Singularitet

Klatring ble byttet ut med en dokumentar fra BBC i kveld. «Mennesket ver. 2.0«. Her ble begrepet «singularitet» brukt om det som skjer når skillet mellom menneske og maskin opphører. I alle fall var det slik jeg forsto det. Ser av noen søk på nett at singularitet også brukes om mye annet.

Jeg tror vel at dette med menneske/maskin er rimelig komplekse saker. Riktignok kan vi erstatte deler av mennesket med maskiner (pacemaker, insulinpumpe, robotarm, øye osv), men en fullstendig kontroll/oversikt over hjernen tror jeg er laaangt frem. Hvis det hele tatt er mulig… Det åpner også for ganske skremmende perspektiver. Mener å huske at en av de ledende forskerne hos SUN på AI (artificial intelligence) sluttet i sin jobb pga at dette ble for scary…

Programmet hadde også en del innslag om «the unabomber«. Dette var en særing som begynte å drepe og skade enkeltmennesker som del av en slags teknologikritikk. Han ble etter som jeg forsto av programmet dømt, og sitter nå på livstid. Han etterlot seg et manifest med tittelen: Industrial Society and Its Future. Første avsnittet av manifestet er slik (hentet fra Wikipedia.org på linken over):

The Industrial Revolution and its consequences have been a disaster for the human race. They have greatly increased the life-expectancy of those of us who live in «advanced» countries, but they have destabilized society, have made life unfulfilling, have subjected human beings to indignities, have led to widespread psychological suffering (in the Third World to physical suffering as well) and have inflicted severe damage on the natural world. The continued development of technology will worsen the situation. It will certainly subject human beings to greater indignities and inflict greater damage on the natural world, it will probably lead to greater social disruption and psychological suffering, and it may lead to increased physical suffering—even in «advanced» countries.

CNN har også en egen seksjon om «The Unabomber».

Dette tror jeg må leses etterhvert… Mener å huske navnet «the unabomber» fra noe av litteraturen jeg pløyde igjennom på høygir på slutten av 90-tallet.

Uavhengig av hva han skriver i sitt manifest, så er det et tankekors at etikken ikke holder følge med den teknologiske utviklingen. Vi ser stykkevis og delt, og så viser det seg at ting har mye mer vidtrekkende konsekvenser. Bell mente jo at telefonen hadde lite for seg, men at man kunne overføre gudstjenester over avstand… SMS var det ingen som trodde på, men nå er folk helt hekta… Hva skjer med oss og vår interaksjon med hverandre når vi er koblet mot Internett kontinuerlig. Med levende bilder, lyd og posisjonsangivelse. Hva skjer med oss når dette blir en obligatorisk del av det å være med i et samfunn? Da nærmer vi oss skremmende 1984. Orwell beskriver jo en del av dette da, men han så ikke at TV var et enveis fenomen. Nå blir det et toveis-system, og da?

Overvåking (kamera) og blottstillelse av deler av personligheten (FB, blogger etc.) er vi villige til hvis fordelene (de subjektive) overgår ulempene. Men, er vi klar over ulempene på lang sikt? Jeg er jo en ganske «offentlig person» på nett, selv om jeg føler at jeg har ganske mye privatliv også. Spørsmålet er jo om jeg har sett rekkevidden ved å leve på denne måten. Finner for eksempel igjen ting jeg skrev for 10 år siden i forskjellige fora, og det er vel en del av dette jeg ikke ville skrevet i dag. Internett blir på en måte en slags kollektiv hukommelse, og politikere m.fl. kan mye lettere ses i kortene. Dette er jo positivt, men så er det også veldig lett å forurense hukommelsen med rykter, manipulerte bilder osv. Saken med Bjørneby som verserer nå er et godt eksempel på nettopp dette.

Matrix-evangeliet om «what’s real» er vår store utfordring. I dag er det mulig å skape virkelighet gjennom å ha mye penger og ressurser. Journalister blir mindre og mindre frie (og færre og færre). Skolevesenet har en gedigen oppgave med å gi våre unge og håpefulle filtre til å forstå virkeligheten. Hva er sant? Hvem tjener på dette? Hvordan henger dette sammen med andre ting jeg kan? Alt dette er spørsmål som bør ligge langt fremme…

Jeg tror altså det er langt igjen til vi kan snakke om singularitet, men jeg følger med! 🙂 Akkurat nå synes jeg kanskje det er et større problem at menneskene blir likere og likere, selv om de oppfatter seg selv som mer og mer forskjellige….

Om Lars

Jeg bor i Kristiansand, og lever av havpadling. Mer info om meg og firmaet på www.digital-info.no
Dette innlegget ble publisert i Samfunn. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *