I gang med Risør

Klokken 06.30 i dag tidlig gikk jeg i gang med Risør. Det er den siste kommunen i Aust-agder, og her er en leir på Hoskuldsholmen helt vest i kommunen. Denne gangen med tarp:

Er ikke helt ferdig med Tvedestrand, men må ha en dag til i felt før jeg kan få det helt klappet og klart. Ser ikke ut til at den dagen blir før jeg drar til Oslo på mandag. Derfor satser jeg på å gjøre ferdig også mesteparten av Risør før jeg drar ut i felt igjen. Bør også ha en tur til Risør (en dag), men det er ikke tvingende nødvendig.

Har også ringt litt i dag, og fikk (litt overraskende) nei fra Tvedestrand kommune. Det blir dermed den eneste kommunen som ikke får navnet sitt på baksiden av boka. I Tvedestrand snur de visstnok på hver 10-krone, så kommuneøkonomien er ganske forskjellig fra kommune til kommune. I en av de andre kommunene jeg ringte til i går spurte de: “Hvorfor søkte du ikke dobbelt så mye?”

Skal ha en liten pause nå 1030. Skal på Spicheren å klatre med Harald. Er jo ikke mange timene siden jeg var der sist, så det blir vel ikke så knallhard klatring. Så satser vi på lunsj på UiA etterpå. Så går jeg atter i gang med leirplasser. Har nå under 40 leirplasser igjen å beskrive!

Ettermiddag: Klatringen gikk bra, og jeg fikk meg litt lunsj på UiA. Harald måtte beise båten, så det ble alene. Vel tilbake på kontoret fikk jeg lest korrektur på “Padleguide for Vest-Agder“, og skal sende denne over til trykkeriet. Har ikke orket å lese korrektur, men vet om noen litt kjipe feil… Skal også bytte ut et par bilder, og fant igjen et bilde jeg har lurt på om kan være forside i “Padleguide for Aust-Agder“. Har funnet 3-4 alternativer nå…

Så kom jeg til nest siste sidet og diktet til Børli. Kunne godt tenke meg å avslutte med et dikt igjen. Bladde litt i Børlis samlede, og fant “Havet og skogen“:

Hav og skogen er søsken.
De taler langveis sammen
på vindspråket. Den ene blond
av brenningers hvite skumbrem,
den andre mørk
av rotvokste vingeslag.
Havet og skogen er søster
og bror. Og selv er jeg
av samme higende ætt.
Jeg anerkjenner ingen grenser,
selv ikke dødens. Jeg har
sloppet mitt hjerte på beite
på solnedgangens røde enger
og slått opp min legsels sandslitte beduin-telt
bortenfor synsranda,
der lendet haller vestover
mot evigheten.

Vet ikke helt om dette er passende. Kunne jo spurt Jeff om jeg kunne brukt hans “Sea Gypsy”:

Sea Gypsy

I am an Ocean paddler I journey on the sea, to the distant blue
horizon where adventure beckons me.

Around that gnarly headland and beyond the outer break,
across that stretch of water, open crossing I shall make.

I travel in good company; they say ‘not less than three’ so me,
myself and I….I take.
An unholy trinity!

I seldom do get lonely, out on the Ocean blue, I’ve seen a
hundred different creatures, some just passing through

I paddle across the ‘Briny’, one thousand souls beneath,
in Davey Jones’s locker lays my nations wealth and grief!

As I begin to close the gap and draw upon the land,
I look beyond the ocean swell to where it breaks upon the sand.

With a gentle shove from Neptune I am surfing down the wave,
no more arduous paddling, my energy to save.

As I sit upon this distant shore and watch the sun descend,
my journey isn’t over, the journey never ends!