Politikk enkelt forklart

Dessverre er alle partiene vi har på Stortinget i dag bare opptatt av MER. De er ikke helt like for det, og enkelt forklart kan forskjellene beskrives på denne måten:

Blå politikk: Mer til de rike
Sentrumspolitikk: Mer til utvalgte grupper
Rød politikk: Litt mer til alle

Dette er ganske langt fra den definisjonen av politikk jeg lærte på statsvitenskap på slutten av 80-tallet:

Politikk er definert som autoritativ allokering av goder i et samfunn.

Så lenge alt bare vokser, så kan jo alle få mer og mer (i alle fall noen steder på kloden). Men,v i står jo overfor et lukket system (vi har bare en klode), så dette kan jo ikke fortsette i det uendelige…. Derfor trenger vi nå politikere med et noe annet gangsyn. Dessverre er vi i dag i den situasjon at dette ikke finnes representert på Stortinget. Miljøpartiet de grønne har litt om dette i sitt program, men de glimrer pr.d.d. med sitt fravær på Stortinget.

Dermed dreier det seg om mer – mer – mer. Men, burde vi ikke snart vurdere om det er NOK?

Om Lars

Jeg bor i Kristiansand, og lever av havpadling. Mer info om meg og firmaet på www.digital-info.no

Dette innlegget ble publisert i Samfunn. Bokmerk permalenken.

26 kommentarer til Politikk enkelt forklart

  1. Marita sier:

    Hmm… Blå politikk er ikke mer til de rike? Hvordan i alle dager kan du si det?
    FrP som du trolig mener er ikke for att de rike skal få mer, men att alle i landet skal betale betale mindre skatter og avgifter. De er også for kontantstøtte.

  2. Lars sier:

    Uansett blir det jo mer til alle. Jeg ser at mange mener Frp skal være «det nye» arbeiderpartiet, og jeg tror nok de gjerne vil ha begge deler: Mer til alle, men spesielt til de rikeste!

  3. Tilbaketråkk: Tweets that mention Politikk enkelt forklart | homo ludens -- Topsy.com

  4. Harald Verket sier:

    Hvis Frp ikke er for de rike – hvorfor er da RimiHagen og Spetalen blant deres største bidragsytere? Tror ingen av dem tenker særlig mye på de fattigste.

  5. Solveig sier:

    Skjønner hva du mener! – og er langt på vei enig! Men hvis du mener at «sentrumspolitikk = mer til noen utvalgte grupper» så tror jeg du bør sjekke programmet til Venstre litt nøyere 🙂 Bærekraftig utvikling er et viktig fokus der! – og er det noe V virkelig er allergisk mot så er det at mennesker kategoriseres i grupper 🙂

  6. Hans Petter sier:

    Overskriften din «Enkelt forklart» gjør at jeg våger å debutere i en partipolitisk diskusjon og komme med noen «slik jeg ser det» synspunkter.
    FrP er et radikalt populistisk parti som ikke passer inn i noen blå – sentrum – rød akse. Høyre spenner veldig vidt, fra FrP politikk til verdikonservatisme slik Kåre Willoch fremfører. Ytterpunktene her er like uforenlige som ild og vann. I kommuner der Høyre og FrP styrer sammen, er det flere verdikonservative Høyrefolk som hopper av pga dette spennet.
    Dagens viktigste problemstillinger går ikke langs en blå – sentrum – rød akse. Jeg er enig i synspunktene dine om Miljøpartiet de grønne (MDG). Flere stemte på MDG ved siste valg selv om de visste at MDG ikke ville komme inn på Stortinget. Vi må huske på at alt som nå er stort begynte som lite, og at MDG er en maktfaktor i andre europeiske land.

  7. Lars J sier:

    Kan ikke bli mer enig, Lars. Selv om noen her forfekter at de norske partiene er ulike, stemmer det ikke i praksis. Hadde jeg ikke visst det var en rød-grønn regjering som hadde makten nå, kunne jeg gjerne trodd det var en blå regjerings politikk som gjennomføres. Dessuten hører jeg aldri noen av dem i praksis problematisere målet om VEKST. Der ligger hele problemet – den onde sirkelen vi er inne i som krever at alt bare vokser og vokser.
    Ellers vil jeg håpe flere følger mitt prinsipp om å stemme på det partiet som man er mest på linje med – uansett partiets størrelse…

  8. Lars sier:

    Takk for kommentarer!

    Til Solveig: Venstre var faktisk det eneste programmet jeg føler «falt litt utenfor» den enkle forklaringen, selv om de kanskje har spesiell fokus på kunstnere og gründere.

    Til Hans Petter: Spennende betraktninger som jeg er med på. Det er i ferd med å vokse frem nye akser. Jeg håper at en av dem blir aksen mellom mer og nok. Kanskje kommer MDG inn på Stortinget i 2013. Hvis H+Frp blir store, og MDG kommer på vippen – så kan det bli mange spennende diskusjoner… 🙂

  9. Knegg knegg sier:

    Gode formuleringer syns nå jeg. Alle partiene er MER-partier. En kjempeide, bare det hadde vært mulig i lengden.

    Jeg begynner å savne en skikkelig forståelse av politikk og makroøkonomi. Nå har jeg etterhvert sett en drøss med youtube-videoer og hørt masse podkaster. Men det er vel egentlig et litt for innvikla tema til å populariseres? Men under overskriften «forenklet politikk»: Så vidt jeg har forstått så langt, er en kontrollert nedbygging av pengeøkonomien en umulighet? Selv om noen skulle ha autoritet til å ta de vanskelige valgene.

    Pengene våre (ihvertfall dollar) er etter sånn jeg forstår basert på en uhemmet opptrykking av statsobligasjoner og noen mystiske mekanismer der man kan låne ut penger man ikke har. Pengene er bare verdt noe så lenge vi er enige om at de skal være det.

    Men framover nå så vil realøkonomien stagnere og minke i følge oss som tror på endelige energi-ressurser og tviler på at f.eks. Thorium vil løse alle problemer. Men resesjon er en kjempefarlig og ustabil situasjon om jeg forstår disse videoene rett. Penger vil aldri bli trukket kontrollert tilbake til staten og brent opp. Lønningene våre vil ikke minke gradvis til å være på nivå med de nye industrilandene. Og folk i de nye industrilandene vil aldri noen sinne kunne kjøpe like mye naturressurser per måned som vi kan nå.

    Skal pengeøkonomien representere reelle verdier i et samfunn der de reelle verdiene kan komme til å minke, må vel pengene egentlig ha en verdi i seg selv. Sånn som at de kan byttes inn i gull for eksempel.

    Jeg skulle gjerne skjønt det her.

  10. Lars sier:

    Du er ikke alene om å ha dette ønsket…

    Det sist tiåret har pengeøkonomien vokst mye raskere enn realøkonomien. Som du skriver det det jo en del skranker i den fysiske økonomien, men penger kan bare trykkes og trykkes…. I utgangspunktet ville jo det ført til inflasjon, men det gjøres i dag en del triks for å holde et sykt system gående. For eksempel kjøper Kina amerikanske statsobligasjoner over en lav sko for at USA fortsatt skal ha kjøpekraft for å kjøpe kinesiske varer. Når i tillegg kinesisk valuta er kunstig lav, så får vi en massiv overføring av penger (eller er det gjeld for USA og penger for Kina?)

    Hvis du har sett på YouTube-klippet av Greenspan etter at det amerikanske boligmarkedet krakket, så ser du at du ikke er alene om å skjønne dette.

    Jeg leste en bok for en tid tilbake som het «Penger og sjel». Utdrag av denne finnes her:
    http://m24.no/artikler/pengersjel.htm

  11. Knegg knegg sier:

    Ok, så Kina kjøper obligasjoner av amerika, og for hver dollar i obligasjoner kan amerikanerne trykke mange flere dollar, og mange av dem bruker de på å kjøpe ting fra Kina.

    Og når Kina får lyst til det kan de kreve å få innløst obligasjonene. Noen skyter seg selv i foten med maskingevær, og det er ikke Kina.

    Takk for linkene, håper de hjelper!

  12. Lars sier:

    Jeg tror (dessverre) konklusjonen din med å skyte seg i foten er svært treffende…
    USA er i ferd med å «bli malt inn i et hjørne», og ikke skjønner jeg hvordan de skal klare å komme seg ut fra det….

    Bare det å drepe 100.000 for «demokrati» i Irak, og samtidig holde en varm hånd rundt lederne i Egypt og Saudi-Arabia er jo en krevende øvelse. Dette handler om olje. Når nå oljeprisen skyter i været, så går det utrolig hardt utover USA…. Akkurat som de ikke er prøvet nok fra før….

  13. Lars sier:

    Fikk dette svaret på e-post fra en som kan det:

    «Statsobligasjonene er ikke skjult gjeld, det er gjeld så god som noen. Hvis Kina skulle prøve å selge hele eller store deler av disse obligasjonene, så ville kursen gå rett gjennom gulvet. Så det vil nok ikke kinerserne gjøre, siden de ville tape masse penger. Kina har stort handelsoverskudd med USA og får derved store valutareserver i dollar. Hvis de skulle velge å selge mye dollar, ville dollarkursen gå mye ned. det ville styrke USAs konkurranseevne, siden amerikanske varer da ville bli mye biligere. Men kineserne er nok ikke interessert i dette heller, siden det ville gjøre deres egne varer mye dyrere i USA.»

    Ble kanskje litt klokere, men det er fremdeles mye jeg ikke skjønner…

  14. Lars sier:

    I forrige fredags Dag & Tid anmelder journalist Jon Hustad boken «This time is different. Eight centuries of financial folly».

    Uken etter (altså på fredag) kommenterer Vidar Ringstad (sos.øk. ved Telemarksforskning) bokanmeldelsen til Hustad. Han skriver etter å ha lest en rekke slike bøker:
    «… er eg overtydd om at vi har det verste att. Ei hovudårsak er stigaande statsgjeld utan styring, … Ei anna er et amerikanske kompiskapitalistiske systemet, …. (too big to fail)»
    Han har også en rekke tips til bøker som kan være med på å belyse dette. (Tid, tid – kom til meg….)

  15. Knegg knegg sier:

    Når Jon skjønner dette, må jo vi prøve også. Boka kommer snart i en postkasse nær meg. «This time…» altså, Vidar Ringstad sin kommentar ligger visst ikke på nett.

  16. Lars sier:

    hehe – det er vel mange som gir seg ut for å skjønne dette. Synes Jon gjør det på en fin måte i Dag & Tid. Synes dette er den beste avisen i Norge for tiden….

    Vidar Ringstad kjenner jeg ikke til, men boklista hans var god. Trodde jeg hadde den på EverNote, men her har det skjedd noe… Kommer tilbake til boktips!

  17. Lars sier:

    Den lå ikke i Evernote, men i kameradelen på mobilen…. Hans topp to tips av de som spådde krisen er:

    Roubini og Mihm – Crisis Economics. A Crash Course in the Future of Finance
    Rajan – FAult Lines. How Hidden Fractures Still Threaten the World Economy

    Av mer underholdende og velskrevne bøker anbefaler han:

    Barry Ritholtz – Bailout Nation. How Greed and Easy Money Corrupted Wall Street and Shook the World Economy
    John Lanchester – Whoops! Why everyone owes everyone and no one can pay
    (Denne siste har jeg lest, og den kan absolutt anbefales/lånes!)
    Robert Sidelsky – Keynes. Return of the Master.

    Da skulle du jo ha noe å se på KneggKnegg! 🙂

  18. Knegg knegg sier:

    Det «This time is different» gjør er egentlig å fjerne frykt. Den setter tabloide KRISEr i kontekst. «This time is different»-syndromet gjelder heldigvis både opp- og ned-turen. Det er ikke verdens ende om dollaren mister verdi. Mye kan gå galt uten at verden ender, egentlig, det er greit å vite om det på forhånd.

    Fun Fact: Dionysius startet en lang og fin tradisjon med å bruke inflasjon til å betale gjelda si. I det fjerde århundre f.Kr.!

    I The Guardian kommer forfatteren endelig med sine meninger. Det er ofte slik med folk som vet mye mer enn andre: de gir gode råd. Så skal vi tippe: Det blir en del inflasjon framover nå?

    http://www.guardian.co.uk/commentisfree/cifamerica/2008/dec/02/global-economic-recession-inflation

  19. Lars sier:

    Takk for link!

    Kan ikke skjønne hvorfor ikke prisene har begynt å stige allerede. Pengemengden er jo økt dramatisk de siste årene…. Jeg har hovedfag i sosialøkonomi, og det er utrolig mye jeg ikke skjønner…

  20. Vidar Ringstad sier:

    Jeg ser at mitt innlegg i DoT tidligere i år om litteratur om finanskrisen er kommentert. Mer finnes i en artikkel i Samfunnsøkonomen nr. 2 i år, jf. også et debattinnlegg samme tidsskrift nr. 6 i år. Dette stoffet er egentlig spin off produkt av kapittel 22 og 23 i læreboken «Samfunnsøkonomi og økonomisk politikk for turbulente tider» (Cappelen Damm Akademisk, 2011) som er en videreføring av kapittel 12 i «Samfunnsøkonomi og sunn fornuft» (Cappelen Akademisk Forlag, 2007). Går videre på samme stoff i en ny utgave av lærebok med arbeidstittelen «Mikroteori for moderne blandingsøkonomier» som forventes å foreligge neste år.

  21. Lars sier:

    Hei Vidar!

    Takk for flere tips. Tiden har vel ikke akkurat kommet til meg siden forrige kommentar, men det er jo andre som har kommentert (og som leser mye) som er innom her. Jeg skal likevel sjekke ut Samfunnsøkonomen nr. 2 i år neste gang jeg er innom biblioteket. Artikler er tross alt mer overkommelig enn hele bøker.

  22. Knegg knegg sier:

    Tingenes tilstand gjorde «This time is different» til veldig lesbart stoff for oss som liker tall og grafer. Den boka har gitt meg en betydelig bedre forståelse av hva som skjer nå. Men jeg mangler en del bakgrunn for å forstå alt. Kanskje noen kapitler i en lærebok kunne være det beste å lese egentlig (så flott jeg er anonym her)?

    Men vent… var det ikke sosialøkonomi statsministeren leste igjen? Hm. Han som lenge har stått for å selge unna oljen før «andre energikilder» utkonkurrerer den.

    På universitetet pleide man å begynne med en almenndannende eksamen filosofikum. Veldig bra. Synd at ikke andre semester var grunnleggende naturfag.

  23. Lars sier:

    Takk for kommentar. Kanskje jeg må se på denne «This time is different» også. Eldre dommedagsprofetier hadde vel ofte med religon å gjøre, mens dagens i mye større grad er vitenskapelig begrunnet. Det er jo en vesentlig forskjell.

    Og ja – Jens er sosialøkonom. Blant landets beste…. Etterhvert sier vel det mer om sosialøkonomene (meg selv innberegnet) enn om Stoltenberg…

    Kanskje en kunne gjøre om ex.phil til et semester med «filosofi og bærekraft»?

  24. Knegg knegg sier:

    Man kan ikke redigere innlegg her inne, så la meg bare drepe mitt eget innlegg selv. Det er for lite respekt i verden allerede, og for alt jeg vet har statsministeren hatt et bredt pensum.

  25. Lars sier:

    Det er jo ingen av oss som har sagt han er dum, men kanskje litt enspora sånn rent faglig. Når det er sagt så er jo mannen en politisk broiler – han har jo utrolig lang erfaring, tross sin relativt unge alder. På sin vei har han jo møtt på ganske mange andre faggrupper også. Jeg synes det er helt greit at vi «outer» han litt på at olja ikke kan bli noe verdt om noen år. Det må jo være helt legitimt å mene at det er fullstendig feil.

  26. Knegg knegg sier:

    En annen skoleflink statsminister heter Tony Blair. Han er jurist, men jeg er enig med ham i mangt – og han må vel ha blitt tipset på forhånd om hvor mange ganger Storbritania allerede hadde invadert henholdsvis Mesopotamia og Afghanistan?

    Etter å ha slukt Robert Fisk, Morten Strøksnes og William Dalrymple var det interessant å lese Tony Blair om midtøsten. Som et studie i kognitiv dissonans (Hør på «Verdt å vite», 26 desember 2008).

    Etter å ha lest selvbiografien sitter jeg igjen med et inntrykk av at det ikke gjør Tony Blair noe som helst å lyve for seg selv og andre. Vi andre sliter jo litt når vi gjør det. Og Jens Stoltenberg putter jeg enn så lenge i samme bås som B.Liar, men la oss vente på boka.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *