Befolkning

I dag hadde Klassekampen en helside om befolkning (s. 18-19). Her skriver de at verdensborger nr. 7.000.000.0000 antagelig blir født i oktober i år. Artikkelen er skrevet av Jørgen Steen Nielsen, og har opprinnelig stått i Information (her er originalen). Han skriver (i KKs oversettelse):

Det tok menneskeheten hele dens histore fram til rundt år 1800 å runde den første milliarden. Så tok det skarve 130 år å rund neste. Deretter gikk det 30 år fra to til tre milliarder – de skjedde i 1960. Og nye 14 år til fire milliarder, 13 år til fem, tolv år til seks og nå altså tolv år fra seks til sjul milliarder. I skrivende stund er veksten på 154 mennesker pr. minutt.

Neste milliard – altså 8 milliarder mennesker ventes nådd i 2025. Lester Brown er brukt som hovedkilde i artikkelen, og om han står det:

Brown har regnet ut at dersom alle mennesker skulle forbrukt like mye mat og drikke som folk i USA, ville jorda bare kunne fø på 2,5 milliarder mennesker. Hvis alle derimot spiste og drakk som en gjennomsnittlig inder ville det bli rom for 10 mrd.

Utfordringen ligger i at fattige får mange barn, mens rike bruker masse ressurser. Økonomisk vekst vil få en del ut av fattigdommen (og dermed skape lavere fødselstall), samtidig vil de rike bli enda rikere (og dermed forbruke enda flere ressurser). Hvilken effekt som er størst sier artikkelen ikke noe om.

Så kommer vi til dette med mat, og her skriver Nielsen (fra org.art.):

Lester Brown beskriver, hvordan en gennemsnits- inder i dag forbruger 200 kilo korn pr. år og indtager stort set det hele som vegetabilske fødevarer, mens en amerikaner lægger beslag på 800 kilo, og kun 100 kilo heraf indtages direkte som brød, pasta, morgenmadsprodukter etc. – de 700 kilo går til dyrefoder for at sikre bøffer og andre animalske produkter. Hertil kommer, at presset på de fossile energiressourcer nu fører til et stigende forbrug af majs og andre afgrøder til produktion af biobrændstof til biler.

»De ca. 114 mio. ton korn, som i 2009 blev brugt til at producere ethanol i USA, svarer til fødevareforsyningen til 370 mio. mennesker på det gennemsnitlige globale forbrugsniveau for kornprodukter,« påpeger Brown.

At mat brukes til drivstoff – og at dette kunne mettet 370 mill. mennesker (av en mrd som i dag sulter) er en ting. Det han ikke skriver noe om er hvor mye energi (les: fossilt drivstoff) det er i den maten vi spiser. Uttaket av fossil energi og befolkningsøkningen følger hverandre helt. Til og med IEA har nå sagt at vi har passert oljetoppen – det betyr at denne formen for energi raskt vil gå nedover igjen – samtidig som befolkningen fortsetter å øke – kanskje så lenge som til 2050.

Allerede i dag leser jeg forskjellige steder at vi bruker mellom 10 og 60 kalorier på å produsere 1 enkelt kalori. Denne energien er i stor grad fossil, og den må erstattes med noe annet. Hva skal det være??? Enten må en finne en X-faktor, ellers må matvareproduksjonen utføres på en helt annen måte enn i dag…

Jeg kan ikke skjønne annet enn at vi står foran STORE utfordringer når det kommer til matvaresikkerheten for befolkningen på denne kloden… Er det noen som har sett noen fremskrivninger av dette? Jeg føler at Nielsen ikke tar inn over seg at vi har en alvorlig energikrise på trappene…

Om Lars

Jeg bor i Kristiansand, og lever av havpadling. Mer info om meg og firmaet på www.digital-info.no
Dette innlegget ble publisert i Samfunn. Bokmerk permalenken.

3 kommentarer til Befolkning

  1. Harald Verket sier:

    Tankevekkende artikkel. Det som synes helt sikkert er at noe radikalt må gjøres. Hylet blant mange norske politikere omkring bl.a. biodrivstoff blir ganske ynkelig når en ser hva det går på bekostning av.
    Tror iallfall at forbruket av kjøttprodukter må reduseres sterkt samtidig som vi bedre utnytter de ressurser som ikke brukes idag. Tenk f.eks. på hvor mye beite som ikke brukes i Norge idag fordi nesten ingen driver seterdrift etc. lenger.

  2. Hans Petter sier:

    Hei,

    Jeg har nettopp lest Lester Browns bok Plan B 4.0. Jeg hentet pdf filen med engelsk tekst fra nettsiden til Earth Policy Institute, som han leder. Boken er oversatt til norsk av Boksmia. I boken skriver han, som du gjengir på bloggen din, at hovedutfordringen i ti-årene som kommer blir å brødfø jordas befolkning. Den vil i følge prognosene flate ut på ca 9 milliarder. På nettsiden deres i dag spør Lester Brown om når den globale mat-boblen vil sprekke. Han skriver bl.a. «the food bubble is based on the overuse of land and water resources. It is further threatened by the climate stresses deriving from the excessive burning of fossil fuels.»

    Det er skremmende perspektiver. Vi har blitt så vant til at fedme er problemet hos oss at vi lett glemmer at regelmessige hungersnøder er en del av Europas historie. I følge Lester Brown er hungersnød den vanligste årsaken til at sivilisasjoner kollapser. De fleste av oss har opplevd lemenår i fjellet, og sett hvordan naturen løser problemet med en populasjon større enn mattilgangen. Lester Brown viser i boken sin at vi kan unngå samme skjebne, men at det krever Plan B i stedet for business as usual.

    Lester Brown nevner stadig omleggingen av industrien i USA vinteren 1942. I løpet av noen måneder konverterte de industrien sin fra å lage biler og forbruksmateriell betalt av forbrukerene til bare å produsere krigsmateriell betalt av staten. Det viser at raske omlegginger og kursendringer er mulig både teknisk og organisatorisk. Men de krever en politisk enighet som det desverre er vanskelig å se nå.

    Hilsen Hans Petter

  3. Lars sier:

    Tusen takk for kommentarer begge to!
    Vi får håpe at «1942-grepet» kan gjentas før vi skriver 2042…

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *