Å lære av andre kulturer

I dag er det en kronikk i VL skrevet av Magdalena Kwak Nyberg. Her er det en del interessante ting. Hun har skrevet hovedfagsoppgave og forfedredyrkelsen i konfusianske familieritualer i Korea.

Her er to avsnitt fra kronnikken (12.3.07 – s.24):

“Aldring er prosessen mellom fødsel og død. Menneskeheten har dette til felles. Det å eldes burde være det mest naturlige i livet og ikke defineres som et problem. Jeg er redd for at verdirangeringen og nyttetenkningen i den vestlige verden er kommet til å gjelde også for mennesker. Gamle mennesker produserer lite og er ikke nyttige. Det overordnede samfunnssyn er at mennesket har høyere verdi og status jo mer produktivt det er.
Innen den konfusianske tradisjon har de eldre en selvsagt forrang. Alder har en iboende verdi.”

Og senere:

“Det er tankevekkende å se hvordan den nye teknologien og mestringen av den kan forandre selvbildet hos de eldre. De blir plutsleig usikre på sitt egenverd fordi de ikke mestrer den nye teknologien. Eldre med mange års dyrekjøpt livserfaring må gi tapt for en 10-åring som mestrer teknologien. Hva er egentlig i ferd med å skje? Hvem har satt denne standarden? Er det markedsøkonomien? Når skal vi lære at det å ha et godt liv ikke nødvendigvis er bundet til ytre rikdom og høy hastighet. Vi må innhente og ta vare på gammel visdom som er så verdifull. … Mange gamle er faktisk eksperter på det å leve. De sitter på en skattkiste av visdomsrelatert kunnskap.”

Kontrasten til Bjarte Botnens kommentar på s.2 i samme avis med tittelen “Eldrebølgen en ny plage?” er ganske stor. Kanskje er det tilsiktet? I alle fall avslutter han sin kommentar på denne måten:

“Ifølge Die Zeit har folk over 60 mye til felles med 15-åringer. 15-åringer vet absolutt alt, de vet nøyaktig hva som er rett og hva som er galt fordi de ikke kjenner livet. De over 60 mener også at de vet alt fordi de har sett det meste, og er ikke innstilt på å skaffe seg noen nye oppfatninger. De vet at resten av samfunnet bare er fiendtlig innstilt overfor de eldre, og at staten sliper sine lange kniver for å ta pensjonene.”

Kanskje er det slik at i et samfunn der visdom ikke lenger finnes som begrept (nå snakkes det bare om “produsert kunnskap), så endres de eldre til å bli yngre? Da forbruker de jo på en helt annen måte, og i et samfunn der BNP og økonomisk vekst er eneste ledesnorer, er dette sikkert bra. På lang sikt ser jeg vel at dette kan ha noen negative konsekvenser. Vi er også på vei inn i en tid her i Norge da pensjonistene som før har stått med lua i hånda nå kommer til å kreve sin rett. Da er min spådom at oljefondet fordunster kjapt under solen, og at frontene mellom de “produktive” og “ikke-produktive” vil forsterkes. Et sosialdemokrati som i stadig økende grad sklir over i individualisme og rettighetstenkning vil råtne innenfra over tid…

Om Lars

Jeg bor i Kristiansand, og lever av havpadling. Mer info om meg og firmaet på www.digital-info.no
Dette innlegget ble publisert i Samfunn. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.