Arne Roger og Bine gav oss Hagerups samlede dikt i bryllupsgave, og den har jeg nå kommet igjennom første gang. Legger inn to dikt som gjorde inntrykk:
DU OG JEG
Hei på deg med pels og diamanter
og med luksusbil og tykk gemal
og en flokk med fedre, mødre, tanter
til å jevne for deg livets jammerdal.
Hei på deg!
Se på meg!
Mine filler skinner langt av lei
og forresten skinner hele jeg.Din gemal har gitt deg dine stener.
Du betalte dem med trette kyss.
Jeg er pyntet med en kvast syrener
stjålet av min venn i parken nyss.
Hei på deg!
Se på meg!
En syren mot tusen stener – hva?
Men jeg bytter heller ikke da.Du har luksus, posisjon og penger
og forresten megen herlighet.
Jeg har det som hele verden trenger:
Lykke, frihet, sol og kjærlighet!
Hei på deg!
Se på meg!
Tror du jeg misunner deg ditt gull,
jeg som selv har hele verden full!
Dette diktet synes jeg er veldig flott – det tar på kornet den rikdommen som virkelig betyr noe.
Mot slutten av boken er det et dikt til. Det har stått i Thorbjørn Egner: Småskolens lesebøker, 3, 1955:
FRØET
Jeg ligger bare her og gror
og drikker vann og spiser jord.
Her er så varmt og mørkt og vått.
Her er så fredelig og godt.I natt kom regnet lett på tå
og banket ganske sakte på.
Det hvisket til meg: Lille bror,
en vakker dag blir du så storat du kan løfte taket vekk.
Og i en bitteliten sprekk
vil hele verden åpne seg
og sola smile ned til deg.
Det får meg til å tenke på Barbro som har jobbet mye med frø. Barbro og Tore gav oss også et frø til bryllupet – formt i stein. Et frø rommer så mye; mulighet, håp, tro – ja det er et miniatyr av livets og verdens under…
