Om å leve dette Livet

Det er jo en oppgave som vi alle står overfor, og som faller mer eller mindre komplisert. For en stund siden laget jeg følgende aforisme:

«Livet er en ikke-lineær dynamisk prosess med garantert dødelig utgang!»

Denne sier kanskje ikke så mye om hvordan en bør leve. Heldigvis finnes det andre som også har fått innarbeidet noen gode råd. I boka «Tre Florentinarar» av Arnfinn Haram finner vi følgende på s. 224:

«… Livet er ei kontinuerleg øving (askesen) med Det sanne, Det gode og Det vakre for augo (kontemplasjonen). Det som er godt, sant og vakkert skal bli ein del av vår natur og vår personlegdom. Det formar seg i oss som ein ibuande vane, ein habitus

I Bibelen er det også noe om dette. Disse linjene er hentet fra 2. Pet kap 1.5-9:

«5 Sett derfor all deres iver inn på å la troen føyes sammen med et rett liv, og det rette livet med innsikt, 6 innsikten med selvbeherskelse, selvbeherskelsen med utholdenhet, utholdenheten med gudsfrykt, 7 gudsfrykten med søskenkjærlighet og søskenkjærligheten med kjærlighet til alle. 8 For dersom alt dette finnes hos dere og får vokse, da vil dere ikke være uvirksomme og uten frukt, dere som kjenner vår Herre Jesus Kristus. 9 Men den som mangler dette, er nærsynt, ja, blind, og har glemt at han er blitt renset for sine tidligere synder.»

Martin Lønnebo, pensjonert biskop i Sverige, har også skrevet om dette (fra boka «Veven» s. 6):

«Visdom lærer man best gjennom et klokt levesett.»

Ofte er det jo omvendt. At bare vi blir litt vise skal vi leve klokt. Eller som en kompis sa det så treffende:

«Jeg skal selvsagt begynne å trene når jeg kommer i bedre form.»

«Jeg skal selvsagt leve et bedre liv når Gud bare helliggjør meg.»

Det er noe med «høna og egget». Hva kommer først? Frans av Assisi (vår kjære helgen) har også skrevet noe om dette:

«Ikke så meget å bli elsket som å elske.»

Her på berget har det vært mye snakk om tro og gjerninger, og ved troen alene. En tro uten gjerninger baserer seg på «billig nåde», skriver Bonhoeffer. Hans tro gjorde at han sto opp mot Hitler, og neket å underskrive troskapsed til han. Over 90% av tyske prester underskrev. Indirekte var dette med på å koste Bonhoeffer livet…

Vi finner det helt naturlig at vi må ha restitusjon etter aktivitet. Det går liksom hånd i hånd. Kanskje er det slik med tro og gjerninger også – at de bør følge hverandre. Ikke en gjerning for å oppnå noe, men fordi det henger sammen med troen. Bare restitusjon gjør deg feit, og kun aktivitet gjør deg utbrent. Bare tro gjør deg passiv, mens bare gjerninger gjør deg utbrent. En god miks bør være løsningen!

Hvordan dette blir til et liv i DITT liv er ikke så lett å tegne. Alle Liv er forskjellige, men kanskje er det mulig å hente inspirasjon av hva andre har sagt om Livet? Det mest dyrebare vi har…
Aktivitet/restitusjon vs tro/gjerning

Om Lars

Jeg bor i Kristiansand, og lever av havpadling. Mer info om meg og firmaet på www.digital-info.no
Dette innlegget ble publisert i Bøker, Religion. Bokmerk permalenken.

2 kommentarer til Om å leve dette Livet

  1. Lars sier:

    Fra FB:

    «4 ting kommer ikke tilbake;
    en avskutt pil, et uttalt ord, en forspilt anledning og og et tilbakelagt liv»
    (Omar Ibn-Khattob)

  2. Lars sier:

    Nok en kommentar fra FB:

    «Takk for at du deler mange dype tanker. Er glad jeg er overbevist om at vi dypest sett har en lengsel etter å være gode, sanne og skjønne…og at jo mer vi blir det, jo mer ser vi at vi kan holde på i det uendelige.Og den tanken kjennes ikke tung men inspirerende!»

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *