Om statsbudsjettet

I dagens Vårt Land skriver Erling Rimehaug:

… Den trauste og kjedelige videreføringen av nesten alle tall i statsbudsjettet kan om noen år komme til å fortone seg som ansvarsløs sløsing. Men hvem tør utfordre en tilfreds middelklasse?

Han avslutter med å sitere John Kennet Galbratih som for 20 år siden skrev boka «Den tilfredse majoritet«:

Den tilfredse majoritet motsetter seg alle tiltak som ikke er til fordel for dem selv, enten det gjelder de underpriviligerte i dagens samfunn eller framtidige generasjoner.

Dette har, som Rimehaug skriver, ikke blitt mindre aktuelt i dag.

Vi står overfor store utfordringer som krever noe helt annet enn en rolig lineær videreføring av alle tall i statsbudsjettet. Jeg savner visjoner. Om et grønt samfunn. Om et mer rettferdig og inkluderende samfunn.

Vi vet at fossile inntekter vil reduseres drastisk i årene som kommer. Vi vet at antall eldre vil øke dramatisk, og at antall uføre ellers er urovekkende høyt. Kanskje må vi definere arbeid på en helt annen måte? Vi er i alle fall helt avhengige av å få fokus vekk fra levestandard, og over på livskvalitet!

Mantraet REDUSERE, GJENBRUKE OG RESIRKULERE burde få store politiske konsekvenser. Vi må ned i lønn, og hvorfor ikke starte kontrollert nå – i stedet for å få det kastet over oss. Da kan vi kanskje også bestemme oss for at den reduserte etterspørselen skal deles på alle – slik at folk arbeider mindre. Får mer tid. Jeg tror veldig mange kunne tenke seg dette – selv vom de fikk mindre inntekt. Så kunne vi kommet kapitalen i forkjøpet, som i stedet for å dele arbeidet heller gir oss arbeidsledighet.

En stor effektivisering i forhold til stønadsordninger må inn, og personlig tror jeg at en borgerlønn ville løst mye av dette. I dag finnes det en jungel av støtteordninger, der de ressurssterke får ut mye penger. I tillegg til at det er urettferdig krever det store mengder administrasjon. Ved innføring av en borgerlønn kunne en fjernet sosialstønad, studielån, minstepensjon osv.

Innfasingen av en slik lønn er cruxet, men hvis en fikk 100.000 hvis en tjente under 100.000, 50 under 200.000 og 25.000 under 300.000 så ville det gitt noen signaler om hvor landet ligger. Borgerlønnen kunne ta utgangspunkt i et slags NOK-punkt. Hva må en ha for å få dekket de helt grunnleggende behov (mat og enkel bolig).

Dette bør ogå synes i skattesystemet. De bør være enkelt og forutsigbart. En progressiv løsning med 10% over 100k, 20% over 200k osv ville vært enkel. Dessuten ville en da betalt 100% over en mill, og det ville sendt kraftige signaler om hva som er NOK. (Gjerne også 110% på over 1,1 mill…)

Jeg vil helst ikke ha forbud, men shortsalg, racersalg og videresalg av prospekter på bolig før ferdigstillelse bør forbys. Dette er former for «dressguttelek» som bare driver opp prisene i markedet…. De kan leke med dette andre steder i verden. Norge bør her gå foran, og det er jo ikke umulig at andre land følger etter. I det hele tatt bør Norge ha en etisk forpliktelse til å gå foran. Vi har en liten befolkning, og feilsteg er mye enklere å rette opp her enn andre steder…

Lavere lønn ville vært det beste grønne tiltaket vi kunne fått til – da en reduksjon i forbruket er mye bedre enn et grønt høyt forbruk…

Avgiftspolitikken burde også blitt brukt mye mer aktivt. I går var en av hovedsakene avgifter på alkohol, snus og tobakk. Det skulle øke med 5% og VG gikk nesten av skaftene. Visstnok øker dette med 13% i Sverige. Heldigvis er ikke VG største avis der – da hadde de vel erklært unntakstilstand… Jeg håper og tror at folk har større tanker enn dette. Et annet eksempel er moms på elektroniske varer. Dette er svært enkelt å omgå for ressurssterke forbrukere, og som ubåtkapteinen sa – «Det er vanskelig å se grensene under vann». På samme måte er det vanskelig for elektronene å se landegrensene de passerer. Dessuten er alternativet mye mindre grønt. Hvorfor skal en e-bok fra Amazon ha moms, mens en flybåren fysisk bok ikke skal ha det? Dette gir jo helt feil incentiver…

I min verden bør avgifter rettes mot ting som vi vil ha mindre av: Forurensning, dårlig helse osv. Det betyr enda dyrere tobakk, alkohol og snus. Avgift på sukker. Subsidiering av grønnsaker, kortreist mat og økologiske varer. Karbonavgift. Dobling av bensinprisen. Minst en femdobling av flypriser. I stedet for kjedelig videreføring ville jeg hatt en massiv innsats for å redusere nordmenns økologiske fotavtrykk.

Andre grep savner jeg også. Costa Rica la ned sitt forsvar i 1949. Hvorfor kan ikke vi gjør det samme? Øremerke midlene til investering i høyhastighetsbane. Det blir over 100mrd på 5 år. Da ville det ikke gått lang tid før vi kunne bytte ut olje med turisme.

Naturmangfoldet er også truet. Det betyr at nasjonalparker og andre inngrepsfrie naturområder må sikres. I praksis betyr det at en ikke kan legge vindmølleparker i uberørte områder, men bygger de der folk bor. Det betyr et nei til oljeboring i nord, og en aktiv omstilling av oljebransen fra fossile tilstander til et svar på fremtiden behov for fornybar energi.

Dette med befolkning er også vanskelig å ta opp, men jeg synes ikke en burde fått barnetrygd for mer enn to barn i Norge. Skal en ha flere kan en få mer barnetrygd ved adopsjon, ellers får en ta kostnadene selv. Vi er ikke for få på denne kloden…

Martinsen på Twitter vil vri fokuset fra arbeidskraft til værekraft. Jeg tror han er inne på noe. Dagens arbeidsmarked er mer ekskluderende enn inkluderende. Det betyr at befolkningen havner i et A og B-lag. Dette kan ikke fortsette over tid. Vi trenger et samfunn der alle blir sett og får bidra ut i fra sine muligheter!

Eva Dønnestad skrev på fredag at det nå er blitt et økende fokus på hva vi lever for – og ikke hva vi lever av. Jeg tror dette er riktig – og at det gir en gylden anledning til å reflektere over livskvalitet istedet for levestandard.

Punktene ovenfor virker kanskje fremmede på de fleste, og dette med reduksjon er jo ikke i partiprogrammet til andre enn MDG. De er som kjent ikke representert på Stortinget. Listen ovenfor ble unnfanget på en skogstur i går, og er både ufullstendig og ikke ferdig gjennomtenkt. Likevel synes jeg det gir en smak på hva Statsbudsjettet kunne og burde vært. Det burde vært et dokument som viser vei. Der visjoner for Norge er styrende!

Om Lars

Jeg bor i Kristiansand, og lever av havpadling. Mer info om meg og firmaet på www.digital-info.no
Dette innlegget ble publisert i Samfunn. Bokmerk permalenken.

4 kommentarer til Om statsbudsjettet

  1. Harald Verket sier:

    Mange gode tanker, men som du sa forleden dag – Gandhi hadde vel heller ikke den største oppslutningen til å begynne med.
    Ut fra å ha sett på fremleggelsen av statsbudsjettet igår med kommentarer sitter jeg igjen med en følelse av at alle er mye mer opptatt av MER enn NOK.
    I kommentarene fra de blå partiene var det også snakk om at regjeringen manglet visjoner. Men deres visjoner stemmer dårlig overens med dine – visjonene deres er ikke at alle har NOK men at alle skal få mer MER. Og det skal hver enkelt kunne få «grafse» til seg selv – såkalt privat initiativ.
    Enig med deg i at dette går feil vei, men hvordan er det mulig å snu det?

  2. Lars sier:

    Alle visjoner er ikke bra selv om de er visjoner… 🙂

    Hvordan en kan snu det uten en eller annen krise er neimen ikke lett å si. Ofte er det jo gjennom kriser at det skjer endring, men det hadde jo vært greit å ta fatt på noen av endringene en vet kommer. Vi vet at det blir mange flere eldre om 20 år. Vi vet at vi om 20 år er ferdig som oljenasjon, og at gassproduksjonen også er på hell. Vi vet at det om 20 år er energikrise av dimensjoner i verden, og antagelig vil vi da begynne å se alvorlige konsekvenser når det gjelder klima.

    Det enkleste er jo å starte med seg selv – gjøre ting i eget liv som bidrar litt. Er jo ikke sikkert det blir en folkebevegelse av det, men alle monner drar! I Kristiansand er det nå over 3000 mennesker som er med på «Jeg kjører grønt»-kampanjen!

  3. Harald Verket sier:

    Helt enig i at alle visjoner ikke er bra.
    Hvordan en kan få snudd på dette er ikke lett å si, men jeg tror media har en utrolig viktig rolle. F.eks. kunne VG ha skrevet at de var kritisk til at tobakk og alkohol kun går opp 5% istedenfor å krisemaksimere det.
    «Folk flest» er utrolig lite reflekterte og sluker rått det som media kommer med. Et eksempel er f.eks. modern og meg som nå iflg. media skal bli rammet av et skattesjokk fordi pensjonistbeskatningen skal legges om. I realiteten er saken at modern får en skattelette på ca. kr. 2.500.- og jeg får en skatteskjerpelse på ca. kr. 3.200.- – begge pr. år. Og vi har jo bra pensjoner begge to. Alle med en inntekt under kr. 350.000.- får skattelette. Og et beløp av en slik størrelse bør vel de fleste kunne klare seg med. Men hvis en kun leser/hører på media så blir jo dette helt feil fremstilt.
    Hvordan en kan få gjort noe med vinklingen i media vet jeg ikke, men tror at hvis media hadde vinklet saker annerledes, samt fremstilt de på en objektiv måte, tror jeg dette hadde hatt stor betydning.

  4. Lars sier:

    Jeg tror også NOK-punktet er på 350.000 og gjerne en del under det også.

    Når det gjelder medias vinkling er dette en kjempeutfordring. De har jo etterhvert fått et utrolig behov for inntjening, og de ser nok ganske store forskjeller på hva som selger og ikke. Dette blir jo enda enklere å måle på nett. Vi som forbrukere vil underholdes i stedet for å opplyses – dette kommer jo til å slå tilbake etterhvert…

    Ei venninne var i England på studietur på forsommeren. Der fikk hun en avis som bare publiserte gode nyheter! 🙂 Så det er flere som tenker på dette, men Norge er kanskje for lite land til at det er et forretningskonsept som slår an?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *