Statoil i en brytningstid

Både Vårt Land og Klassekampen har kommentarer om Statoil i dag. Med to ganske forskjellige perspektiver – selv om begge er enige om at Helge Lund er i hardt vær.

I Vårt Land har Magne Lerø mest fokus på konflikten mellom de ansatte og ledelsen i Statoil. Det er spesielt lederen for YS-forbundet Safe – Bjørn Asle Teige, som har gått hardt ut med at «(Helge Lund) setter sikkerheten på industrianleggene til havs i stor fare». Dette er jo ikke noe særlig å ha over seg når en sikler etter å gå løs på Lofoten og Vesterålen. Selskapet mistet kontrollen over en brønn på Gullfaks C19 i mai i år. Om dette skriver Klassekampen:

… konkluderte Statoil si eiga gransking med at Gullfaks C i fjor berre var ein gnist unna ein katastrofe av Mexicogulfproporsjoner. Grunnen var sviktande vedlikehald.

Det er Johan Brox som kommenterer i Klassekampen. Han forteller videre at Lund fikk kjørt seg på pressekonferansen om hvorfor Statoil tjener så lite i utlandet når de investerer omtrent det samme som her hjemme. Her bringer Brox perspektiver inn i saken, og forteller om Norges peakoil i 2001, og hvordan Statoil er gira på å rømme norsk sokkel snarest mulig. Produksjonen her er på vei ned, også om vi tar med Lofoten og Vesterålen. Produksjonsnedgangen blir bare ikke så rask hvis disse feltene tas med…

Derfor har det vært Lunds oppgave å komme seg ut i verden for å tjene penger på andres olje. De vi forhindret Philips i å gjøre på norsk sokkel i 1969 sender vi nå Statoil ut i verden for å gjøre på andres sokkel. Jeg vet ikke helt om jeg liker det…

Vi eier jo 70% av Statoil, og jeg synes politikerne må mer på banen her. Selv om jeg er uenig med Teige som er sitert på:

Verdiane dei flytter ut av landet er det norske oljearbeidarar som har skapt.

Riktignok er verdiene pumpet opp i Norge, men verdien er langt høyere enn arbeidsinnsatsen (selv om plattformarbeiderne tjener rundt en mill i året iflg Lerø). Det er dette som kalles «grunnrente» – arbeidsfri verdi. Naturen har skapt olje over svært lang tid, og det er denne verdien som høstes. Selv om jeg skjønner at Teige gjerne vil ha det til å se ut som om oljearbeidere er mye mer verdt enn alle andre yrker – så er det pga grunnrenteforholdet ved oljeproduksjonen.

Selv om jeg synes Brox er lite kritisk i forhold til Teige, så synes jeg avslutningen hans er god:

Men som norsk starsb orgar med stemmerett tykkjer eg ikkje eg har fått mitt ord med i laget. Var det så naturleg at pensjonspengane mine skulle gå til det okkuperte Irak, og ikkje til betre tryggleik og produktivitet på norsk sokkel? Var det heva over debatt at uttømminga av Nordsjøen skulle sende Statoil sin maritime kompetanse til ørkenen og ikkje til havvindmøller og bølgjekraft i Noreg?
Diverre vil pressa og politikarane berre debattere oljepengane når Statoil har gjeve dei frå seg til oljefondet, ikkje medan dei framleis er i det 70% statseigde selskapet. Eg kan berre håpe det ikkje må fleire utblåsingar til før lesaren ser kor absurd logikken er. Oljearbeidarane har skjønt det for lenge sidan.

Det er spesielt dette med Statoils ansvar for å vri sin innsats over på havvindmøller og bølgekraft jeg liker. Hvorfor er det ikke mer politisk press for å få til dette? Jeg tror dessverre jeg vet svaret. Det kaster for tiden for lite av seg. NHår det gjelder at oljearbeiderene har skjønt at pengene må brukes i Norge, så er jeg mer usikker. De har vel ikke akkurat stått på barrikadene for fornybar energi, og oljeutvinning i Norge er dalende – uansett videre utbygging nordover. Dette må vi snart ta inn over oss!

Dessverre er det enklere å diskutere hoder, og Lerø i Vårt Land avslutter slik:

Helge Lund har trening i å være uglesett blant oljeskeptiske politikere og miljøvernere. At fagforeningsledere i kamp for egne interesser synes han er arrogant kan han også velge å overse. Å bli gjor til taper på børsen er langt verrre (aksjen falt 5% = 20mrd). På børsen må han være en vinner, ellers henger stillingen hans i en tynn tråd.

Jeg føler dette er blir litt avsporing. Lund sitt mandat fra styret er å ekspandere utenlands fordi Norges oljealder er på nedadgående. Da kan vi velge å bruke pengene på å lete/produsere olje i land der produksjonen ikke har nådd sitt peak, og de har sine utfordringer. Disse landene er sjelden mønsterdemokratier, og landets inntekter kommer bare en elite til gode. På plussiden (for Statoil og Norge) kan vi føre opp store inntekter, da landene er fornøyd med å få litt – ergo kan Staoil ta mer av grunnrenten ut av landet. Dette var nettopp det vi ville forhindre ved å etablere Statoil i Norge….

Hvorfor kan vi ikke få i gang en debatt om HVORDAN vi skal gå fra å være ledende på oljeproduksjon til å bli det på fornybar energi? Mens vi suger norsk sokkel tom til siste dråpe går toget om hvem som skal være ledende på fremtidens energiproduksjon. Hva dette er vet vi ikke enda, men den er garantert FORNYBAR. I et slikt perspektiv er en diskusjon om Helge Lund eller ikke Helge Lund bare en avsporing….

Om Lars

Jeg bor i Kristiansand, og lever av havpadling. Mer info om meg og firmaet på www.digital-info.no
Dette innlegget ble publisert i Samfunn. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *