Et funn i CO2-besparelse…

Under en samtale i gårsdagens bursdagsselskap kom vi frem til en artig og svært fruktbar tommelfingerregel:

Lange reiser: Halvarten av frekvensen + dobbelt så lenge borte = halvering av CO2-utslippene

Merk: Tiden en er på destinasjonen er likevel konstant….
(NB: Her var det før en regnefeil, så Hans Petter har rett!)

Om Lars

Jeg bor i Kristiansand, og lever av havpadling. Mer info om meg og firmaet på www.digital-info.no
Dette innlegget ble publisert i Dagbok. Bokmerk permalenken.

5 kommentarer til Et funn i CO2-besparelse…

  1. Hans Petter sier:

    Hei,

    Først må jeg takke deg for den fine bloggen din, som jeg følger godt med i. Jeg har padlet kajakk i mange år, riktignok mere sporadisk enn deg. Vanligvis blir det en, kanskje to turer i uken. Jeg har stor glede av å lese om dine padleturer og se på bildene dine. Jeg er imponert over engasjementet og energien din.

    Men jeg er ikke like imponert over regneferdighetene i bursdagselskapet du var i. Halve frekvensen blir jo bare 50 % besparelse. Du setter imidlertid søkelyset på et ømt punkt for oss nordmenn. Noen hevder at ferieturer med fly betyr lite globalt. De kan ikke ha regnet ut CO2 belastningen fra flyturer. For et par år siden var jeg inne på Biosfair. En flytur Oslo – Gran Canaria tur retur gir 2 tonn CO2 belastning. Det er mere enn CO2 belastningen fra en forsiktig bilists kjøring gjennom et helt år. Flyreiser dominerer ikke globale utslipp fordi majoriteten av jordas befolkning aldri flyr. Bare et par prosent av jordas befolkning flyr ofte.

    Flyfarten grønnvasker virksomheten sin. Bl.a. påstår de at dagens fly bruker lite drivstoff i forhold til tidligere. De sammenligner dagens nye fly med Havilland Comet 4, det første jet passasjer-flyet. Det var verstingen. Sannheten er at dagens flypark bruker omtrent like mye drivstoff per passasjer km som propell-flyene som dominerte for 50 år siden. Flytrafikk vil alltid være energikrevende.

    Men tilbake til padling og sjøliv. Jeg har samme forhold til cabin-cruisere som du ofte beskriver. Jeg bor i Åsgårdstrand, og en fin dag i begynnelsen av august i fjor padlet jeg inn til Oslo. Ved Son så jeg to kajakker, men så var det stopp. På hele veien inn til Bygdøy så jeg ingen kajakker, robåter eller små seiljoller. Men mengden motorbåter ble større og større. De var på alle kanter, og sammen med bølgene fra sønnavinden ble det etter hvert som å padle i en gigantisk potetåker. Strekket fra Nesoddtangen til Huk på Bygdøy var jeg i tvil om ville gå bra. Jeg skjønte hvorfor jeg var i entall. Men så, rett utenfor Huk, så jeg først en padler, og så flere. De padlet frem og tilbake innenfor badebøyene langs Bygdøylandet, som en pariakaste fortrengt fra den åpne fjorden. Jeg frykter at turbokulturen på fjorden får regjere i flere år ennu, kanskje helt til klimaproblematikken tvinger frem en endring også her.

    Det ble et langt innlegg, håper at du kom gjennom.

  2. Lars sier:

    Hei Hans Petter!
    Tusen takk for tilbakemelding. Denne regnefeilen er påpekt av flere, og det er bare å beklage at jeg ikke har fått rettet den før. Nå er den rettet som du ser, og du er kreditert! 🙂
    Takk også for info om drivstoff pr. passasjer og historisk tilbakeblikk. Øystein Dahle sa engang at vi har brukt 100 år på å lære og fly, nå må vi bruke 10 år på å slutte. Tror vel alltid at vi vil fly, men er helt enig i at flytrafikken må reduseres kraftig. Nå fikk vi ufrivillig hjelp av en vulkan på Island, og jeg tror dette gir noen signaler på hvor sårbare vi er. Jeg skal prøve å få blogget litt om dette i nærmeste fremtid.
    Når det gjelder ditt syn på cabincruisere er vi helt på linje. Problemet er at disse brukerne oppfatter fjorden som deres fordi de har betalt mye mer for å være der. Rent juridisk har vi akkurat like mye rett til å være der som dem…
    Jeg kler meg i signalfargede klær, og padler ut mellom fritidsbåtene. De er ikke mer nyttetrafikk enn meg!

  3. Hans Petter sier:

    Hei igjen,

    Takk for svar på innlegget mitt. Først må jeg få rette opp min egen feil. Jeg har nettopp lest James Hansens bok Storms of my Grandchildren, med den skremmende undertittelen …and our last chance to save humanity. Så ordet biosfæren lå langt fremme i pannen. Nettstedet jeg refererte til heter ikke biosfair, men http://www.atmosfair.de/index.php?id=9&L=3
    Det fikk best omtale i en sammenligning av tilsvarende nettsteder. De har en pdf file som forklarer detaljert om hvordan de regner ut CO2 belastningen.

    Jeg har hørt foredrag av Øystein Dahle et par ganger, som du referer til. Han sa begge gangene at vi i Norge må redusere fotavtrykket vårt ned til 10% av dagens fotavtrykk. Når det gjelder Karbon tror jeg at vi må vi på sikt mye lenger ned. Uansett, hvis vi skal redusere ned til 10% er det ikke mye plass til flyving.

    Jeg snakket med Øystein Dahle etter det siste foredraget hans. Jeg hadde nettopp lest Lester Browns bok Plan B 2.0, og spurte han litt i den forbindelse. Lester Brown er en av vennene hans. Men han tillater seg ikke lenger å fly over Atlanteren for å treffe han. I foredraget sitt sa han forøvrig at vi ikke behøver å slutte med bl.a. å fly. Det ville bare tillate «de andre» å holde på med slikt lenger. Han satte opplagt større krav til seg selv. Jeg synes at han godt kunne bedt oss andre også å slutte å fly for ferie og fritids-formål.

    Avslutningvis noen kommentarer om cabin-cruisere. Du vet, de vi elsker å hate. Som ten-åring, for mere enn 45 år siden, padlet jeg sydover Vestfjorden. Plutselig hører jeg et skarpt horn bak meg. Føreren av en stor motorbåt likte ikke at jeg lå i veien for han. Kameraten min bøyde av inn mot land, men jeg holdt kursen. Han passerte meg så nær at jeg kunne slått åra i båtsiden hans. Kona hans så skrekkslagent på meg da de passerte. Jeg har ikke forandret syn på cabin-cruisere siden dengang, og gjør det nok ikke i fremtiden heller. Nesten hver sesong opplever jeg å ligge i siktlinjen til en cabin-cruiser. Jeg vet ikke om han har sett meg, og jeg vet ikke om han går foran eller bak meg. Jeg ser bare inn i baugen hans som nærmer seg faretruende. Når noen argumenterer for at det er OK med en øl eller to for båtførere, ber jeg dem alltid tenke seg inn i situasjonen jeg nettopp beskrev. Og så spør jeg om de synes at det er OK at føreren av cabincruiseren står og drikker alkohol.

  4. Lars sier:

    Det er godt at det ikke bare er jeg som tramper litt utenfor innimellom… 🙂

    Øystein Dahle er et funn, og det er synd at han er blitt såpass gammel. Han går jo av i FRIFO nå, og har færre og færre offentlige verv. Synes det er vanskelig å få øye på noen som kan fylle skoene til de som nå har blitt gamle (Næss, Faarlund, Dahle, Kvaløy-Sætreng m.fl.)

    Dette med å be andre om ting er jo blitt fullstendig ut og kommunisme. Alle skal måtte finne ut selv hva som er best for seg selv. Samtidig skal vi ha minst mulig tid til å reflektere over valgene vi tar også… Det er en merkelig verden…

    Når det gjelder koblingen cabin-cruisere og alkohol så deltok jeg i AlkoKutt-kampanjen til sjøs et år. Pressemelding derfra ligger på http://www.padlofil.org.

    Ønsker deg en god og stille padlesommer! I dg er det støyfri dag om jeg ikke husker rett – denne skulle vært midt på sommeren! Vi er en del som jobber med å få opprettet «stille havområder», men ingen har tatt skrittet helt ut enda…

  5. Hans Petter sier:

    Hei igjen Lars,

    Jeg var innom linken din om alkohol og båt, og er enig i alt du skriver, kanskje med unntak av det du innledningsvis skriver om vikeplikt. Sommeren 2009 kom jeg i diskusjon med en gammel studiekamerat som har en STOR motorbåt. Han klagde over at vi kajakkpadlere var så uforsiktige, underforstått at vi padlet der de råder grunnen. Jeg hevdet at det var hans ansvar å se hvor han kjører. Jeg dro sikkert favoritt-utalelsen min om at gamle og svaksynte ikke bør kjøre hurtiggående motorbåt. Og så hevdet jeg at han i motorbåt har vikeplikt for kajakk. Da våknet motorbåt-vennene hans, og sa at det står det ikke noe om i Sjøveisreglene. De var godt kurset, noe ikke jeg var. Så jeg studerte sjøveisreglene på nettet da jeg kom hjem, og så at de har rett. Jeg lagde et sammendrag for meg selv, som jeg limer inn unnder.

    Holde av veien (vike).
    —————————–
    Regel 11 til 18 omhandler hvem som skal vike for hvem. De nevner ikke Fartøy som blir rodd. Dette gir rom for mange tolkninger, og flere veldig lange diskusjoner på nettet. Flere nettsteder skriver at Maskindrevet fartøy skal holde av veien for Fartøy som blir rodd, men dette står ikke i sjøveisreglene. Det riktige er nok å tolke at disse fartøy i utgangspunktet er likeverdige. Fartøy skal holde av veien for fartøy som kommer fra styrbord side og for fartøy som blir tatt igjen. Fartøy som blir rodd kan ha omtrent samme fart og manøvreringsevne som en snekke i snekkefart, og må derfor vike hvis snekken er på kryssende kurs fra styrbord. Men jo raskere det maskindrevne fartøyet kjører, jo mindre blir evnen til Fartøy som blir rodd til manøvrere slik at kollisjon unngås. Jeg har mange ganger i kajakk sett rett inn i baugen på cabincruiser som i stor fart har kurs rett mot meg, uten å vite om den vil gå foran eller bak meg. I den situasjonen har jeg ingen mulighet til å manøvrere slik at kollisjon unngås. Det må da være cabincruiserens ansvar. Jeg mener at regel 18a (ii) da trer i kraft. Den sier:
    »
    et maskindrevet fartøy underveis [skal] holde av veien for:
    (i) et fartøy som ikke er under kommando,
    (ii) et fartøy som har begrenset evne til å manøvrere,
    (iii) et fartøy som holder på med å fiske,
    (iv) et seilfartøy,
    »
    Så jeg tror at poenget er manøvreringsevne og ikke årer.

    Så til en annen sak. Som jeg skrev har jeg lest Sofie-pris vinner James Hansens siste bok, flere ganger. Jeg har skrevet et sammendrag på norsk av den vitenskapelige informasjonen i boka, mest for meg selv. Sammendraget er på 36 sider, med mange figurer og mye luft. Jeg har realfaglig bakgrunn, er interessert i matematikk og fysikk, og har i snart 40 år jobbet rent teknisk. Men jeg tror at sammendraget er forståelig også for interesserte folk med en ikke-realfaglig bakgrunn. Jeg kjenner ikke bakgrunnen din, men tror at den er fra andre fagfelt. Du må unskylde hvis jeg tar feil. Så til poenget. Vil du være første prøveleser ? I så fall kan jeg maile deg en pdf file til en epost adresse som du oppgir. (Jeg har vært litt i kontakt med en i Klimanettverket om noe helt annet, og spør kanskje han om det samme senere.)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *