Egentlig var jeg tilbake til basecamp allerede sent i går, men med 52,8 km og 8 timer 32 min effektiv padling i kroppen ble det ingen oppdatering. Her er imidlertid et stemningsbilde fra Vestre Rauen:
Bildet er tatt på vei ut av kanalen som leder inn til leirplassen på denne vindblåste øya. Vinden var ikke så verst i går, men det var en del dønninger. I tillegg var det meldt stigende vind utover kvelden og i dag. Jeg anså strekningen ned til Portør for på grensen til det forsvarlige, og snudde. Dermed har jeg fremdeles igjen Larsholmen, Storholmen og Stangnes helt i vest. Men, dette er samlet på et lite område, og hvis det kniper kan jeg ta kajakken på taket…
Ellers er Kragerø-skjærgården nå i boks, og jeg fikk blant annet sjekket ut gangstien som Frode tipset om. Her er en finurlig detalj:
Stien tar høyde ved å krysse seg selv. Akkurat som tunnellen opp mot Røldal skianlegg. Denne stien danner en rundløype rundt deler av øya, og er vel verdt en strekk på beina. Nærmere posisjon kommer i guiden! Mulig det er en leirplass rett ved også, men denne var farlig nær ei hytte…
På vei fra leirplass til leirplass dukker det opp mye rart, og finanskrise og byggeforbud i strandsonen har ikke nådd skærgården i Kragerø. Hva sies for eksempel om å ha sjøfly ved brygga?
Jeg tok også denne gangen bilder av sprengt fjell og diverse hyttepalasser. På siste tur ringte jo jo kommunen, men de beroliget meg jo med at alt er i forhold til Kragerøs regler. Nå var visstnok de til vurdering hos Miljøverndepartementet, og det kan jeg godt forstå. Tror jeg skal sende over noen av bildene til SNO denne gangen også. Regler eller ikke – skjærgården i Kragerø har sine sider…
På grunn av værvarselet satte jeg altså snuta hjemover igjen, og tenkte at da får jeg en ekstra arbeidsdag til å skrive. Slik har det dessverre ikke gåttt. Etter 11 timer søvn krabbet jeg meg ut av senga, men har hatt hodepine i hele dag. Har fått lest litt – også om Telemarkskanalen, men jobbing skal jeg ikke skryte på meg så mye av. Får se om jeg ikke kan få gjort noe utover kvelden.
På vei hjem kom det noen regndrypp allerede. Da jeg passerte Valle litt over 20 synes jeg det ble en så merkelig stemning. Dermed snudde jeg meg, og dette var utsikten:
Det heter jo at “Aften rød, gjør morgen blød” – og i dette tilfellet stemte det 100%.
