Sol og gull!

Etter en fantastisk soloppgang og god frokost var det klart for 10 km langrenn. Vi fikk et godt driv ut fra start, selv om skiene var litt bakglatte. Tok igjen han som vant i går etter 800 meter, og da skjønte vi at dette kunne gå bra. John vant med over 2 minutter, og fikk tiden 47.59. Denne gangen ble det GULL! Litt sliten, men veldig fornøyd:

20060330gullvinneren.jpg

Jeg lå lenge våken i går kveld. Utrolig flott stjernehimmel. Det så jeg for meg lovet godt for morgendagen, fordi da hadde vi en kald natt bak oss. Smøringsmessig gjør ikke det noe. Vi startet ut med to lag blå ekstra, men det var veldig glatt. Vi fikk anbefalt litt VR65, og det shoppet jeg jo i går. Det var ikke så verst. Rett før konkurransen startet la jeg på enda et lag. Det var nemlig sol, og ble varmere og varmere. Derfor tok jeg sjansen på kondomdress i dag.

Garden spilte til flaggheisingen, og det var høytidelig stemning under nasjonalsangen. Nesten alle tok av lua:

20060330garden.jpg

Ut fra start gikk vi alle tre, men Per Anders gled sømløst over i rollen som sekundant etter en drøy kilometer. Så hektet han seg på oss i bakkene nedover mot mål. Da lå vi først i sporet i Johns klasse, og det var ingen som hadde en sjanse.

I mål kom vi i snakke med de andre i klassen, og de kunne ikke skjønne hva som hadde skjedd med John siste året. Han har nemlig ikke vært på pallen i denne øvelsen før, og da er det jo litt av et skritt og ta gullet! De mumlet noe om mulig doping, men vi har ikke blitt innkalt til prøve. Selv tar John det helt rolig, og sier til verket.info: «Jeg er helt ren, og kan avlegge prøve når som helst!»

Nå skal vi få i oss en herlig lunsj, og ta det rolig en times tid. Deretter bærer det nok ut i sporet for en ny økt. I morgen er det hviledag, så da klarer vi oss vel med en 3-4 mil… 😉

Vår alles solstråle – Karin, pigget seg inn på rett under en halv time. Vi er mektig imponerte. Og, hun var akkurat like blid som hun pleier:

20060330karin.jpg

Stemningen er god på rom 329!

Etter ettermiddagstur: Vi hadde god lunsj, og tok en snau time på øret. Så var det klar for ny dyst. Gradestokken utenfor hotellet viste nesten 7 grader, og det er ikke akkurat blå ekstra som ligger nærmest da… Istedet tenker en på bakglatte og trege si. Samtidig…

Nede på stadioen la vi på et lag med VR70. Det gikk ikke så lenge før vi også puttet på et med VR75 (da snakker vi KLIN). Det gikk ganske greit til vi var halvveis i 10 kilometeren, men så ble det ganske håpløst. Derfra tok vi det bare som en tur. Og det var jo deilig vær, og flott utsikt:

20060330fint_vaer.jpg

20060330utsikt_bitihorn.jpg

Utsikten er mot Bitihorn, som er «kjennetegnet for Beitostølen. Her har blant annet Slingsby vært på toppen, men han ble ikke veldig imponert ser jeg for meg. Det er flott utsikt innover i Jotunheimen fra toppen!

John var veldig fornøyd selv med dårlige ski, og jeg klager ikke så lenge jeg kan få vært mye ute og i aktivitet…

20060330fornoyd.jpg

Det var vel i korte trekk ettermiddagen. I badstuen dukket det opp en i klassen til John. Han var fra London, og hadde ikke gått på ski før. I dag brukte han 2 timer og 20 minutter på 10 kilometer, og ble VELDIG imponert da han hørte at John hadde gått på 47.59. Han var en ivrig vandrer skjønte jeg, og fortalte litt fra forholdene i England.

Det er en ganske segen gjeng som nå sitter og venter på middag på rom 329. Men, gi oss litt næring, og vi holder det garantert gående gjennom premieutdelingen. Kanskje tar vi den helt ut, og hører på Cato Zahl Pedersen forteller om at «man ikke trenger armer på 8002moh». Vi får se – det blir nok en oppdatering til i løpet av kvelden!

Morgenen etter: Var ikke igjen noe suppe til å legge ut bilder sent i går kveld. Nå er det rett etter frokost fredag morgen, og jeg slenger ut to bilder før jeg tar fatt på rensing av ski. Først har vi trioen som tok medalje i årets 10 kilometer:

20060330medaljetrio.jpg

Nummer 1, og vi tar det fra høyre: John Sandell. Ivar Viken ble nr. 2, og står i midten. Bronsen gikk til Hans Jacob Aalgård som står helt til venstre. Og slik så den flotte medaljen ut på nært hold:

20060330gull.jpg

Etterpå var det foredrag med Cato Zahl-Pedersen, og det var ganske spennende. Han har vært på Cho Oyo – verdens 6. høyeste fjell med sine 8201moh. Han viste litt lysbilder, og fortalte om hvordan en måtte være målbevisst. Ikke gi seg. Han beklaget at årets ridderrenn blir uten bakker, og dette medførte spontan applaus fra salen… Før i tiden ble Ridderrennet gått fra fløya og ned hit, og løypa var 25 kilometer. De var noen hardinger før…

Han avsluttet med ordet «impossible». Ved hjelp av en apostrof blir det til «i’m possible», som jo er noe helt annet… Morsom vri, og ganske tankevekkende…

Om Lars

Jeg bor i Kristiansand, og lever av havpadling. Mer info om meg og firmaet på www.digital-info.no

Dette innlegget ble publisert i Dagbok. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *