Forrige søndag var jeg høymesse i Oddernes kirke, og det stiftet jeg bekjentskap med kirkens nye syndsbekjennelse. Dette er en den av Gudstjenestereformen (for å få flere i kirken). Her er den.
Vi bekjenner for deg, hellige Gud, at vi ofte ser bare det vi vil se, hører bare det vi vil høre. Tilgi oss når vi går forbi mennesker som trenger oss, og ikke bryr oss om den nød og lidelse som ikke rammer oss selv.
Tilgi oss vår manglende vilje til å hindre at mennesker blir diskriminert og fordømt. Tilgi oss at vi ofte lar være å bruke kreftene våre til å gi andre livsmot, framtid og håp. Se i nåde til oss og tilgi oss våre brudd og det vi forsømmer, for Jesu Kristi skyld.
Gudstjenesten starter fortsatt med dette leddet, og det har jo blitt mye mer tidsriktig. Både innholdsmessig og språkmessig. Det er mye enklere å kjenne seg igjen. Den gamle var slik:
Hellige Gud himmelske Far
Se i nåde til meg syndige menneske
som har krenket deg med tanker, ord og gjerninger
og kjenner lysten til det onde i mitt hjerte.
For Jesu Kristi skyld ha langmodighet med meg.
Tilgi meg alle mine synder
og gi meg å frykte og elske deg alene.
Jeg har ikke fulgt med på debatten rundt dette, men jeg tror kanskje ikke folk renner ned døra i kirken etter dette. Selv om det blir et mye “enklere og forståelig” møte med kirken for de som er der bare ved dåp, konfirmasjon, bryllup og begravelse. I antall mennesker er nok det flertallet i kirken, men det er jo ikke de som er der hver søndag. Disse menneskene mister et ledd i gudstjenesten de kanskje har satt pris på/blitt vant med, men jeg synes jo den nye taler mer til mennesker i dag.
