Mester Eckhart – i Guds bilde

I dagens VL har Erling Rimehaug en lengre artikkel om Mester Eckhart. Her klargjør han forskjellen guddsomsgnisten (som gjør oss til del av Gud og er gnostisk gods) og Guds bilde (som gjør at vi fremdeles «bare» er mennesker». Her er avsnittet.

Eckhart … skriver om gnisten fra Guds ild som er gjemt i vårt indre, og som må omdanne veden til ild forat mennesket skal kunne bli ett med Guds ild. Han skriver om treskjæreren som skjærer vekk det uvedkommende treverket for å finne fram til det bildet som gjemmer seg inne i treet. Og han skriver om frøet som Gud har plantet inne i oss, men som krever gartnerens stell for å vokse til det treet det skal bli.
Dette kan virke som en kjettersk tale for den som er opplært til at vi er syndige av naturen og i vårt indre finnes det ikke noe godt. Men det Eckhart og de andre mystikerne – samt en rekke kirkefedre – mener med gudsfrøet eller gudsgnisten i vårt indre, er ikk gnostikernes åndelige guddomsgnist som gjør mennesket guddommelig i seg selv. Det dreier seg derimot om at vi er skapt i Guds bilde, og at dette gudsbildet fortsatt finnes i oss, til tross for syndefallet.

Boka som danner grunnlaget for artikkelen er bindet fra bokklubben «Hellige skrifter» som heter Mester Eckhart. Her har Jon Wetlesen skrevet forordet.

Om Lars

Jeg bor i Kristiansand, og lever av havpadling. Mer info om meg og firmaet på www.digital-info.no
Dette innlegget ble publisert i Religion. Bokmerk permalenken.

2 kommentarer til Mester Eckhart – i Guds bilde

  1. René Dalnoki sier:

    Jeg leste dette om Eckharts ord angående «guddomsgnisten» (som av det moderne Rosenkorset kalles for Åndsgnistatomet):
    «Men det Eckhart og de andre mystikerne – samt en rekke kirkefedre – mener med gudsfrøet eller gudsgnisten i vårt indre, er ikke gnostikernes åndelige guddomsgnist som gjør mennesket guddommelig i seg selv. Det dreier seg derimot om at vi er skapt i Guds bilde, og at dette gudsbildet fortsatt finnes i oss, til tross for syndefallet.»

    Eckhart var selv en gnostiker, og det han mente er det samme som alle andre gnostikere har ment. At det synlige mennesket er resultatet av «syndefallet», mens vi alle fortsatt bærer på en gnist i hjertet, som forbinder oss med det opprinnelige. Dette kjerneprinsippet er kilden til all søken og uro i vårt indre, og forvandlingsprosessen – veien tilbake til det opprinnelige – begynner alltid der.

  2. Lars sier:

    Takk for innspill – særlig for termen «Åndsgnistatomet», den har jeg aldri sett før!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *