Mosjon og livslyst

I går var jeg på Protestfestivalen igjen, og Stephen Seiler skulle snakke om «Mosjon og livslyst«. Seiler er professor ved UiA, og en av de lærerne jeg hadde på idrett grunnfag. Han er rå på PowerPoint, men denne gangen kjørte han 100% analogt:

Dessverre protesterte festivalen med sitt eget program, så Seiler kom ikke i gang før nærmere halv seks, og mistet halvparten av sin taletid. Likevel kom han greit igjennom det han skulle snakke om: En spoort som viser at veldig mange trener veldig lite eller ingenting, mens en liten andel trener veldig mye.

Så viste han to grafer som jeg ikke har tenkt over før. Først det som kalles en normalfordeling:

Denne kurvel er veldig god på bl.a. biologi. Befolkningens høyde passer for eksempel godt inn her. De fleste befinner seg rundt en gjennomsnittshøyde, mens det er noen veldig høye og noen veldig lave.

Når det gjelder atferd er storyen en annen. Da fordeler det seg ofte etter Pareto-prinsippet – populært kalt 80-20-regelen. Da blir det sånn at 80% av befolkningen trener veldig lite, mens 20% trener mye. Tallene behøver ikke å være eksakt slik, men det er en stor og en liten gruppe.

Atferd er altså ikke normalfordelt, og Seiler ga noen eksempler. Av vennene hans på FB sto 20% av dem for 80% av aktiviteten. Når det gjelder helseutgifter står 20% av befolkningen for 80% av utgiftene. Forbrytelser fordeles på samme måte, 20% står for 80% av forbrytelsene. Han mente også at 20% av de akademisk ansatte ved UiA sto for 80% av publiserte forskningsresultater. Så dette Pareto-prinsippet finner vi igjen mange steder.

Jeg spurte om det fantes eksempler på at prinsippet var snudd på hodet, altså at 80% og 20% byttet plass. Dette hadde han ikke hørt om.

Når det gjelder mosjon, så er det motivasjon som er hovedforklaringen på at ikke flere trener. Seiler mente vi (i menigheten av de som driver fysisk aktivitet) måtte være åpne for at mange har det veldig bra helt uten å trene. Staten vil gjerne spare penger ved at vi trener, fordi livsstilssykdommene utgjør en stadig større del av helsekostnadene i samfunnet. Seiler mente at vi har et luksusproblem i Norge – vi har for god helse! Dermed lever folk lenger. Det vil ikke bli annerledes med mer trening – kanskje tvert i mot. Rent samfunnsøkonomisk kunne det vært greit om alle røykte, slik at de døde kort tid etter oppnådd pensjonsalder…

Seiler er amerikaner, men var ganske klar på at stat/fylke/kommune måtte bruke sterke virkemidler for å få folk i aktivitet. For eksempel ved sykkelveier osv. Han sa at Kristiansand by var svært godt tilrettelagt for fysisk aktivitet i forhold til byer i USA.

Noe særlig lenger enn dette kom vi ikke på den halvtimen Seiler fikk. Det var bare 7-8stk i publikum også – så potensialet for større gehør neste år burde være tilstede! Jeg tror i alle fall at dette med folkehelse og livskvalitet ikke vil komme lenger ned på dagsorden – snarere tvert i mot. Men, en må nok heve blikket. Det er noe galt når samfunnet tjener penger på at folk dauer med en gang de går av med pensjon. Nå går jo pensjonsalderen oppover, men det er skapt et utrolig skille mellom de som arbeider og de som ikke gjør det. I tillegg raser antallet i den første gruppen nedover… Men, det er delvis en annen debatt.

Dette med livslyst ble i svært liten grad berørt, men fra tidligere konferanser mener jeg å huske at fysisk aktivitet og livslyst er dokumentert.

Om Lars

Jeg bor i Kristiansand, og lever av havpadling. Mer info om meg og firmaet på www.digital-info.no
Dette innlegget ble publisert i Samfunn. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *