hele 3,5 millioner kvadratkilometer. Til sammenlikning er det samlede arealet i EU 4,3 millioner kvadratkilometer. Da skal det trolig bli trangt om plassen for den snart halve milliarden som skal bo og jobbe der. (For ikke å nevne den maten som også bør produseres. Red.anm.)
Det er tre poeng å trekke ut fra disse tankeeksperimentene. For det første må man være klar over at en overgang fra olje, kull og gass til fornybar energi i utgangspunktet krever arealbruk på størrelse med hele land. Vi er dermed nødt til å starte med å si flere «ja» til å bruke arealer til fornybar energiproduksjon.
For det andre vil det i praksis være umulig for EU å dekke sitt energibehov med egenprodusert fornybar energi. Til det er energiproduksjonen for arealkrevende og vil komme i konflikt med for mange andre interesser. De må derfor kjøpe mesteparten utenfra (noe de for så vidt gjør med fossil energi i dag).
For det tredje må Norge tenke gjennom om EUs fremtidige behov for fornybar energi også er vårt ansvar. Eller skal vi trekke opp stigen og være fornøyt med at vi – når vi en gang har dekket vårt forbruk med fornybar energi – har gjort vår del av jobben?

På siden foran er det et innlegg der det ser ut til å være enkelt å gjøre dette… Tenk hvor deilig det hadde vært om en kulle vært litt mer enige i tallbruken – jeg blir bare forvirra…

Synes likevel fokuset som Holden har på areal er spennende. I et leserinnlegg for noen nr. siden (Vidar Lehmann – 4. mars) sto det at vi nå bare produserer 50% av den maten vi bruker i Norge. Hvis vi fortsatt skal øke energibruken, og den skal være fornybar – så er det flere ting her som ikke ser ut til å henge på greip…

Om Lars

Jeg bor i Kristiansand, og lever av havpadling. Mer info om meg og firmaet på www.digital-info.no
Dette innlegget ble publisert i Samfunn. Bokmerk permalenken.

5 kommentarer til Fornybar energi

  1. Hans Petter sier:

    Hei,

    Jeg har ikke mulighet til å sjekke tallene til Erling Holden, men jeg synes at de ser tilforlatelige ut. Jeg har lest en del om produksjon av biodrivstoff, som demonstrerer hvor ufattelig stort vårt energiforbruk er. USA bruker en vesentlig del av kornproduksjonen sin, bl.a. ca 1/3 av maisproduksjonen, til å produsere biodrivstoff. Hvis de hadde brukt absolutt alt åkerlandet sitt til å produsere biodrivstoff, ville de dekket mindre enn 20% av energibehovet til transportsektoren sin. Jeg har sett tilsvarende tall for 2.generasjon biodrivstoff produsert fra trevirke.

    Holden har rett i at det kreves store arealer for å produsere nødvendig energi fra vind og sol. Men jeg tror at alle de som mener at det ER mulig, har rett. De snakker om at løsningen er en kombinasjon av fornybare kilder. De snakker om å plassere solceller og solfangere i ørkenområder. Vindmølleparkene offshore blir store, men det er jo mulig å gjøre det.

    Løsningene med energi fra vind og sol krever stor overføringskapasitet i el-nettet, for Europas del mellom nord og syd. Bellona bukte det som et argument for å akseptere høyspentmastene i Hardanger; vi får ikke i både pose og sekk.

    Du har rett i at det er en STOR oppgave å gå over fra fossile kilder til fornybare kilder. Mange sammenligner overgangen med mobiliseringen som bl.a. USA gjorde i starten på 2. verdenskrig, da de konverterte sin industrielle produksjon fra konsumer-produkter til krigsmateriell i løpet av vinteren 1942. I vår mobilisering slipper vi å sende våre unge menn til fronten. Øystein Dahle legger tvertimot vekt på at vi vil få et bedre liv. Men en mobilisering krever vilje og enighet til å gjennomføre den, noe som mangler i dag. Vi kan ikke skylde på politikerene, for dem velger vi jo selv, og det finnes et grønt alternativ å stemme på.

  2. Knegg knegg sier:

    Jeg vet ikke hvilket parti som er grønt, men skal de gjennomføre store omveltninger må du først skifte ut velgerne. Men vi burde vel kunne stemme på noen som satte av i det minste 10% av statsbudsjettet til å planlegge for et lite hyggelig, men nesten sannsynlig scenario?

    En gang var det noen som fortalte meg at Costa Rica brukte 40% av statsbudsjettet på utdanning (jeg vil ikke sjekke akkurat denne påstanden for nøye). Vi kan da prøve ut noen av disse mange mulighetene som finnes – så som salt-kraft? Og vi kan en infrastruktur som passer til morgendagens lite ønskelige men sannsynlige behov. Og ta vare på en natur man kan brødfø seg på i tilfelle det skulle bli nødvendig igjen.

    For noen år siden levde mange uten tilskudd av fossil energi. Mange hadde det bra. De brukte øks og hest i skogen, det kan vi gjøre igjen. Mange hundre millioner lever fremdeles på den måten, de er ofte bare fattige i relativ forstand.

    De mange håpene om nye energikilder har det til felles at det er de som vet minst om emnet som er mest optimistiske. Og få leser kjedelige tekniske «papers» med konklusjoner de ikke liker.

  3. Lars sier:

    Jeg savner litt fokuset på den «tredje vei». Vi kan ikke dure frem som nå med stadig stigende energiforbruk. Øks og hest er jo veldig langt på motsatt side av skalaen. Det må jo være mye interessant midt i mellom disse ytterpunktene?

  4. Hans Petter sier:

    Jeg skrev at det i dag ikke er enighet og vilje hos oss velgere til å gjennomføre de nødvendige endringene. Siden vi ikke kan bytte ut velgerene, må holdningene og verdiene hos velgerene endres. Det er kanskje den vanskeligste oppgaven. Jeg vet ikke hvordan den skal løses.

    Jeg har lest bøker og hørt foredrag av flere av de som mener at det ER mulig å gå over til fornybar energi i løpet av noen tiår. Jeg kan forsikre KneggKnegg at det er mennesker med grundige kunnskaper om temaet. Mange av dem er optimister, men ikke alle. For noen år sa Øystein Dahle i starten av et foredrag at inngangsdøren skulle låses, og at ingen slapp ut før de var blitt optimister. Min første tanke var at dette kan bli en sen kveld.

    Det antas at verdens befolkning vil stige til ca 9 milliarder før veksten flater ut. Den engelske vitenskapsmannen James Lovelock har kommet med noen dystre utsikter om at jorda, hvis våre ødeleggelser fortsetter, bare vil kunne brødfø 1 milliard mennesker. En annen uttalelse fra samme mannen er at vi bør nyte livet mens vi ennu kan. Selv om det er en munter og livsglad mann, ser jeg på han som pessimist.

    Det er ikke enkelt å brødfø oss med matproduksjon slik den var for før. Da var det vesentlig færre munner å mette, og mesteparten av befolkningen jobbet i primærnæringene og hadde sin kompetanse der. Nå jobber få i primærnæringene, og driftsformen som de behersker er avhengig av masse energi. Som befolkning er vi ikke lenger kompetente til å jobbe i primærnæringene uten bruk av mye energi.

    Erling Holdens utgangspunkt var at energibruken i EU reduseres kraftig frem mot 2040. Likevel mener han at der er umulig for EU å dekke behovet fra fornybare kilder i 2040. De som mener at det ER mulig antar kanskje en kraftigere reduskjon i energibruken enn Holden gjør. Jeg husker ikke alle tallene, og tallene kan sikkert sprike litt også.

    Jeg er helt enig med Lars i at energibruken i vår del av verden må reduseres kraftig. Jeg tror at det krever en stor omlegging av livsstil. Det er «Den ubehagelige sannheten», for å sitere Al Gore. Men det er ikke nok bare å redusere energibruken. Energien vi bruker må komme fra fornybare kilder. Vannkraft, vind, sol og geovarme er de mest aktuelle i dag.

    Vi kan selvfølgelig håpe at vi finner opp noe nytt og lurt som «redder oss», så vi kan fortsette som før. Jeg tror ikke at det er realistisk. Den sammenhengende tekniske og vitenskapelige revolusjonen vi har hatt i de siste 50 årene har ikke kommet med fundamentalt nye løsninger, og ingen ting tyder på at det vil skje i de neste tiårene. Fremdeles er tråsykkel det mest miljøvennlige transportmiddelet, ved hogget med muskelkraft den mest miljøvennlige oppvarmingskilden, og mat nederst i næringskjeden den mest miljøvennlige maten. De tekniske fremskrittene har så langt mere vært problemet enn løsningen. Et berømt Einstein sitat er at for å løse et problem må en tenke anderledes enn da en skapte problemet. Selvfølgelig skal vi bruke vitenskap og teknologi som hjelpemiddel, vi må bare ikke tro at det er Løsningen. Problemet nå er at vi venter på enda bedre tekniske løsninger i stedet for å bruke de som allerede finnes. Vi lar det beste bli det godes fiende.

    KneggKnegg vet ikke hvilket parti som er grønt. I min vurdering er det bare Miljøpartiet de grønne som tar konsekvensen av at livsstilen må legges om. De rødgrønne som sitter med makten i dag, er typiske representanter for «vente på teknologi-revolusjonen» holdningen. Miljøvernministeren sier at det er OK å dra på sydenturer med fly; i flg han er løsningen å presse flyfabrikkene til å lage mere effektive fly. Dette er uansvarlig.

  5. Lars sier:

    Tusen takk for et reflektert og godt innlegg Hans Petter!

    Du er inne på en befolkning på 9mrd. Det som skremmer meg mest i dette bildet er hvor nøye fossile brensler og mat henger sammen. For noen måneder siden så jeg to grafer tegnet inn i hverandre: Befolkningsvekst og utvinning av fossilt brennstoff.

    Begge grafene «tar av» på slutten av 1800-tallet, og har samme stigning frem til i dag. Så vet vi at IEA har kommet med at peak for fineste oljekvalitet var i 2006. Gass og dårligere oljekvaliteter kan kanskje gjøre at vi kan dra det ut noen år til, men ubønnhørlig vil det etterhvert bli en nedgang i utvinningen av fossil energi.

    Den økte matproduksjonen som skal til for å mette den befolkningsveksten vi har sett siste 130-årene har blitt muliggjort pga fossil energi. Hvor hver matkalori vi tar ut i dag, kommer mellom 10 og 60 kalorier fra fossil energi. En behøver jo ikke være Einstein for å se at dette er problematisk.

    I dag er ca 80% av verdens energi fossil Jeg er veldig spent på hvor energien som skal til for å lage mat til 9 mrd mennesker skal komme fra. De to grafene skiller nemlig lag om ikke altfor lenge, og da må det tas grep….

    Politisk er det jo ikke mye grønt å se. Jeg er enig med HP at MDG har en del bra, og også Venstre har jo glimtet til litt på landsmøtet i helgen. Likevel er det altfor lite trøkk på REDUKSJON. Dette kan vi begynne med i dag! Vi må forske på hvordan vi kan fordele negativ vekst for å øke livskvaliteten! Ikke ved at flere blir arbeidsledige, men at alle må jobbe mindre (fx).

    Dette var noen strøtanker på en lørdag ettermiddag. Jeg setter stor pris på innspillene deres!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.