Dikt om naturvern

Theodor Caspari er en kjent og kjær naturdikter, som jeg dessverre har lest altfor lite av. I «Om fjellet» redigert av Toralf Lyng er det gjengitt et flott dikt av ham. Det innbyr til ytterligere bekjentskap.

Diktet heter «Stå vakt om naturen!», og lyder slik. Det er spesielt siste verset jeg ble fullstendig fascinert av:

STÅ VAKT OM NATUREN
av Theodor Caspari

Stå vakt om naturen! Slå angrepet ned!
Dem opp mot de hissige hjerner! –
La fjellvidda hvile i soldagens fred
i dryss av de evige stjerner! –
Slå døgnets urolige røster med bann
lys fred på de fattige lier! –
gi Norge et lysende «ingenmannsland»,
hvor skapningens herre tier! –

Et rike hvor rypa kan duke sin disk
i fred for den lurende snare,
hvor rygda kan tiske med vier og brisk
og orren fortro seg til hare. –
Hvor sneppa kan rede sin lønnlige seng,
når avskjedens time er nære,
og heilo kan stemme sin sorgfulle streng
og te ham den siste ære. –

Hvor fjellvannet drømmer i glitter og glans –
og gjøken kan lyse til messe,
hvor tranene treder sin sælsomme dans,
og elgen kan fredelig gresse. –
Og slipp så den ærlige bamse til fjells,
og ens ikke bondens besværing. –
Og liver han opp med sin gråbrune pelse,
så gi ham en sau til fortæring. –

Stå vakt om naturen! Slå angrepet ned!
Dem opp mot de hissige hjerner! –
La fjellvidda hvile i soldagens fred
i dryss av de evige stjerner! –
Da fanger du stillhetens lydhøre sinn
og drømmer med alt hva som lever,
da hører du Guds, den allmektiges trin,
så tyst over vidden han svever. –

Om Lars

Jeg bor i Kristiansand, og lever av havpadling. Mer info om meg og firmaet på www.digital-info.no

Dette innlegget ble publisert i Bøker. Bokmerk permalenken.

En kommentar til Dikt om naturvern

  1. Lars sier:

    For en tid tilbake fikk jeg fatt på en biografi om Theodor Caspari:
    http://www.homoludens.no/2014/10/04/slow-travel-hos-caspari/

    Der står det mer om dette diktet. Det ble første gang publisert 8. mars 1924 på forsiden av Aftenposten. Første gang i bokform i «Bra bygdevei og Sætersti» i 1926.

    I tillegg til de 4 versene ovenfor er det et nytt vers 4. vers i biografien – og det fortjener absolutt ikke å havne i glemmeboken:

    Det kommer en dag, da den syge kultur
    Vil fylde al verden med vaande,
    en dag da maskinenes dunster og dur
    vil knuge og kvæle din aande.
    Den dag vil du hilse det lukkede land
    og signe de fredede flyer
    med rykende storm over ensomme vand
    og sol gjennom drivende skyer.

    Dette er altså nest siste vers i originalen. Utrolig kraftfullt!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *