I dag fant jeg igjen Vårt Land fra 22. september. Der har Knut Grønvik en “Ettertanke” med denne overskriften. Selvsagt er han inspirert av Dietrich Bonhoeffer.
Han begynner med et sitat fra boken “Etterfølgelse” av DB:
Billig nåde er nåde til utsalgspris, tilgivelse og trøst på billigsalg, rabatterte sakramenter. Billig nåde er nåde som kirkens uuttømmelige forråd, et kammer man lettvint, grenseløst og uten betenkninger øser ut av. I en kirke som forfekter denne nådelæren, finner verden billig dekke for sine synder, synder den ikke angrer og slett ikke ønsker å settes fri fra.
Billig nåde rettferdiggjør synen, ikke synderen. Ettersom nåden likevel utretter alt av seg selv, kan jo alt bare fortsette som før. En kristen kan altså like godt leve som resten av verden, ligne verden i ett og alt, og må for all del ikke driste seg til å føre et annet liv under nåden enn under synden.
Grønvik avslutter slik:
Nåden er gratis, ikke billig. Den som trenger tilgivelse, får det. Men nåden er ingen forhåndsgodkjenning som fritar oss fra å gjøre det gode. Tvert imot: “Dere ble satt fri fra synden og er blitt slaver for det som er rett.” Nåden binder oss til en ny lydighet mot Gud.
Den som vil vite mer om Dietrich Bonhoeffer kan lese mer i WikiPedia eller i helgenkalenderen på keltisk.no (uke 15).
