Er nå i gang med James Lovelock sin bok “Gaias hevn” som kom på spartacus i 2006. Det er en spennende men ganske deprimerende bok om jordens tilstand. På s. 25 står det:
“… det er altfor sent for bærekraftig utvikling. Det vi trenger, er en bærekraftig tilbaketrekning.”
Lovelock går blant annet inn for atomkraft i boken, på vei mot et bærekraftig alternativ.
Også biobrensel har han meninger om, og skriver på s. 110ff:
“… La oss forestille oss at vi forsøkte å få all energien dagens sivilisasjon trenger fre spesielt framdyrkete brensler, som krattskog, rapsolje og lignende. Dette er det man kaller “biobrensel”, den fornybare energikilden som så mange skryter av. Selv om vi bare hadde brukt disse naturlige produktene til transport, altså som drivstoff i biler, lastebiler, tog, båter og fly, ville det bety at vi hvert år måtte brenne omtrent to til tre gigatonn karbon som biobrensel (et gigatonn er ett tusen millioner tonn). Til sammenligning utgjør vårt årlige matforbruk et halvt gigatonn. For å produsere dette bruker vi allerede nå mer av landjorden enn hva som er trygt. Om vi skulle dyrke så mye biobrensel, ville vi trenge alt tilgjengelig land på flere jordkloder til. Vi kan kanskje være dumme nok til å gå uten mat for å kunne kjøre så mye vi ønsker, men Gaia er ikke like tolerant. Jordklodens landoverflate er det stedet der økosystemen som bidrar til jordens stoffskifte, har utviklet seg. Disse økosystemen kan ikke erstattes av jordbruksland. Vi har allerede tatt i bruk mer enn halvparten av de produktive landområdene for å dyrke mat og råmaterialer til vårt eget bruk. Hvordan kan vi tro at Gaia vil klare å regulere jordkloden, hvis vi forsøker å bruke resten av landjorden til å produsere brensel? En liten ting vi kan gjøre, er imidlertid å effektivisere dyrkingen av mat ved å bruke en fornuftig andel av avfall, halm, gjødsel og flis fra jordbruk og skogbruk som brensel.”
Mannen er blitt 86 år, og jeg synes det er mye spennende lesning her. Selv om jeg ikke klarer å følge han på alt. Jeg har lenge vært opptatt av mennesket som forvalter, men ser etterhvert at det er ganske så antroposentrisk. Lovelock er også innom dette, og skriver på s. 233:
“Forestillingen om at menneskene er intelligente nok til å være jordens forvaltere er en av de mest overmodige forestillingene gjennom alle tider.”
Nå vil jeg gjerne til mitt forsvar skrive at dette tross alt er bedre enn “å legge jorden under seg”, men jeg ser så absolutt Lovelocks poeng…
