Opphold i utmark

Friluftsloven er for tiden under revisjon, og i den forbindelse har jeg skrevet følgende.

Opphold i utmark

Friluftsloven skal revideres, og ett av punktene som ble foreslått opphevet var 150-metersregelen. Den som sier at telting er tillatt 150 meter unne bebodd hus eller hytte. Langs kysten er dette ofte urimelig. Både fordi kysten er svært nedbygd, og fordi terrenget er kupert. Dagens regel innebærer at man må finne en strekning på 300 meter mellom bebodde hus/hytter for å kunne telte.

Av Lars Verket

Gjennom padleguidene til undertegnede (www.padleguiden.no) er det data som viser at dette ikke er enkelt – spesielt på fastlandet.

Hvis det er meningen at revisjonen av Friluftsloven skal styrke friluftslivet i strandsonen, så er det viktig at 150 metersregelen fjernes. Den kan erstattens med en “ta-hensyn-regel” som MD hadde laget i sitt forslag. En slik regel finnes allerede i Friluftsloven, men da kunne en knyttet det spesifikt til paragraf 9 om telting.

Ferdselsdelen av Friluftsloven har fått mye fokus, og det er veldig bra. Derfor er det viktig at vi ikke glemmer at Friluftsloven også gir rett til opphold. Å oppholde seg langs kysten gjennom døgnet gir sterke naturopplevelser, og loven bør legge mest mulig til rette for dette.

I denne forbindelse vil det også være gunstig om en så nærmere på kommunenes adgang til å overstyre Friluftsloven. I nesten 15 år var det bare lov å telte på “anviste plasser” i Skjærgårdsparken i Telemark. Dette er en måte å snu Friluftsloven på opp-ned på som overhodet ikke legger tilrette for Friluftsliv. I ny Friluftslov bør hovedregelen være at friområder, friluftsområder og skjærgårdspark skal oppfattes som utmark og omfattes av Friluftsloven.

Hvis det i noen særtilfeller er nødvendig med egen forskrift, så må denne utformes på en måte som ikke ekskluderer friluftsliv. For å begrense opphold i juli kan man etablere teltforbud mellom klokken 08-22, eller i juli. Det er helt urimelig med helårs teltforbud i offentlige friområder, friluftsområder og skjærgårdspark. Slik unntak bør i hovedsak unngås, da de undergraver allemannsretten ved å gjøre friluftsliv komplisert og innebærer uforståelige hindringer.

For eksempel er det svært merkelig å komme med kajakk til Perleporten utenfor Risør. Det første som møter en padler der er skiltet: “Telting forbudt, friluftsområde”. Her er det store områder med gress, og godt lagt til rette for overnatting i båt. Det samme gjelder Torsøy utenfor Flekkefjord.

En del av leirplassene i padleguidene ligger i en gråsone på ca 150m fra nærmeste bebodde hus/hytte. I de tilfellene slike leirplasser er tatt med er det snakk om leirplasser som er skjermet av en kolle/bukt slik at man ikke er til sjenanse. Derfor vil 150 metersregelen langs kysten ofte oppfattes som urimelig.

Nå er det jo samtidig slik at hvis en legger vekt på bebodd, så er det store deler av året lite problemer knyttet til 150-metersregelen. Hyttene brukes ofte ikke mer enn 2-4 uker i året, og vi har gått fra et levende kystkulturlandskap til et dødt kapitallandskap på noen få tiår. Likevel handler dette om å signalisere et “velkommen – vis hensyn” i forholdet til friluftslivet langs kysten. Strandsonen er under et usedvanlig sterkt press, og det er av stor betydning at allmennheten fortsatt sikres adgang, og at Friluftsloven har områder den kan virke i.

Fokuset på nedbygging av strandsonen er massivt – både fra utbyggere og forvaltning. Allmennheten har ingen sterke talerør i forhold til bruken av disse områdene, selv om nå bl.a. DNT og Forbundet Kysten er i ferd med å etablere seg som en viktig aktør innenfor Kystleden.

Norge er en kystnasjon med lange tradisjoner for ferdsel og opphold langs kysten. Derfor er det helt vesentlig at vi ikke privatiserer alt, men legger til rette for at kystfriluftslivet kan blomstre i tiden fremover. I en slik sammenheng vil fjerning av 150-metersregelen i Friluftsloven være et positivt innspill!

Om Lars

Jeg bor i Kristiansand, og lever av havpadling. Mer info om meg og firmaet på www.digital-info.no
Dette innlegget ble publisert i Samfunn. Bokmerk permalenken.

7 svar til Opphold i utmark

  1. Eivind M. sier:

    Bra innspill, Lars!

    Vet ikke om du er åpen for innspill på innspilllet, men et mulig argument kunne jo være å knytte det opp mot regjeringens elskede strandsoneregel, hvor hensynene jo nettopp er at man skal legge til rette for almennhetens tilgang til strandsonen. At man åpner for mer aktiv bruk av strandsonen, gjennom å fjerne 150-metersregelen, vil bare være en naturlig videreføring av denne regelen.

    Videre kan du jo også legge vekt på nettopp dette med bruk av hytter, altså at mange av dem kun brukes noen få uker i året. Hva vil skje om man bryter 150-metersregelen i forhold til en hytte som ikke er i bruk? Skal det være kommunens eller det offentliges (meningsløse og ressurssløsende) oppgave å sørge for at 150-metersregelen respekteres i folketomme hytteområder, eller bør man ikke kunne si at det er naturlig at regelen bare gjelder når hyttene er i bruk? Det vil jo være vanskelig å lovfeste at regelen “bare gjelder” når hyttene er i bruk, men de kan helt åpenbart signalisere det i forarbeidsdokumentene de jobber med. Det vil også legge til rette for en mest mulig hensiktsmessig utnyttelse av landets friluftsarealer, hvor man sørger for at områder er til størst mulig glede og nytte hele året, ved at man får telte når hyttene uansett står tomme.

    Atter alternativt, hva om hytteeiere selv kan overstyre kommunens bestemmelser om teltforbud? Så kan opprørske hytteeiere som synes det er flott med teltbesøk utenfor hytta åpne for telting på egen tomt dersom de ønsker det? 🙂

    Håper du får gjennomslag for ditt syn, det er helt åpenbart en viktig forutsetning for en så god utnyttelse av friluftsområdene som mulig.

    Heia, heia! 🙂

  2. Lars sier:

    Det første er helt klart et godt poeng Eivind!

    Når det gjelder dette med om hyttene er i bruk, så er ordlyden at det skal være 150m fra nærmeste BEBODDE hus/hytte. Så hvis eier ikke er der, så er det fullt mulig å ligge klin inntil hytteveggen hvis underlaget er UTMARK (fx svaberg, sandstrand osv). Utfordringen er jo at mye av strandsonen er opparbeidet med falske sandstrender, brygger, plattinger, benker, flaggstenger, plener, badehus, sjøboder osv som gjør om innmark til utmark.

    Når det gjelder dette med overstyring, så har faktisk Arendal kommune overstyrt Friluftsloven i motsatt retning på Jerkholmen. Der er det inntil 5 netters overnattingsmulighet.

    Jeg vil jo også gjerne ha gjennomslag, og er veldig lykkelig for at det nå i alle fall er to som støtter mitt syn! 🙂

  3. Hans Petter sier:

    Veldig bra innspill, Lars. Du fremmer og argumenterer for en side ved det enkle friluftslivet som jeg ikke kan se at de etablerte organisasjonene gjør.

    Jeg reagerer som deg på forskjellsbehandlingen med de som overnatter i båt. For dem legges det til rette med både ankerplasser, fortøyningsfester og gjestehavner. Ett av argumentene for gjestehavner er at de besøkende i store båter legger igjen mye penger. Jeg forstår argumentet; selv har som oftest ikke med meg lommeboken engang når jeg er på tur i kajakk, og jeg skjønner at ingen tjener penger på meg da. Men jeg misliker økonimi-argumentet. Argument om miljøvennlig fremferd er uendelig mye viktigere. Mange motorbåter bruker masse drivstoff, mange støyer, mange tømmer toalettene rett i sjøen med både kjemikalier og det naturlige avfallet. Det er et paradoks at det legges til rette for dem og ikke for miljøvennlig fremferd.

  4. Lars sier:

    Tusen takk for tilbakemelding Hans Petter! Du har også veldig gode poenger her. Selv om det ikke tjenes penger på deg direkte i kajakk, så er den samfunnsøkonomiske gevinsten stor (folkehelse og miljø). Jeg er jo også veldig gira på at vi skal legge mer vekt på livskvalitet og mindre på levestandard. Møter stadig mennesker som har byttet ut cabincruiseren med en kajakk – og som sier de har fått mye høyere livskvalitet etter det!

  5. Len Atkinson sier:

    Veldig bra oppsummert Lars, det viser seg i praksis at loven er teoretisk grunnlagt. Forslaget om “ta hensyn loven” vil nok fungere for frilufts mennesker men jeg er i tvil om mange båtfolk vil.. Kansje jeg er bare en gamle skeptikker…
    (kopiert fra FB med tillatelse. Red)

  6. Rune Kristiansen sier:

    Hei

    Er ening i at det å bytte ut 150m regelen vil kunne være mer fornuftig.
    Er bare redd at hvis 150m regelen blir byttet ut med “vis hensyn setning”, vil dette kunne bli vurdert veldig forskjellig fra et frilufts konta en hytteeiers synspunkt. Hva med: “150m eller nærmere hvis dette ikke er til sjenanse.”

    Stå på videre i ditt arbeid for frilufts og padleinteressert 🙂

    Rune

  7. Lars sier:

    Hei Rune!

    I padleguiden.no sin høringsuttalelse i fjor brukte jeg følgende avsnitt i forhold til denne problemstillingen:

    “For en padler på vei langs kysten er det viktig å kunne hente seg inn igjen. Det blir derfor ofte sene kvelder, og teltet brukes kun til soving om natten. At dere nå velger å bruke ”forstyrrer beboernes fred” setter vi stor pris på. Et telt kan vel kanskje også representere ”visuell uro”, men det blir jo litt rart for en hytte-/huseier å vekke en sovende padler for å fortelle henne at teltet ”forstyrrer freden”. Bra jobba!”

    Jeg synes formuleringen til MD gjør det mulig for slitne padlere å hente seg inn igjen i teltet (hvis en da ikke snorker for høyt!), mens de som kommer med kassvis av øl, lavvo, gettoblaster osv blir rammet.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.