I boka til Hohle er det også en morsom artikkel ført i pennen av Carl Wilhelm Rubenson. Den har tittelen “Litt fjellprat“, og er skrevet på hans eldre dager. Zapffe er jo blant annet husket for å ha skrevet om meningen med klatringen. Rubensen skriver følgende om nesten det samme (s. 112):
“Jeg spekulerer imellom på hva det var som fikk meg til å klatre. Det var i hvert fall ikke kjærligheten til fjellet, den er kommet etter hvert. Kanskje var det et mystisk instinkt nedarvet fra våre eldste stamfedre. Eller kanskje trangen til å kjekke meg. Eller rett og slett lysten til eventyr og spenning. Det var så deilig å føle frykten krible i magegropen eller gripe med iskalde fingre om lårene. For jeg innrømmer gjerne at jeg ofte har vært livende redd, og for sant å si kan jeg ikke innse hensikten med å utsette seg for unødig fare når den ikke gjør noe inntrykk på en. Jo da – jeg kjenner dette med å sette seg et mål osv., men dette må kan like godt være horisontalt og ufarlig, endog samfunnsgagnlig.”
Rubenson har en god penn, og mot slutten av artikkelen skriver han (s. 118):
“Jeg skulle anta at psykologene forlengst har funnet ut at fjellsporten er en slags kompensasjon for en masse annen djevelskap. Hvis vi ikke var blitt klatrere, ville vi sannsynligvis blitt forbrytere eller politikere alle sammen. Sett fra dette synspunkt har klatringen sin store misjon. Det er bare synd at den ikke er mer utbredt, for Vårherre skal vite at det kan trengs.”
Han fortsetter (s. 119):
“Når vi snakker om fjellet er det i grunnen noe annet vi tenker på. For hva er fjell, rent realistisk sett? Bare mer eller mindre tilfeldige ujevnheter på jordskorpen. Det egentlige fjellet – skjønnheten, storheten, friheten – er noe inne i oss selv. … Andre kan finne tilsvarende utløsning for sine uklare følelser og lengsler på havet, i skogene, … eller i religionen. Men de som ikke finner utløsning blir utilfredse og ulykkelige mennesker – ofte farlige, forde de mister sansen for proporsjoner. Deres egen person ruver alt for sterkt i landskapet.”
Dette siste er jo ikke så humoristisk, men utrolig bra skrevet!
