MÅTEHOLD – i grådighetens tid

Dette er tittelen på en bok av Henrik Syse som kom for noen måneder siden. Her er det mye fint! Legger inn noen sitater her:

“Dersom miljøets ødeleggelse skal møtes med litt mindre bilkjøring og litt mer resirkulering, gjennomført på privat initiativ av noen få, velmenende ildsjeler, ender vi opp med påynt på kaken, som kanskje gir god samvittighet, men ikke mye mer. Som det heter i et amerikansk ordtak: Vi flytter litt på dekkstolene på Titanic.” (s. 29-30)

Måtehold er jo et ganske negativt begrep i våre tider. Syse definerer det på denne måten (s. 34):

“Måtehold består kort sagt i å gjøre ting litt langsommere eller mer gjennomtenkt enn man instinktivt eller ideelt ville ha ønsket å gjøre det – særlig dersom bivirkningene av handlingene kan tenkes å være alvorlige.”

I kapittelet om penger stiller han spørsmålet: “Hva er nok?” Dette har jeg selv også brukt i en rekke foredrag, og vektlagt at det er i ferd med å bli et fremmedord. Eller at den eneste betydningen av ordet som fremdeles lever i beste velgående er forkortelsen NOrske Kroner…

Naturopplevelser kommer han også inn på i kapittelet om penger, og skriver blant annet (s. 73):

“…naturopplevelser… Kjernen i disse gledene er uavhengig av forbruk og penger.”

Realtivismen går gjennomgå, og Syse er beinhard på at det finnes noe som er rett og galt. Han gir dette eksempelet:

“Jeg tror ikke en slik relativisme holder mål ved nærmere undersøkelse. De færreste vil tross alt si at man i en tenkt debatt mellom en menneskerettsaktivist og Joseph Göbbels kan tenke seg at førstnevnte går fra bordet etterpå og sier: “Ja, ja, så er vi uenige da, men du har din etikk og jeg har min. Og det finnes ingen som kan si hvem som har rett.”” (s. 80)

Her kommer han også inn på forbruk og handlinger, og en slags regel om “hvilken innflytelse de har på menneskers liv“. Her ligger Albert Schweitzers etikk rett under overflaten (selv om han ikke nevnes). Han mente jo at det som fremmer liv er godt, og det som hemmer liv er ondt. Kanskje det er noe vi skulle tatt frem igjen???

Så trekker han frem et eksempel fra en Singer. Singer skriver om et barn som holder på å drukne, og at vi vil gjøre mye for å redde det, så fortsetter Syse:

“Singes utfordring er følgende: Vi konfronteres hver dag med slike barn. I vår verden dør rundt 30.000 barn hver eneste dag på grunn av sykdom, feilernæring, sult og manglende beskyttelse mot naturkatastrofer. Hvis vi er forpliktet til å redde barnet i dammen, hvorfor er vi ikke forpliktet til å gjøre mer for disse barna?” (s. 84)

Og han fortsetter på neste side:

“Ifølge Singer kan vi, uten at det gjør livet mye verre for oss selv, langt mer radikalt enn i dag omfordele våre midler slik at de kommer andre til gode.”

Han avslutter kapittelet med en artikkel han liker av herr T.R. Isaksen i Aftenposten. Den har som tema at man ikke blir lykkeligere av å bli fattigere. Her går både Isaksen og Syse glipp av et vesentlig poeng. Det er nemlig flere og flere som er “frivillig fattige”. At de ved egne valg reduserer inntekt ved å jobbe mindre, eller gå over i en jobb som gir mer mening/mindre penger. Det er litt som med barnløshet. Tragedien er der hvis det ikke er frivillig valgt, men det finnes mange frivillig barnløse som har det veldig bra. Slik er det med fattigdom også, og det ser verken Isaksen eller Syse.

I kapittelet om alkohol sidestiller han måtehold og avhold, og skriver:

“… både måtehold og avhold (er) helt naturlige reaksjoner på den farlige giften som alkohol faktisk er.” (s. 129-30)

I min verden er jo dette en ganske lettvint sammenslåing. Måtehold i forhold til alkohol er vanskelig å operasjonalisere, og det viser vel historien også. På slutten av 1800-tallet var avholdsorganisasjonene sterke, og da fantes det også måteholdsforeninger. De gikk dukken først, men i dag er jo nesten avholdsbevegelsen en saga blott også. (Det gjelder jo egentlig det meste av org.livet.)

Måtehold i forhold til alkohol er enklest å definere på denne måten: “De som drikker slik som meg.” Syse viser til at han gjennom sitt måtehold “skaper de tryggeste rom … der alkoholens gleder kan dyrkes.” Jeg tviler ikke et sekund på at han får det til, mens stiller meg litt mer spørrende på om dette skal opphøyes til noen samfunnsmessig norm…

Mot slutten av kapittelet skriver han (s. 131)

“… viktigst av alt er det at både avhold og måtehold viser oss at vi mennekser er i stand til å sette grenser.”

For enkeltmennesket er det helt klart enklere å sette grensen avhold enn måtehold…. Uansett setter jeg stor pris på en handlingsregel Syse trekker opp litt tidligere i forhold til alkohol: Sett barna først!

Boka er svært populærvitenskapelig, og enkel å komme igjennom. I spørsmålene om penger og miljø er han innom kapitalismen, men forsvinner fort ned i skyttergraven: Alternativet med sentralstyring og kommunisme er mye verre. På samme måte som med “frivillig fattig” savner jeg en tredje vei – at han hever blikket og ser mulighetene (som Kierkegaard ville sagt). Både tidsskriftet Resurgence og YES!Magazine har hatt mange artikler om “The new economy“, og her er det lite kapitalisme og kommunisme og spore. En slik tredje vei burde få mye større oppmerksomhet! Ellers blir det bare omrokkering av solstolene på dekket til Titanic…

Selv om jeg har noen innvendinger, er Syse en stor helt. Han er aktiv i samfunnsdebatten, og i forhold til mainstream tilfører han debatten MYE! Så jeg håper han kan fortsette å skrive – slik at vi får ting å undre oss over…

Syse, Henrik (2009) MÅTEHOLD i grådighetens tid. Cappelen Damm.