Jeg har lest alt av Coelho, og kan vel betegnes som en stor fan. Men, jeg synes forfatterskapet er ujevnt, og at de siste titlene har vært ganske platte. Nå er han tilbake med en ny bok: “The winner stands alone“, og nå er Paulo Coelho tilbake der jeg synes han er best. Han beskriver komplekse/usagte sannheter på en enkel måte. Som på side 39:
“People are never satisfied. If they have a little, they want more. If they have a lot, they want still more. Once they have more, they wish they could be happy with little, but are incapable of making the slightest effort in that direction.”
Dette er jo et lite apropo til hyttepalassene i fjellheimen. De blir større og større, med mer og mer komfort. Etterhvert lengter de tilbake til telt og snøhule, men da er det for sent…
Makt og penger hører jo ofte sammen, og om makten skriver Coelho på s. 174:
“On the road to power, there´s no turning back. He would be an eternal slave to the road he´d chosen and if he did ever realise his dream of abondoning everything, he would plunge immediately into a deep depression.”
Nå har jeg lest boka ferdig, og jeg kan ikke si at den forsvarer en plass blant de topp 3. Riktignok er det gode beskrivelser av et miljø fjernt fra de flestes virkelighet, men handlingen er så som så….