Olje og befolkning

Dette opptar meg en del om dagen, og i dag fant jeg en artikkel på nett om emnet. Den har tittelen «Population The Elephant in the Room«, og er skrevet av Paul Chefurka. Her fant jeg blant annet følgende graf:

Denne grafen viser veldig godt sammenhengen mellom mat og olje også – mennesket må jo ha mat. De fleste stedene jeg har lest er sammenhengen 1 til 10. Altså at vi bruker 10 kalorier med energi for å fremstille en kalori. En skal ikke være Einstein for å se at dette blir krevende når tilgangen på fossile energi minker…. Vi har enda noen tiår å snu på, men et menneskeliv er jo lenger enn det…

Chefurka skriver i sin oppsummering:

I am personally quite attached to the world I’ve grown up in and the people that inhabit it, as is every other population commentator I am familiar with. However, in my ecological and Peak Oil research over the last several years I have begun to see the shape of a looming catastrophe that has absolutely nothing to do with human intentions, good or ill. It is the simple product of our species’ continuing growth in both numbers and ability, an exponential growth that is taking place within the finite ecological niche of the entire world. Our recent effusive growth has been fueled by the draw-down of primordial stocks of petroleum which are about to deplete while our numbers and activities continue to grow. This is a simple, obvious recipe for disaster.

Ikke akkurat noen drømmestart på helgen, men helg er det nå uansett….

Om Lars

Jeg bor i Kristiansand, og lever av havpadling. Mer info om meg og firmaet på www.digital-info.no
Dette innlegget ble publisert i Samfunn. Bokmerk permalenken.

15 kommentarer til Olje og befolkning

  1. v36ar sier:

    Det er all grunn til å ta helg, uten å bekymre seg så mye. Vi kommer til å slite med både olje og folk veldig lenge.

    Men det inntrykket de fleste som tør å sette seg inn i «Peak Oil» problematikken, er først og fremst usikkerheten. Selv Thomas Malthus (1766 – 1834) påstod jo at vi ville bli for mange mennesker. Hans ide om at man ville bli for mange mennesker i verden. Men energikilder som kom i løpet av 1800 tallet gjorde det jo mulig å produsere kunstig gjødsel. Før det måtte man enten bruke gjødsel fra dyr, eller importert guano (fugleskitt fra store fuglefjell).

    Birkeland-Eide prosessen, og enda viktigere Haber-Bosch, endret hvordan man kunne lage «næring» til landbruket.

    Tilgang til energi fra kullgruver, (som ble store og dype pga Watts dampmaskiner), samt fra oljekilder, og fra naturgass gjorde at vi mennesker kom inn i en periode med «vekst» som vår planet aldri har sett før. Vekst er jo noe som i vår verden betyr at noen tjener penger på den sirkulasjonen av penger. Infrastrukturer som fellesskapets eier har ingen verdi i den vestlige verdens økonomi begrep.

    Ha i bakhodet at vekst er noe man statistisk sett får fra enten å selge olje eller av å selge våpen. Om man ser på hvordan rike familier har skapt sin formue, i løpet av de siste 200 årene, så har det enten vært olje (Rockefeller) eller stål (Krupp, Wallenberg). Det finnes f.eks. ingen i databransjen som har klart å tjene store penger uten å miste dem ganske fort. Bransjen preges ennå av at rollen som dominerende aktør går på omgang.

    Det at man så erstattet hester med traktorer og andre maskiner har gjort landbruket enda mer avhengig av diesel.

    Vi mennesker har låst oss i en felle, som gjør at vi er så avhengige av billige hydrokarboner i alle sektorer at det vil bli et sjokk om prisene stiger mye. Nå skal jeg medgi at dette ikke gjelder hele verden. Fattige mennesker klarer seg med noen kvister hver dag til brensel, og spiser mat som ikke er fanget med en stor tråler som sluker bunkersolje.

    Faktisk er maten vi kan kjøpe i vesten «utsatt» for så mye fossil energi at det finnes forskning som viser at det er miljøskadelig om folk sykler til jobben. Energien de forbruker vil nemlig alltid være så «forurenset», om de spiser mat fra næringsmiddel-industrien, at det er bedre om de kjørte bil alene til jobben.

    Jeg tipper at du har kommet over mye om alger og sånn i din padling. Visste du at det er alger som har laget oljen. Det man hører om dinosaurer som ble til olje er helt feil.

    Alle fossile brensel som finnes kommer fra strand og kystsonen. Strandsoner og våtmark er nemlig den viktigste produktive sonene. Den fotosyntesen som skjer i havet er både det som ga oss oljerikdommen og i dag god tilgang til fisk. I Nord-Norge har man «alltid» har brukt tang og tare fra havet som dyrefôr.

    For å være helt ærlig tror jeg også at om vi mennesker skal bli selvforsynte med energi, så må vi også gjøre algene til våre underleverandører. Slik vi har gjort med alt fra kyr til laks. Og alger og annen organisk materie som vi finner i sjøen, inneholder så vannvittig store mengder energi at det neppe er noe problem å lage bio-diesel.

    Vind og bølgekraft kan også bidra noe. Det samme gjelder solceller. Men ny energiteknologi kan også BEDRA oss. Grunnen er at man må se på hvor mye energi kan får ut av et anlegg i dets livsløp. Om man ser på det totale energiregnskapet er det bare vannkraft i dag som ligger i pluss som en ekte fornybar energikilde.

    I så fall er det sånne ting som oljeutslipp, fiskeoppdrett, kongekrabber & Co som truer kystens økosystem. Økning av vannstand kan også være et problem. Mest fordi det er en forandring, men også fordi det kan reduserer arealet, etterhvert som kystlinjen blir kortere.

    Ellers er det veldig få land som har en så heldig rolle som den norge har. Vi har god tilgang til energi, selv etter at vi ikke lenger klarer å selge nok olje til å gjøre oss selv rike. Og vi har lang erfaring innen fornybar energi. Det største problemet vi har et kunnskapløshet blant ledere og politikere.

    Så ha bare en god helg. Og pass på strandsonen for oss mens du padler!

  2. Knegg knegg sier:

    Så bra innlegg, v36ar! Jeg liker en realistisk innstilling med håp, og deler noen litt løse assosiasjoner:

    Med det livet vi lever her og nå så framstår gjerne en overgang til mindre energibruk som en fullstendig katastrofe, og et liv med fysisk arbeid som knapt verdt å leve. Jeg tror en slik overgang vil komme, og at mange kommer til å takle det svært dårlig.

    Jeg tror også at de som er holdt utenfor vårt samfunn, altså de fattige i u-landene, stort sett ønsker seg vann, skole, traktor, strøm, varme, tv, bil, mulighet til å fly rundt verden for en ukelønn og så videre. Men jeg tror at de vil aldri kunne få alt det. Jeg har prøvd så godt jeg kan å snakke om det temaet med mennesker i den situasjonen. Det er vanskelig å få en god og oppriktig kommunikasjon når avstanden i situasjon er så stor. Jeg forstår sikkert ikke når folk sier det de tror jeg vil høre. Og jeg husker vel selektivt hva folk sier. Men altså: Lut fattige eller bare vanlige mennesker i u-land innser at de eller barna deres aldri kommer til å kopiere vår levemåte. Og de tror ikke at våre barn heller kan kopiere vår levemåte. Alle vet at oljen tar slutt. Og at framtiden vil kunne favorisere dem, relativt sett. Tanken om et økonomisk sammenbrudd er enklere å akseptere fra utsiden enn fra innsiden. Overgangen til et «fossil-løst» samfunn kan faktisk bli svært liten for de fattigste, om de får være i fred.

    Hvordan blir det «etterpå» forbruksfesten? Jeg savner en god film eller en god bok om det. Alt jeg har lest eller sett er enten «etter katastrofen» (Mad Max, The Road) eller science fiction som er optimistisk på det teknisk økonomiske området.

    Tolkien sitt fiktive univers («Ringenes herre» osv.) har en svært langsom utvikling. Det går tusenvis av år uten synlige tekniske fremskritt. Ja faktisk, alle fortellingene fra alle tidsaldrene foregår mot en bakgrunn av fordums storhet og gamle ruiner. En helt virkelig og tilsvarende stemning fantes vel kanskje i Europa i middelalderen. Italienerne som levde blant romerske ruiner brukte dem visstnok ikke, de var redde for spøkelser. Normannerne kunne visstnok erobre i Sør-Italia ut fra gamle romerske festninger («Millennium», Tom Holland).

    Hvordan vil det bli å drive et manuelt, bærekraftig jordbruk ved tomme norske motorveier? Finnes det en sånn bok? Går det an å forestille seg et godt, vanlig liv i den atmosfæren? Med forelskelser, religion og håp for framtiden? En sånn bok vil jeg lese.

  3. Lars sier:

    Tusen takk for lange og gode kommentarer begge to!

    Er bare innom kontoret en snartur for å ordne litt i forbindelse med et foredrag, og da skal jeg ha med meg grafene ovenfor. Men, først skal jeg ha meg en padletur – det er tross alt søndag! 🙂

  4. v36ar sier:

    Men det «Peak Oil» folk snakker om er jo stort sett bare en «Peak» for BILLIG olje og gass. I stor grad ser de bort fra offshore felter, der disse ikke er lette å nå. Men straks prisen havner på et nytt «nivå», som det vil gjøre etter at det er få felt som ligger på land, så vil stadig nye felter bli bygd ut. I dag er det jo stort sett bare store felter som blir bygd ut til havs. Det store antallet offshore felter ligger farlig nært land. Dette kan faktisk snu om noen år.

    Så man vil ikke få tomme motorveier. Selv om det vil kanskje koste 10 ganger mer å kjøre en gammel bil. Mens det er bare 5 ganger dyrere å bruke en hybrid. 3 ganger dyrere å bruke en bil som går på naturgass. Og 2 ganger dyrere å kjøre på strøm. Enten ved hjelp av bil eller et tog. (Og 50 ganger dyrere å kjøre på Hydrogen. Hydrogen som brensel er den største teknologiske blindveien verden noen gang har forsket på.)

    De folkene som tror vi kommer til å slutte med fossile brensel trenger å forstå hvor mye kull man har i verden. Og hvor mye energi som kan ligge i kjernekraft. Problemet med begge disse energiformene er motstanden folk har mot dem. Tyskerne elsker jo f.eks. norsk gass, fordi den ikke kommer fra «farlige» Russland, samt at den ikke lager ørken av landskapet slik som kull pleide å gjøre.

    Og det er helt rett at mange i den 3. verden kan få en lettere overgang enn vi i vesten. Men mye av dette handler om at de er underlagt et «felles» diktatur via IMF og Verdens-banken. Dette tvinger dem til å unngå mye at den sløsingen som de fleste OECD land har slitt med. Ulempen på kort sikt er at de ikke har så høy levestandard. Men det er verd å tenke på at nesten all infrastruktur som er basert på billig energi, vil bli avleggs etter som energikostnadene øker. Og det samme gjelder nesten alt man har da høyteknologi. Ha i bakhodet hvor mye et land sparer på få sitt første komplette telefonsystem basert på mobiltelefoner, i stedet for kabler. De vil altså slippe å kaste bort store verdier på et selskap a la Televerket / Telenor.

    På den samme måten er det ENORME verdier å spare på å utvikle ny teknologi. Både for oss og andre. Og en del av gevinsten kommer at av Norge har spesielle behov, som ikke på noen måte er like folk i California eller i Japan. F.eks. har vi spart mange milliarder på at det norskutviklede GSM systemet var utviklet for å kunne virke i fjell og fjorder.

  5. Lars sier:

    Ja, det er viktig å ha i mente at det er MYE olje der ute, men at den blir vanskeligere å vanskeligere tilgjengelig. Selv Saudi-Arabia borer nå til havs (som er dyrere enn å stikke et rør ned i sanda). Ulykken i Mexicogulfen skjedde på svært dypt vann, og utvinningen flyttes mer og mer mot nord. Ergo er det to ting som øker: Pris og risiko.

    Jeg tror heller ikke det blir tomme motorveier, og synes du har en spennende betraktning rundt hydrogen.

    Kull er jo problematisk i forhold til CO2, hvis en ikke finner lagring. Kjernekraft har vel også en peak. Tror Frankrike fx importerer all uran pr.d.d. Hvis all energi i dag skulle komme fra kjernekraft ville vi være tom for uran i løpet av 10 år leste jeg et sted. Men det er mulig det er ut i fra dagens pris. Det er vel også litt som med olje – at hvis prisen går opp kan en finne nye og vanskeligere tilgjengelige felter.

    Jeg er også enig i at det er enorme verdier å spare på å utvikle ny teknologi, samtidig som om ofte ny teknologi er et blendverk. Ofte spiser etterspørselsveksten opp fortjenesten. Jeg har kalt dette «teknologisk metastase» ved en del anledninger. Det betyr ikke at jeg er mot teknologi, men at jeg er kritisk. Derimot er jeg veldig optimistisk i forhold til REDUKSJON. At vi må ned i levestandard og opp i livskvalitet! 🙂

  6. Lars sier:

    Det er heldigvis ikke bare jeg (og oss) som er opptatt av dette:
    http://www.dagbladet.no/2010/11/15/kultur/debatt/kronikk/14287415/

  7. Lars sier:

    Og her er en artikkel fra Tekniosk Ukeblad:
    http://www.tu.no/olje-gass/article267373.ece

  8. Eyvind Danielsen sier:

    Nok en gang: Bra innlegg av v36ar, i allefall første innlegg som jeg leste skikkelig.
    Men en kommentar til

    «Og alger og annen organisk materie som vi finner i sjøen, inneholder så vannvittig store mengder energi at det neppe er noe problem å lage bio-diesel.»

    Hvis så er riktig, bør man aldri benytte dette til å lage diesel. Om energien på død og liv skal benyttes til transport, er det bedre å bruke det i et effektiv bioenergikraftverk, som produserer elektrisitet til elektriske framkomstmidler. Forbrenningsmotoren er såpass ineffektiv (ett fett om den benytter biodiesel eller vanlig diesel) at det heller lønner seg å konvertere til strøm. Dette åpner dessuten for karbonfangst (som jeg forsåvidt ikke har stor tro på).

    Uansett tviler jeg på også på 3. generasjons biodrivstoff og de påfølgende generasjoner. Det vil alltid oppstå ett eller annet problem vi ikke klarer å løse. Men en nisje (avfallsprodukter for eksempel) kan det være.

  9. Lars sier:

    Har fått noen linker av @v36ar på Twitter jeg gjerne deler videre:

    Først om avtagende utbytte:
    http://en.wikipedia.org/wiki/Diminishing_returns

    Så om bærekraftig «design»:
    http://en.wikipedia.org/wiki/Sustainable_design

    Her er det til og med noe som heter «Bill of rights for the planet»:
    The Bill of Rights:

    1. Insist on the right of humanity and nature to co-exist in a healthy, supportive, diverse, and sustainable condition.
    2. Recognize Interdependence. The elements of human design interact with and depend on the natural world, with broad and diverse implications at every scale. Expand design considerations to recognizing even distant effects.
    3. Respect relationships between spirit and matter. Consider all aspects of human settlement including community, dwelling, industry, and trade in terms of existing and evolving connections between spiritual and material consciousness.
    4. Accept responsibility for the consequences of design decisions upon human well-being, the viability of natural systems, and their right to co-exist.
    5. Create safe objects of long-term value. Do not burden future generations with requirements for maintenance or vigilant administration of potential danger due to the careless creations of products, processes, or standards.
    6. Eliminate the concept of waste. Evaluate and optimize the full life-cycle of products and processes, to approach the state of natural systems in which there is no waste.
    7. Rely on natural energy flows. Human designs should, like the living world, derive their creative forces from perpetual solar income. Incorporate this energy efficiently and safely for responsible use.
    8. Understand the limitations of design. No human creation lasts forever and design does not solve all problems. Those who create and plan should practice humility in the face of nature. Treat nature as a model and mentor, not an inconvenience to be evaded or controlled.
    9. Seek constant improvement by the sharing of knowledge. Encourage direct and open communication between colleagues, patrons, manufacturers and users to link long term sustainable considerations with ethical responsibility, and re-establish the integral relationship between natural processes and human activity.

  10. Eyvind Danielsen sier:

    Hvor finner du disse folka, Lars? Ikke på debattforumet til dagbladet i allefall!

    eyvind, som venter på sin første (el)bil

  11. Knegg knegg sier:

    Av alle de fine linkene over, begynte jeg med Dagblad-kronikken. Knallbra! Akkurat det jeg ville ha. Den boka skal leses!

    Nå for tida har stort sett alle blitt veldig flinke kildekritikere. Når vi hører noe i en sportsbutikk, eller leser noe på nett, eller for så vidt hører noe i forretningslivet, ligger det i ryggmargen: Hvilke interesser har vedkommende her?

    Her er kanskje svaret på hvorfor det er så mange fullstendig urealistiske «redningsplanker» ute og går. Når vi velger å gå for en redningsplanke, så som «miljøbiler», eller oppdiktede oljeresver i polarområder og på dypt vann, bør vi være klar over at vi, journalister og alle andre, har interesse av å fortegne virkeligheten. Ellers kan du bli kalt dommedagsprofet og frosset ut. Ingen vil lese avisa di om du lager sånne oppslag.

    Hvem har interesse av å dramatisere? Jo, i Norge, en ekstremist på sida oljekrisa.no . Han har hatt en veldig enkel jobb med å dramatisere for å få frem sin agenda: Planøkonomi. Jobben er enkel fordi de mest realistiske framtidsutsiktene har vært fullstendig tabu i mange år nå. På denne sida finner du veldig mye realistisk og interessant informasjon. Bare noen småbiter er feil. Alt i alt får du et riktigere bilde av situasjonen på denne ekstremistsida, og det er takket være vanlige medias unnfallenhet i å rapportere ubehagelige sannheter.

    Jeg har stor tro på rasjonalitet. Rasjonalitet er å ta smarte valg basert på best mulig informasjon. God informasjon krever åpne øyne og at man korrigerer seg selv underveis, er åpen for nye fakta. Og er veldig skeptisk til fakta framsatt av mennesker med interesser. Sånn som, i denne saken, folk flest, som lurer både seg selv og andre.

    Livet for de fattigste i den 3. verden er godt å leve. Livet for oldefar var godt å leve. Det er godt å leve til og med midt oppe i en krig (har jeg lest). Det er ikke dommedagsprofetier å spå omveltninger, konkurser, og ny oppgang om en stund. Sånn har det alltid vært.

  12. v36ar sier:

    Jeg forvillet meg hit via Twitter. Og forstod at man måte pushe litt fakta inn her også

    Eyvind, føler du at det er noe som mangler i db_no? Generell Xenofobi? Mas om «mine skattepenger». Kunnskapsløshet? Jeg ga opp avisforum da Islamfobien ble kronisk.:-)

    Og det er dum omvei å lage biodiesel av organiske stoffer. Men ved å satse på dette kan vi gjør overgangen myk. Vi kan gradvis gjøre en større andel av fossile brensel «grønn» . Diesel er jo egentlig bare et energikonsentrat. Som passer til alt som finnes av gode motorer.

    Jeg ser ikke noen stor grunn til å drive karbonfangst med mål å bli karbon-nøytrale. Her finnes det enklere triks. Som å få tilbake litt regnskog. Men Co2 skal «visstnok» være en genial måte å presse ut mer olje av reservoarer. (På grunn av hvordan Co2 er i flytende form under trykk.) Jeg har jobbet i mange år med folk som utvikler alt mulig av oljeteknologi, og slik plukket opp mye kunnskap. Om man først brenner organisk masse kan vi jo like godt ta kontroll over hele situasjonen ved å ta vare på alt av utslipp. Og så bruke avgassene til å skaffe verdifull olje.

    Avansert oljeteknologi er Norges store styrke. Teknologi som kan også dempe bakruse en oss petroholikere, i en global sammenheng. Samtidig som vi tjener penger på det. Vi har også en stor maritim sektor, samt erfaring med fiskeoppdrett. Jeg kan ikke se hvordan vi ikke får dette til.

    http://www.regjeringen.no/nb/dep/fkd/dok/rapporter_planer/rapporter/2009/Dyrking-og-anvendelse-av-tare-med-spesiell-fokus-pa-bioenergi-i-nordomradene.html?id=592748

    Elkraft er noe jeg liker. Det er høyverdig energi. Men å satse på elbiler er kanskje ikke det første vi kan gjøre. Tenk hvor bra bare det å kunne gå over til elektrisk mopeder og motorsykler? Slike «kjøretøy» får jo lett så stor vekt og motor at de i seg selv blir en fare for sjåføren. På en måte er dette et skritt i rett retning i forhold til Lars sin visjon om å leve litt mindre. For det er den store foten/ bilen / huset/ etc som kanskje egentlig ikke er så viktig for alle. Personlig trives jeg best på hytta, med utsikt over ekte Nord-Norsk fjord og fjell, litt «skjærgård» og Lofotveggen.

  13. v36ar sier:

    Glder meg til neste bok av Torgrim Eggen. Viktignok bommet han i Hilal på at araberlandene skulle ta ledelsen innen dataverden. Men de eier jo allerede fabrikkene til AMD. Pytt-pytt. Også har vi unngått atomkrig mellom India og Pakistan. Utrolig nok.

    Og nå skal han ta for seg oljemangel. Jeg tror vi trenger å ta inn over oss hvor lett alt er i dag. Her har nok Torgrim eggen noe perspektiver.

    @Knegg, så er det mye usikkerhet i i spå, «særlig om framtida». Det av vi ennå har mye olje offshore gir likevel verden et «varselskudd». For oss som vet hva slags usikkerhet man går inn, er det lang enklere.

    Og du har helt rett i at folk ikke klarer å se undergangen komme fra utsiden. Jeg har heldigvis som vane å prøve å se alle hendelser i en historisk kontekst. Det man på den ene siden skal se om Jules Verne kunne sett noe ville skje. Eller at noe ville klare å forutsi noe for 10 år siden. Det samme kan man gjøre med hendelser som ligger 10 år bak i tid. Eller så man man vurdere

    I så måte har det være utrolig få «sjokk» i verden. Veldig mange konflikter av litt størrelse har enten direkte eller indirekte tilknytning til olje. Det samme kan man si om begge verdenskrigene. Enten er det kriger relatert til endingen som skjer på grunn av energikilder. Eller så er det på grunn av behovene som olje ga oss etter at den ble vanlig. Tyskland hadde voldsomme ambisjoner om å nå Baku. Det var derfor Stalingrad ble deres fall.

    Det av USA har klart å bli uvenner med så mange oljeland, hjelper deres «motstandere». Jeg ser ingen tilfeldigheter i at de Saudi Arabiske og Kinesiske drømmene om å bli stormakter begynte å våkne for noen år siden. Araberlandene vet hvor god kontroll de allerede har. Kinerserne har bygd alianser med oljestater som Sudan og Angola.

    Venezuela og Brasil ser også ut til å få en bevissthet om hva som vil skje. Vi i Norge har teknologi som kan gjøre oss til et slags Olje-Sveits om vi er smarte. Både for de store produsentene, men også for land som skal tyne ut siste rest på best mulig måte.

  14. Lars sier:

    Jeg må ha en liten pause (http://www.homoludens.no/2010/11/16/nok-punktet-er-nadd/) men kommer tilbake til dette i neste uke. Takk for mange fine kommentarer.

  15. Knegg knegg sier:

    Mens vi venter på hva som kommer ut av tenkepausen, Lars, og på boka til Torgrim Eggen har jeg et apropos til det med redningsplanker kontra ubehagelige sannheter.

    Videoen handler om å ha et åpent sinn:
    ttp://www.youtube.com/watch?v=T69TOuqaqXI

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *