Padling som samfunnskritikk

Dette var tittelen på et Synspunkt i Fædrelandsvennen som sto på trykk lørdag 4. september 2010. Enjoy!

Padling som samfunnskritikk

Av Lars Verket, padlosof

De siste årene har jeg tilbrakt noen tusen timer i kajakk, og da slår det meg at denne aktiviteten også inneholder et element av samfunnskritikk. For de fleste er det nok ikke bevisst, men ved nærmere ettertanke er padlingen en del av en bevegelse mot rådende forhold.

Jeg vil forsøke å belyse dette ved å se nærmere på fire forhold knyttet til padling som aktivitet.

Enkelhet
I sommer har jeg møtt flere padlere som kan fortelle om salg av cabincruiser/seilbåt og kjøpe av kajakk. De forteller om gleden og friheten. Mange færre bekymringer. I en kajakk sår enkelheten i fokus. Kartplotteren streiker ikke. Det elektriske anlegget er ikke tilstede eller svært enkelt. Vann i dieselen og frykt for dregg som løsner om natten er ukjente problemer. I kajakk er du plutselig sjef i egen hverdag. Du er ikke avhengig av spesialister for å ordne opp. Det innebærer en enorm frihet. Friheten fra kompleksiteten i det moderne samfunnet.

Fridtjof Nansen skriver i sin tale til ungdommen i 1921 om “gleden ved nøysomheten”. Denne gleden har vi fullstendig glemt i dag. Nøysomhet er ut. Gjennom enkelheten i padlingen får vi et glimt av det Nansen snakket om. Mer er bare bedre opp til et visst nivå.

Friheten ved å slå leir på hundrevis av idylliske holmer langs kysten gir en enkel og kraftfull glede. Innenfor sitter gjeldstyngede hytteeiere med vedlikeholdsbekymringer og kanskje krevende hager. Nyere hyttepalasser gir nye bekymringer. Er renseanlegget i svømmebassenget i orden? Hva med fortøyningen til sjøflyet?

Rytme
Kajakklivet har en innebygd rytme. Åretakene går rytmisk fra høyre til venstre. Tusenvis av ganger på en dag. Du kommer inn i en avslappende modus mellom hav og høy himmel. Ingen pling fra e-posten eller forstyrrende telefoner.

Om kvelden er det naturlig å gå i land mens det er lyst for å slå opp teltet. På øde holmer er det ingen lysbryter, og du kan velge å legge deg når kroppen sier i fra. Kontrasten til å vegetere foran TVen er enorm. Der er det ikke kroppen som forteller om leggetid, men hallodamen.

Samfunnet trues av rytme. Skiftarbeid og øyeblikkelig tilfredsstillelse gjør at det ikke finnes noe anker i tilværelsen. I stedet flyter vi rundt i en malstrøm av gjøremål. Væren (å bare være til) er blitt et fremmedord, og vi får aldri gjort nok.

Langsomhet
Padling er en langsom aktivitet. I et samfunn som har mantraet: fortere = bedre er padlingen en motbevegelse. Hurtiggående båter har en destinasjon som mål, mens i kajakk blir også selve forflytningen et mål i seg selv. I langsomheten finnes det mye rikdom. Å være tilstede i øyeblikket er mye enklere glidende i kajakk over stille vann, enn i 50 knop over bølgene…

Egentlig er det rart at ingen setter mer spørsmål ved hastigheten i samfunnet. Riktignok har vi fått slow food og slow travel, men det meste skal skje med lysets hastighet. Selv om alle forstår at Beethovens 9. symfoni neppe blir bedre av og spilles på dobbel hastighet…

I langsomheten er det mulig å reflektere. Refleksjon er en forutsetning for å være tilstede underveis.

Stillhet
Turkameraten til langsomheten er ofte stillheten. Sammen kan de gjøre refleksjonen dypere. Stillhet er en truet ressurs i dagens samfunn. Vi har bestandig lyder rundt oss. Likevel er det sjelden vi legger merke til det før de fjernes. Kjøkkenviften som slås av er et klassisk eksempel. Den merkes best når den slås av.

Stillheten er et sted der en kan møte seg selv, naturen og for noen til og med Gud. Mester Eckhart skal ha sagt at han ikke kunne finne noen bedre beskrivelse på Gud enn stillheten. Uansett hva en finner i stillheten er den en viktig ressurs vi må ta vare på!

Langs Sveriges kyst er det nå etablert stille havområder. Valøyene i Grimstad kunne godt blitt vårt første her i Norge. Tar dere utfordringen i Grimstad kommune?

Oppsummert
Øystein Dahle pleier å si at vi er blitt tidfattige og tingrike. Padlingen kan være med på å snu dette. Få aktiviteter til sjøs er så enkle som padling. Rytme, langsomhet og stillhet er verdier en får med på kjøpet!

Padling er neppe løsningen på fremtidens utfordringer, men det er definitivt en del av løsningen!

Vet jo ikke om det er helt ordrett slik det kom på trykk, men dette var det jeg sendte inn!

Om Lars

Jeg bor i Kristiansand, og lever av havpadling. Mer info om meg og firmaet på www.digital-info.no
Dette innlegget ble publisert i Padling, Samfunn. Bokmerk permalenken.

12 svar til Padling som samfunnskritikk

  1. Lars sier:

    Tusen takk Oddmund!

  2. Kaare Schmidt sier:

    Smukt skrevet Lars.
    jeg blev både rørt og glad.

  3. Anders Jølstad sier:

    En padlofil motstrøm-bevegelse for padlosofisk interesserte – nå snakker vi. Bra, Lars!

  4. Jørgen Kaurin sier:

    Selv jeg som knapt har sittet i en kajakk, og ikke heller tiltrekkes av det, er rungende enig. Jeg liker derimot å gå i fjellet, og selv om det bare blir 1-2 turer i året, så kan det gi noe av det samme.

  5. Lars sier:

    Takk for hyggelige kommentarer. Har dukket opp en del på FB, Twitter, e-post og SMS også… Veldig moro. Ingen har blitt sure! 🙂

  6. Berit Marie Sandland sier:

    Rett og slett en fantastisk å lese!

  7. Berit Marie Sandland sier:

    Så enig,så enig!En fornøyelse å lese!I takknemlighet over alle flotte padleopplevelser:) Fikk sendt kommentaren over litt i det
    kjappeste laget;)

  8. Lars sier:

    Her er linken til det som sto på trykk hos Fædrelandsvennen:
    http://www.fvn.no/mening/debatt/article790406.ece

  9. Tilbaketråkk: HomoLudens.no – 10 år | homo ludens

  10. Tilbaketråkk: #23 Padlosofi – Forundringsrommet

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.