“Double dip”

Det blir som nevnt mye lesing om dagen, og vi lever i ganske turbulente tider.

Jeg har hatt stor glede av flere bøker om finanskrisen mens jeg har vært syk. Forstår kanskje litt mer, men skjønner jo at det er utrolig mye jeg ikke forstår også… Heldigvis er jeg ikke alene om det, og det skremmende er at jeg tror veldig mange mangler oversikten.

Overskriften på dette innlegget henviser til en teori som sier at det først kommer en smell, og så kommer det en skikkelig smell. Nå er det et par år siden Finanskrisen, og da er det noen som mener at det snart kommer en enda større smell.

Jeg er en av de som tror denne teorien har noe for seg. De siste ukene har vi sett et Hellas som er satt under administrasjon av IMF og EU. Natt til mandag bladde EU og IMF ca 6000mrd kroner til et krisefond for euroen. Problemet i det meste av EU-området er at de bruker mer penger enn de tjener, og dermed lever på lån. De verste er de såkalte PIGS-landene (Portugal, Irland, Grekenland og Spania). Men, også Storbritannia har mye gjeld, men har heldigvis egen valuta.

Norge svever rundt i dette kaoset med milliarder på bok. Likevel blir vi berørt på forskjellige måter av det som skjer ute. Krona styrker seg, og eksportindustrien får merke det. Redusert vekst/negativ vekst blant våre handelspartnere påvirker også vår økonomi. Det medfører også fall i etterspørselen etter olje/gass – noe som i alle fall er bra for klimaet!

Finansindustrien har etterhvert fått enorme proporsjoner, og jeg tror ingen er klar over hva slags mangehodet troll som nå er løs. Den globale kapitalismen er fritatt fra lover, regler og politisk kontroll. Vi lever i en verden med finansielle monstre som er for store til å gå dukken. De tjener (og skatter) rått i oppgangstider, i nedgangstider sendes regningen til skattebetalerne. En del av de finansielle instrumentene er også slik at de kan tjene stort også i nedgangstider. Derfor kan jeg ikke skjønne annet enn at det sitter noen rundt om i verden som nå gnir seg i hendene. Som vedder på at EUs monetære union går fløyten, og som vil tjene milliarder på dette.

Det er sikkert rasjonelt for denne lille eliten, men for folk flest og for fredsutsiktene i tiden fremover er det ikke bra. Hvordan kunne vi stille oss slik?

Pengemengden styres i stor grad av private i de nasjonale økonomiene (bankene står for ca 95% av pengemengden gjennom utlån). Internasjonalt finnes det svært lite styring, og skatteparadisene gjør ting enda mer uoversiktelig. Størrelsen på de summene som flyttes daglig er helt enorme, og dette kan ikke fortsette.

Finansøkonomien har i løpet av de 10 siste årene blitt mange ganger større enn realøkonomien (summen av varer og tjenester). Det sier seg selv at dette ikke er bærekraftig…

I min verden er det ikke snakk om det kommer en ny smell eller ikke. Spørsmålet er NÅR det smeller. Jeg tror det skjer i løpet av de neste 5 årene… Da blir det ikke bare en finanskrise, men de politiske implikasjonene av at ØMU smuldrer opp kan bli store…