Samfunnsøkonomi

I gårsdagens Fædrelandsvennen hadde førsteamanuensis Karl Robertsen ved Inst. for økonomi ved UiA et leserinnlegg:

Nå er jeg ikke veldig stolt av min økonomutdannelse, men når en er heltidsansatt ved øk.inst. må en klare å lire av seg litt mer seriøse greier enn det Robertsen begår i mandagsavisen. Derfor har jeg i alle fall gitt han et tilsvar:

Uten visjoner

På mandag gjennomfører Karl Robertsen fra Inst. for økonomi ved UiA en noe merkelig samfunnsøkonomisk analyse av sykkelvisjonene for Kristiansand. Nå er det slik at samfunnsøkonomiske analyser har den fordelen at man kan få de svarene en vil ha, men øvelsen han foretok fortjener likevel et tilsvar.

En skal ikke være rakettforsker (eller økonom!) for å forstå at miljøkostnadene ved bilbruk vil stige i tiden fremover. Det samme vil energikostnadene. Derfor er det helt urimelig å skrive at «det neppe er et stort antall» som vil begynne å sykle. I fremtiden vil flere sykle av mange forskjellige grunner.

Når det gjelder folkehelse tror jeg kanskje Robertsen burde tatt en studietur til Helsedepartementet. I de siste statsbudsjettene har det vært en alt annet enn bærekraftig vekst i helseutgifter. Mye av dette er livsstilsrelatert, og hvorfor skal vi være så mye dårligere til å sykle enn våre naboland? Hvis en bringer folkehelse inn i en slik analyse, så sparer en fort inn en milliard…

I mine øyne blir det derfor helt feil å påstå at effektene på mindre bilkjøring og på bedre folkehelse er minimale. Den samfunnsøkonomiske analysen Robertsen gjennomfører er altfor statisk, og gjør ikke noen seriøs vurdering av de samfunnsøkonomiske inntektene ved sykkelveiprosjektet.

Til slutt spør han om dette forsvarer en investering på størrelse med Kilden. Jeg skal la Kilden ligge, men har lyst til å stille følgende spørsmål: Hvordan kan det ha seg at for eksempel Nederland bruker store ressurser på infrastruktur for sykkel – helt uten oljepenger, hvis det er så lite samfunnsøkonomisk lønnsomt?

Lars Verket
padlosof og samfunnsøkonom

Så får vi se om Fædrelandsvennen tar dette inn. Men, da har han i alle fall fått et tilsvar uansett…

——————-

Sluttkommentar fra Robertsen 21.1.2011:

Vet ikke helt om jeg skal le eller gråte…

Om Lars

Jeg bor i Kristiansand, og lever av havpadling. Mer info om meg og firmaet på www.digital-info.no

Dette innlegget ble publisert i Samfunn. Bokmerk permalenken.

18 kommentarer til Samfunnsøkonomi

  1. Hans Petter sier:

    Hei,

    Det er fint at du er våken Lars, og gir tilsvar.

    Jeg hører av og til argumenter tilsvarende det økonomen fremfører. Da tenker / svarer jeg at jeg som syklist er ikke kravstor. Jeg ber ikke om noe annet for meg selv, mine barn og barnebarn enn det som min bestefar tok som en selvfølge. Å kunne sykle fritt uten liv og helse som innsats. Når det kreves store innvesteringer i sykkelstier etc, er det fordi bilene har gjort veiene utilgjengelige for myke trafikkanter, og da er det rimelig at kostnadene til sykkelstier legges der de hører hjemme, dvs på bilistene.

    Jeg har nettopp lest Lester Brown’s Plan B 4.0. Det er en gjennomsolid bok fra Earth Policy Institute (EPI). De har regnet ut kostnadene med CO2 utslipp, som de mener at utslipper skal betale som en avgift eller skatt. Omregnet til NOK bør CO2 avgiften i følge EPI økes til 22 kr per liter bensin. Alternativet til at utslipper betaler er at andre og/eller fremtidige generasjoner betaler. Kostnaden ER der, spørsmålet er om hvem som skal betale. Jeg har ikke sjekket referansen til EPI’s regnestykke. Jeg tror at det virkelige tallet er større, og har gjort et grovt anslag til CO2 avgift 60 kr per liter bensin. EPI mener at avgiften bør fases inn i løpet av de neste 10 årene. Som bilister betaler vi alt for lite, vi er definitivt ikke noen melkeku for staten.

    Hilsen Hans Petter

  2. Lars sier:

    Takk for det Hans Petter!

    I dag har jeg også tittet nærmere på Stortingsmelding nr 16 2002-2003. Her står det følgende:

    Boks 4.6 Fakta – Økt sykkelbruk – god samfunnsøkonomi

    * Nytten av å legge til rette for økt sykkelbruk er anslått til å være minst 4 til 5 ganger høyere enn kostnadene i følge Transportøkonomisk institutt. Instituttet har utredet de samfunnsøkonomiske konsekvenser av økt sykkelbruk, ut fra innlagte forutsetninger om helseeffekter og økning i gang- og sykkelreiser.
    * For å nå målsettingen om sammenhengende veganlegg for sykkeltrafikk i byer og tettsteder med over 4000 innbyggere er det anslått et behov for investering i sykkelveganlegg på 1 milliard kroner per år i 10 år.

    Kanskje jeg må sende den til førsteamanuensisen også, men han bør jo ha sett den… Stortingsmeldinger er i alle fall ikke partsinnlegg…

  3. Kjell P sier:

    Han bygger sine argumenter på at ikke en eneste person vil begynne å sykle hvis man får nye flotte sykkelveier i Kristiansand. Her snakker han mot bedre vitende. Vi vet at langt flere sykler hvis forholdene for det hadde vært lagt bedre til rette. Tallene hans forteller derimot at selv en beskjeden økning i antall syklister vil være lønnsomt: Flere vil få bedre helse, forurensningen minsker og behovet for økt bilveiutbygging vil minske. Bare det siste punktet alene vil gi en stor inntjening, siden det er toppene i trafikk som gjør det ekstra kostbart.

  4. Eyvind Danielsen sier:

    Noen refleksjoner:
    – Først må man innrømme at det kan være fornuftig å prioritere millionene for å få mest mulig helse og miljø av hver krone. Sånn sett er det bra å sette fokus på dette.
    – Dermed fremstår det enda mer underlig å fokusere på tiltakene rettet mot gang/sykkelstier, når det samtidig er vedtatt ny firefelts vei til Vågsbygd. Første byggetrinn Kolsdalen – Lumberberkrysset skal koste omlag 600 millioner – for utbygging. Deretter følger økte vedlikeholdsutgifter i tillegg til kostnader tilknyttet bruken av denne.
    – Jeg vil svært gjerne se en samfunnsøkonom beregne de helse, miljø og ressursøkonomiske fordelene ved disse 600 millionene.

  5. Lars sier:

    Takk for refleksjoner Eivind! Det spørs vel om Robertsen tar opp hansken på siste strekpunkt – selv om det hadde vært morsomt. Vet ikke i hvor stor grad de driver oppdragsforskning ved UiA (det er vel mest Agderforskning og sånn), men hans innlegg i Fædrelandsvennen var vel mer et frieri til asfaltgerilja, bompengehatere og alle de som vil ha status quo – enn et forsøk på å skape en bedre fremtid.

    I min verden vil jo denne fremtiden være samfunnsøkonomisk lønnsom også, men som jeg skriver kan en få de svarene en vil i slike analyser. Det må likevel være på sin plass å hevde at Robertsons enkle analyse både er for statisk og helt useriøs når det gjelder inntektssiden (noe fx St.Meld 16 sitert ovenfor viser ganske så klart).

  6. Lars Erik Sira sier:

    Helsedirektoratet har i et notat de nylig har publisert regnet på hvordan flere leveår og bedre livskvalitet ved å gå/sykle, kan verdsettes økonomisk:
    http://www.helsedirektoratet.no/samfunns_konomiske_analyser/flere_leve_r_og_bedre_livskvalitet_ved___g__og_sykle__775734

  7. Lars sier:

    Takk for link Lars Erik!
    Det er nok denne rapporten Vårt Land har grepet tak i. I dagens utgave (16.12) er nesten hele s. 4 viet «Sykler seg til et bedre liv»:

    Her hevdes deet at man kan få åtte år ekstraa som frisk fordi man sykler jevnlig. Før var den økonomiske gevinsten ved sykling beregnet til 1,50 pr km. Nå mener Helsedirektorates eksperter at denne bør heves til 16,- pr km. Det sier litt om hva slags regime «samfunnsøkonomiske analyser» opererer i. Disse to analysene har neppe lik inntekts og utgiftsside….

    Innlegget mitt sto ikke på trykk i gårsdagens avis, og jeg vet at det også er flere som har latt seg provosere av Robertsen – så det ligger flere svar til vent hos FV.

  8. Lars sier:

    Har nettopp kommet på kontoret etter 3 km sykling på isete veier. Da sykler jeg naturlig nok i hjulsporene, og selv med piggdekk er dette en krevende øvelse. Issvuller har kastet meg av sykkelen mer enn en gang. Det er heller ikke bare jeg som vil bruke hjulsporene, og biler presser på bakfra. Når de ligger 1-3m bak meg, så anser jeg meg som ganske «deadmeat» hvis jeg skulle bli kastet av sykkelen på en iskant. Det må jo være lov å tenke selv om man er i bil? Jeg sykler jo inn til siden så fort jeg finner det forsvarlig, men under sånne forhold må det jo være mulig å vise litt ekstra hensyn?

    PS: Nå har jeg sett FV på kontoret, og innlegget står på trykk i dag! 🙂 Om ikke Robertsen kommer på her, så kan det jo hende at han svarer i avisen….

  9. Lars sier:

    27.12.2010 er Robertsen i Fædrelandsvennens spalter igjen. I mellomtiden har det også stått et innlegg av Øysten Holvik. Her er Robertsen tirade denne gangen:

    SYKKEL

    Sykkelsatsing og samfunnsøkonomi

    Det er kommet et par innlegg som imøtegår mitt innlegg om samfunnsøkonomisk tap ved den såkalte sykkelsatsingen i Kristiansand. Det første jeg konstaterer er at Øystein Holvik gjør et godt forsøk på å gi Lars Verket rett i at en kan få det svaret en vil i samfunnsøkonomiske analyser, idet Holvik fremholder påstanden om at «sykkelsatsing er god samfunnsøkonomi».

    Jeg går ut fra at Holvik med dette mener at prosjektet han beskriver i Fædrelandsvennen onsdag for to uker siden er god samfunnsøkonomi. Det er det ikke, og kommer aldri til å bli det. Det er samfunnsøkonomisk sløsing muliggjort av at prosjektet er politisk korrekt. En kan ikke få et prosjekt til å bli samfunnsøkonomisk lønnsomt bare med å ønske det. Finansdepartementet har laget gode normer for hvordan slike analyser skal gjennomføres, og Holviks prosjekt ville aldri passert en slik test. Holvik gjør et poeng av at min analyse er for enkel, men det er jo hele vitsen.

    Når et prosjekt avsløres som opplagt ulønnsomt ved enkle analyser, er det ingen vits i å gjøre mer sofistikerte analyser. Dette avslører for øvrig et annet alvorlig problem med Holviks prosjekt: En har altså tenkt å påta seg en samfunnsøkonomisk kostnad på 1,4 milliarder uten noen lønnsomhetsanalyse! Hvordan kan slikt tillates?

    Lars Verket har muligens ikke forstått at nyttesiden i prosjektet består av økningen i sykkelbruk som følge investeringen. Det er fortsatt mulig å sykle i Kristiansand uten prosjektet, så det er bare snakk om hvor mange flere som vil sykle hvis prosjektet gjennomføres. Det er denne økningen som ikke er stor nok. Bruker vi Holviks egne tall på dette, og antar at hver nye syklist gir en nytteverdi på 30.000 kroner, så må antall syklister øke med 47.000 i Kristiansand for at prosjektet skal bli lønnsomt. Det sier seg selv at dette langt fra er mulig, og det med en svært så enkel analyse.

    Karl Robertsen
    1.-amanuensis, UiA»

    Føler jo nesten at han må få et svar igjen. Jeg synes jo fremdeles det er hårreisende at han ikke tar innover seg verken økte miljøkostnader ved bilkjøring eller at verden står overfor en energikrise. Bare helseeffektene av sykling er formidable (som linkene ovenfor viser). Kanskje jeg skulle begå et helt synspunkt? Tar gjerne i mot innspill folkens!

  10. Nå har jeg ikke lest innlegget til Holvik. Nytteverdien per syklist på 30.000 kroner mener jeg å ha lest at er per år, ikke en engangssum slik det virker som Robertsen tolker det som. Det forandrer jo regnestykket en hel del.

    Flere tall og argumenter finner du kanskje her:
    http://www.snl.no/sykling_og_samfunns%C3%B8konomisk_nytte

  11. Harald Verket sier:

    Dette synes jeg så absolutt du skal følge opp Lars. Her synes det å være nok dokumentasjon til at Robertsen kan få «nok å tygge på». Problemet er vel imidlertid at han ikke ønsker å tygge?

  12. Lars sier:

    Tusen takk for link Lars Erik! Jeg skal ta en titt!
    Fikk også et tips på FB av Sølve Sondbø:

    «Erfaringer fra København viser at samfunnet taper 0,69 danske kroner per kilometer
    med bil. Sykler du er gevinsten 1,22 kroner. Jeg har enda til gode å se at dette har vært tema i en politisk debatt. Jeg synes ikke vi er flinke…nok til å formidle slike fakta, sier Signe Gunn Myre i Statens Vegvesen (sitat fra Vegen og vi nr 9/2010 utgitt av Vegvesenet)»

    Samfunnsøkonomisk analyse er en form for regning der en kan få akkurat de svarene en vil ha…

  13. Lars sier:

    Så har jeg endelig fått satt meg ned for å skrive et tilsvar til Robertsens innlegg fra 27.12. Får håpe det kommer inn selv om det er en stund siden…

    Samfunnsøkonomi og sykling

    I romjulen er Karl Robertsen fra UiA igjen i spaltene for å forklare at sykkelsatsning er dårlig samfunnsøkonomi. Han viser til «gode normer for slike analyser fra Finansdepartementet», og gjør et poeng av at en enkel analyse gjør prosjektet ulønnsomt. Da er det jo litt merkelig at både Helsedirektoratet og Transportøkonomisk institutt har gjort analyser som viser det stikk motsatte av det Robertsen prøver å argumentere for. Vegvesenet mener også dette er god samfunnsøkonomi. Har ikke de skjønt noen ting? Det finnes en rekke samfunnsøkonomiske analyser av sykkelbruk som gir en gevinst på 3-5 kroner pr. krone investert. Det betyr at sykkelinvesteringen Holvik går i spissen for kunne skaffet oss flere nye kulturhus!

    Så lanserer Robertsen summen 30.000 kroner i nytteverdi pr. syklist. For å dekke kostnaden ved investering i sykkelveg. Dette er visstnok et tall Holvik har brukt. Det Robertsen ikke får med seg er at dette er en ÅRLIG nytteverdi, og dermed blir de 47.000 nye syklistene til Robertson til 4.700 (hvis vi regner over 10 år). Dette handler jo om å skape NYE vaner, og dermed kan vi både utvide tidshorisonten og regne med at enda flere blir syklister etterhvert. Jeg håper Robertsen ser at et slikt mål er fullt oppnåelig, og ikke «langt fra mulig».

    Mitt hovedankepunkt mot Robertsens analyse er forsatt at den er altfor statisk. I løpet av de neste 10 årene vil både miljøkostnadene ved bilbruk og energikostnadene generelt stige. Dette vil i seg selv skape flere nye syklister!

    Lars Verket
    Padlosof og samfunnsøkonom

  14. Bra innlegg! Hold oss gjerne orientert om hvordan debatten forløper videre.

  15. Lars sier:

    Hei Lars Erik!
    Takk for det! Innlegget sto på trykk i Fædrelandsvennen i dag – 13.1.2011.

  16. Lars sier:

    Nå har vegvesenet svart Robertsen også, og i dag kom han tilbake med et siste innspill – sjekk lenger opp – får ikke lagt inn bilder her i kommentarfeltet…

  17. Raimond Oseland sier:

    Som ledd i kommunens lederutdanning har jeg fulgt noen forelesninger med økonomene på UiA. De har ingen visjoner. Alt skal ha en samfunnsnytte. Livskvalitet, miljø og helse betyr visstnok lite. Med visjonsløse økonomer får vi verken kultur- eller miljøsatsing. Bare spør om hva de mener om Kilden. Og nå mener da Robertson at sykkelstier ikke har nytte. I motsetning til å sitte i kilometerlange CO2 køer…… Som tilsvar kan man heldigvis dokumentere at nye sykkelstier i Kristiansand har en bedre samfunnsnytte enn økonomene på UiA hevder. Litt skuffende at ikke andre økonomer på UiA kan gi tilsvar, eller går de i flokk?? Bra at flere svarte på innlegget til UiA-økonomen.

  18. Lars sier:

    Takk for kommentar Raimond!

    Jeg er også redd for at det er få visjoner der, og dessverre ikke bare der…
    Drømmen min er at noen ser at en tverrfaglig tenketank med fokus på miljø og livskvalitet kunne være noe å satse på. At den blir lagt til UiA har jeg liten tro på, men det er spennende å følge med på ting som skjer ute, fx http://www.neweconomics.org/

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *