Klimaseminar – Earth hour

Til lørdag er det Earth hour, og i den forbindelse har Kristiansand kommune m.fl. arrangert klimaseminar i dag. Den ble avsluttet med en debatt, og der holdt jeg følgende innledning:

INTRO
Jeg tror de fleste som blir spurt kunne tenke seg å leve i et lavutslippssamfunn. Det høres rent og fint ut. Deilig å vite at en tar ansvar for naturen og fremtidige generasjoner. Værekraftige og bærekraftige liv. Dessverre er det som med mye annet: Fint tiltak – men ikke kom her å si at jeg må gjøre noe med livet mitt!

Sidsel Mørck sa det fint i lørdagens DN:
«Individuell økonomisk frihet skaper stadig større kollektiv ufrihet. Det er denne debatten vi må ta: Hvor stor frihet må hver enkelt avstå, for at alle skal oppleve frihet? Dermed åpnes også debatten for hva slags økonomi framtiden vil være tjent med.»

Dette bringer oss rett inn i tiltak i forhold til Klimatrusselen. Jeg har fått i oppgave å se nærmere på samferdsel. Da dukker jo dette med individ og kollektiv opp med en gang. Alle vil jo ha frihet til å kjøre til jobb og hvor de vil – til enhver tid. Problemet er at dette skaper kollektiv ufrihet, med køer, parkeringsproblemer osv. Nå skal vi ha rushtidsavgift for å avhjelpe dette, og da er det nesten en væpna revolusjon på trappene. Noen ganger lurer jeg litt på om folk ikke har større tanker i hodet enn bompenger. Jeg tror de har det, men noen ganger blir jeg litt usikker.

Selv er jeg heldig, og har bare 3 km til kontoret. Det er en herlig sykkeltur frem og tilbake. Selv om jeg gjerne skulle sett at vei og sykkelsti var mer adskilt noen steder. Med litt vareleveringer og lignende i løpet av dagen, blir det fort en mil på sykkel. Det gir god trening, og mange fine opplevelser. Heldigvis blir vi flere og flere som sykler til jobb, og det kan virkelig anbefales! Noen sykler jo mye lengre enn meg, og med god tilrettelegging kunne helt klart mye transport flyttes fra bil til sykkel. «Sykle til Jobben»-kampanjen er godt i siget, og «Sykle til Trening» er i startgropa.

Det er jo rart at bilister lokkes med gratis parkeringsplasser og statens satser for kjøring i jobb, mens syklister ikke får noenting. Selv firmasykkel skal beskattes hvis jeg ikke husker feil… Hva om firmasykler ble fritatt skatt, og arbeidstakere fikk 10 kr km fra første kilometer i fratrekk på skatten? Da kunne det til og med hende noen syklet omveier til jobb! Noen hevder jo at det er på omveiene det skjer!

Jeg tror ikke vi skal være redd for å gå eller sykle litt. Vi er tross alt skapt med en kropp som trenger fysisk aktivitet.

Også i det store trengs det ny giv og andre tanker. På et møte med Sørvestbanen for et par uker siden fikk vi vite at det ikke foreligger NOEN planer om IC eller høyhastighetstog mellom Egersund og Brokelandsheia. Hele Sørlandet er en svart flekk på det fremtidige jernbanekartet. Det ble til og med snakket om at fremtidig trasé mellom Oslo og Stavanger ville gå via Haugesund… Her må vi på banen! Kostnadene for IC/høyhastighet er visstnok 1-2 mrd kr pr mil. Det betyr jo fort 10 mrd på strekningen Arendal – Kristiansand, men på den annen side: Det er jo ikke stort mer enn 5-6 jagerfly – og med en slik toginvestering får en plass til mange flere passasjerer! De som synes dette er litt antikrigersk kan jo heller gjøre følgende tankeeksperiment. I 2010 bruker vi over 100mrd kroner på investeringer i oljesektoren i Norge. Den er i høyeste grad en del av problemet (heldigvis også en del av løsingen). Sammenlignet med denne årlige investeringen utgjør en intercity-linje til Arendal under 10%. Det er også en MYE bedre, bærekraftig, lønnsom og langsiktig investering!

Kanskje ble det også slutt på drittkastingen mellom Arendal og Kristiansand hvis en kunne komme fra sentrum til sentrum på en drøy halvtime. Da ville det i alle fall bli veldig naturlig å pendle mellom Sørlandets to hovedsteder. Så kunne Arendal og Kristiansand vært venner – sammen kunne det jobbe for å bli «Norges første lavutslippslandsdel»

I litt mindre målestokk kunne kanskje et spor mellom Tangvall i Søgne og Songdalen også vært noe? En god del av befolkningsøkningen kommer i disse områdene, og en trekantstrekning Tangvall-Songdalen-Kristiansand ville etterhvert dekket en stor befolkning.

I Bergen har de åpnet bybane i disse dager. Kunne det vært noe for Kristiansand? Hva om Søgne – Vågsbygd – Sentrum – Sørlandsparken fikk bybane? Eller i alle fall Vågsbygd – Sentrum – Sørlandssenteret. Kvadraturen er kvadraturen – det er ikke plass til særlig flere biler der… Dess mer bilfritt vi kunne fått det i Kvadraturen, jo bedre ville det vært! Bilfritt er ikke det samme som folketomt!

Vi har allerede bussmetro i byen, og potensialet for å få flere over til kollektivt er også stort! Hva om vi kunne innført upersonlige firmakort? Å generere bruk av kollektivtransport gjennom kampanjer mot store bedrifter vil fort berøre mange mennesker!

Sentrum av Kristiansand er helt spesielt. Kvadraturen er en «innelukket firkant», der arealet er gitt. I disse dager får vi Kilden på Odderøya, og her kommer det også en del boliger. Ikke vet jeg hvordan de har tenkt til å sluse trafikken inn og ut til Kilden, det er helt klart en utfordring!

Når det gjelder boliger hadde jeg ønsket meg et byutviklingsstyre som sa NEI! til biler i tilknytning til boenhetene på Odderøya. Å bo sentrumsnært på Odderøya er et så stort privilegium at en burde kunne si nei takk til egen privatbil. I stedet kunne en ha et bilkollektiv i kjelleren som det var frivillig å være medlem av. Dette kunne evt. blitt drevet som en del av byens eksisterende bilkollektiv (som dessverre ikke hører til de største i landet….)

Bilfri bydel – en vill og urealistisk idé? Ikke hvis det blir status å leve miljøvennlig. Da vil endel av boligene på Oddereøya tilbys de velstående – slik man åpenbart har planlagt. Slagord: «Odderøya øko-velforening – for den grønne fiffen. De som dropper bilen og biffen.»

Uansett om det blir på Odderøya eller ikke – grønne bydeler er en god idé! Her kunne en ha passivhus, grøntarealer, tilgang på miljøvennlig transport osv.

I dag møter jeg flere biler fra brua over Odderøya til mitt kontor inne på øya, enn jeg møter gjennom hele Kvadraturen. Bilene spiser seg innover Odderøya. Om sommeren kjøres det ned i Bendiksbukta og til Kolerakirkegården. Odderøya er ikke skapt for dette, og her burde det nye parkeringshuset benyttes! Steng av øya, og lån ut sykler fra parkeringshuset!

Utviklingen på Odderøya er ikke bærekraftig. Jeg flyttet hit i 1996, og da måtte jeg skrive meg inn i vakta hver gang jeg skulle på tur til øya. På disse 15 årene har det skjedd MYE, og hvis vi skal ha en tilsvarende utvikling de neste 100 årene, så… Ja, da har vi altså ikke noen Odderøy som passer til det vi i dag forbinder med øya. Våkn opp! Ved siden av Baneheia er dette byens viktigste grønne lunge!

Dette med tid er jo problematisk. Vi lever i et samfunn med valg hvert 4. år, og det skaper mye feighet og kortsiktighet. Demokratiet er en utfordring i en del miljøspørsmål. Vi må være flinkere til å ta ut langsiktige gevinster med kortsiktige kostnader!

I fjor laget jeg en Padleguide til Telemark, og hadde mange fine timer med padling i Telemarkskanalen. Da dukket det jo opp mye kulturhistorie – blant annet om frakting av tømmer. På ett båtslep kunne en frakte like mye tømmer som 250-500 lastebiler tar i dag. Under slep er det jo heller ikke opp og ned hele tiden, så forbruket av energi er minimalt i sammenligning. Riktignok er lasteil raskere og mer fleksibelt, men gevinstene ved «slow travel» kan være formidable!

Kristiansand er jo en havneby. Selv om det for tiden virker som om en vil ha minst mulig trafikk inn og ut herfra med båt. DFDS til Newcastle fra Gøteborg kommer ikke lenger innom, og dermed ble prisen på ferja fra Stavanger 3-4-doblet… Frakt til sjøs er undervurdert!

Jeg må vel kanskje si noe om fly også – selv om jeg egentlig ikke har lyst. Øystein Dahle har jo sagt at «nå har vi brukt 100 år på å lære og fly, nå må vi bruke 10 år på å slutte». Kjevik behøver definitivt ingen utbygging! Gullknapp er en illusjon. På sikt bør fly fra Sørlandet sluses ut via Sola og Gardermoen. Med Intercity/høyhastighetstog til disse flyplassene opphører behovet for en stor flyplass på Kjevik.

Det skal være fokus på transport og samferdsel her i dag, men reduksjon av CO2-utslipp kan gjøres på mange områder. Kosthold er ett av områdene vi kan starte med allerede i dag. Da er det forstemmende å ha med seg en vegetarianer på Herlig Land, og få beskjed om at eneste vegetaralternativet er «burgermeny uten burger»…. Her på Kick er det sikkert et mye bedre utvalg!

Reduksjon er også et stikkord for ting vi kan gjøre nå! Allerede i dag kan vi bruke mindre, og bruke annerledes. Et økende forbruk fører til større utslipp – så enkelt er det dessverre. Det finnes konstruksjoner der økende forbruk ikke gjør det, men de passer dessverre dårlig på virkeligheten. Forbruk henger sammen med inntekt. Inntekt henger (ofte) sammen med tid brukt på jobb. Tiden er et knapphetsgode, mens vi har utrolig mange ting. Kanskje vi skulle fokusere på å bytte ut forbruk med mer tid? Tid til turer i nærområdet, tid til klemming, samtaler og rett og slett undring!

Ofte tenker vi på at løsningen ligger langt der framme. Ny vei fra Vågsbygd om 20 år skal bringe oss til Nirvana, men det er altså andre (og mye bedre) alternativer… Slagordet for REDUKSJONS-linjen er enkel: Du kan starte i dag!

Mye kan heldigvis gjøres, men det haster. Jeg begynte på Al Gore sin nye bok her i forigårs, og han sier det på denne måten: «… Vi må skifte ut mer enn lyspærene og vinduene våre. Vi må skifte ut lovverket og politikken». For egen del vil jeg gjerne tilføye: «… og en del av våre dårlige vaner – det finnes bedre alternativer til dagens energibruk. Både når det gjelder transport og på andre områder.»

Kjør debatt!

Om Lars

Jeg bor i Kristiansand, og lever av havpadling. Mer info om meg og firmaet på www.digital-info.no

Dette innlegget ble publisert i Samfunn. Bokmerk permalenken.

5 kommentarer til Klimaseminar – Earth hour

  1. Tilbaketråkk: homo ludens » Blog Archive » Lang konferansedag

  2. Eivind M. sier:

    Har du sett dette TED.com-foredraget, Lars? Veldig godt foredrag, og tilgrensende relatert til det du snakker om her, tror jeg.

    http://www.ted.com/talks/barry_schwartz_on_the_paradox_of_choice.html

    Barry Schwartz snakker om hvordan vi i det moderne, vestlige samfunn anser valgmuligheter for å være den ultimate definisjonen på lykke og velstand. Men samtidig fører ofte flere valgmuligheter oftere til paralysering – vi klarer ikke velge – enn til lykke. I tillegg er vi blitt et folkeslag som går rundt og er konstant skuffede – det er umulig å bli positivt overrasket lenger, fordi med så mange valgmuligheter vi har forventer vi at alt skal være perfekt.

    Jeg skal ikke røpe hvordan det hele slutter, men kan jo nevne så mye som at han avslutningsvis stiller dette opp mot hvordan mennesker i fattige deler av verden har det, hvor mange valgmuligheter de har, og kommer med et forslag eller to på hvordan man kan løse problemer for begge parter.

    Veldig bra foredrag, både ditt og hans! 🙂

  3. Lars sier:

    Hei Eivind!
    Mener jeg har sett det før, men skal sjekke for sikkerhet skyld!
    Etter jeg kom tilbake på kontoret i går søkte jeg på litt forskjellig i forhold til innlegget Bjørn Brunstad fra BI holdt. Han jobber med http://www.climatestrategy.org.
    Han viste bild av en bok som het «Collapse» av Jared Diamond. Han har også vært på TED:
    http://www.ted.com/talks/lang/eng/jared_diamond_on_why_societies_collapse.html
    Der snakker han om hvorfor samfunn bryter sammen. Brunstad snakket mye om paradigmeskifter og paradigmeforhold. Fasene i et paradigmeskifte beskrev han på denne måten:
    1. Stabile grunnforhold
    2. Opphopning av problemer og avvik
    3. Paradigmeforsvar
    4. Krise
    5. Paradigmekonkurranse
    6. Nytt paradigme trer frem.
    Brustad mente vi i dag befant oss på nr 3. Kapitalistisk vekst ruler, og globalisering er det eneste saliggjørende. Både ressurstilgang og klimatrusselen vil bringe oss til 4 (før eller siden), og det er ganske spennende å se hva som dukker opp i 5, og hvor hard 4 blir… Dessverre er det liten tenkning på 5 – konkurrerende paradigmer. Dette berørte han også – i pkt. 3 blir selvfølgelig slike latterliggjort, og en bruker kvasiløsninger som biofuel til å holde det gående litt til…

  4. Eivind M. sier:

    Veldig spennende TED-foredrag, og ser ut til at Brunstad også er inne på noe.

    Fra TED-foredraget synes jeg spesielt sammenligningen med bakteriene i petri-skålen var interessant – på et eller annet tidspunkt er det så mange flere som forbruker ressurser enn hva det finnes grunnlag for å produsere, at resultatet blir at alle sulter ihjel. En lignende sammenligning kan jo være aktuell på mange viktige områder for menneskeheten i dag, både mat, energi, og i enkelte områder også landområder/tomter også.

  5. Lars sier:

    Ja, Brunstad sa at vi allerede bruker 30% over det som kloden produserer på globalt plan. I Vesten, Norge og USA snakker vi jo om flere 100%. Logikken til reduksjonspartiet.no holder stikk. Vi må enten finne flere jordkloder, finne oss i at noen lever med en langt lavere levestandard enn oss – eller innstille oss på en krise… Det ser jo enkelt ut på papiret/skjermen, men….

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *