Asbjørn Kloster

Jeg kjenner til Asbjørn Kloster (1823-1876) fra min tid i avholdsbevegelsen. Likevel viser det seg at det er mye ved denne mannen som har vært totalt ukjent for meg. Etter nå å ha lest biografien Per Fuglum har skrevet om han, er jeg mektig imponert.

Kloster startet sitt liv i under fattige forhold, og bor noen år hos sin moster på Rennesøy for å avhjelpe foreldrenes fattigdom. Navnet Kloster fikk han da familien flyttet til Utstein kloster på Mosterøy i 1827.

20060111klosterbok.jpgHan kommer i kontakt med kvekerne rundt 1943 – altså 20 år gammel, og gjennom disse drar han på studieopphold i England i 1847-48. Da han kommer tilbae søker han om å bli opptatt i Vennesamfunnet, men det blir han ikke før i 1851. Derimot starter han skole for kvekere og andre, og den driver han fra 1848-61. Han begynner alså sitt yrkesliv som pedagog.

Samtidig driver hans om forkynner. Først som oversetter av bøker og som tolk for engelske besøkende. Siden på egenhånd. Talene fra denne tiden eksisterer ikke. Kvekerne har verken prester eller manuskript, men lars seg lede der og da.

Gjennom besøkene i England kommer han i kontakt med avholdsarbeidet. På denne tiden er det kamp mot brennevinet i Norge, mens en ser lett på øl og vin. Faktisk er det foreninger som jobber for at folk skal bytte om bare. Dette har ikke Kloster noen forståelse for. Han vil ha totalavhold. Dette sitatet fra Kloster er klassisk:

“… det sikreste og eneste Middel mod Ondets Virkning er at fjerne dets Aarsag.” (s.306)

Han ser måtehold som en trussel, og skriver:

“Maadehold er fristende, saa at sige tantaliserende, det har selv store Mænd Bekjendt. Totalafholdenhed er lettere end alt andet. Maadeholdsbanen kostbar og faresvanger… Totalafholdsbanen koster Intet og er sikker.” (s. 305)

For kloster var det en nær sammenhneg mellom hans kristne livssyn og avholdsideen. Han begrunner dette ut fra nestekjærlighetsprinsippet, men også ut fra en forvaltning av skaperverket:

“… forvaltningen av skaperverket. Hva ødela ikke alkoholen av ressurser, av evner og krefter, av spirende muligheter? Tenk om alle de verdifulle råvarene som ble brukt til å produsere alkoholholdig drikk var blitt anvendt til mat? Tenk om den teknikk og kapital og alt det arbeid som her blir satt inn kunne blitt brukt til nyttige formål?” (s. 306)

Mange av de samme argumenten gikk igjen på Klosters tid. Dengang som nå ble det hevdet at alkohol skaper glede og fest, og at den fremmer fellesskapet mellom mennesker. Disse argumentene hadde han liten forståelse for, og han skriver:

“Al sand Glæde og Lykke ødelægges ved alkoholiske Drikke … Nogle forsøger vel at fremkalde Glæde og ‘fordrive Taagen’ netop ved det ‘lystige Bæger’, men bitter Erfaring har godtgjort, at dette er en ligesaa Daarskap som at slaa Olje i Ilden forat slukke den. Resultatene bliver ti Gange værre.” (s. 300)

Presteskapet jobbet i mot avholdsbevegelsen, og en prest skal ha sagt om totalavholdsbevegelsen at den er:

“… et Djævelens Verk, der skabte moralske Mennesker, der ikke ville krybe under Korset og rense sig i Bloddammen.”

For Kloster var det en merkelig kjendsgjerning at hans totalavholdssak fant sine varmeste forsvarere og sine farligste motstandere blant religiøse folk. Selv var han ikke i tvil et sted, og skriver i 1874 i bladet Menneskevennen (som han drev stort sett alene i 15 år):

“Skik og Brug. Hvad! En kristelig Slave af Skikken gjør Andre til Slaver af Drikken! Det er at betænke.” (s. 324)

Som vi ser er det ikke bare den enkeltes alkoholforbruk som opptar Kloster. Også hvordan dette forbruket PÅVIRKER andre er han svært opptatt av. Det er også her han går til nestekjærligheten i Bibelen.

For å prøve og overbevise de kristne skriver han adskillige artikler i sitt blad Menneskevennen. I en av disse artiklene bruker han et ganske spennende bilde:

“O, kunde hele den Mængden af spirituøse Drikke, som I tilberede, sælge eller nyde, vende tilbage til eder og fortælle eder deres Virkninger. I vilde da ikke for alle Verdens Skatte kunne vedblive at opretholde Drikkesystemet.” (s. 325)

Bladet Menneskevennen ble startet i 1861, og det drev han helt til sin død i 1876. Til tider med ganske store tap. På slutten av 1859 startet han en avholdsforening i Stavanger: Stavanger yngre Afholdenheds-Forening. Så arbeidet han for saken med voldsom energi i 15 år før Den Norske Totalafholdsselskap ble stiftet i 1875. Noen av disse årene oppholdt han seg også i Kristiana (61-63).

Han giftet seg send, først i 1861. Det var med Marie Elisabeth Knudsen fra Kristiansand. De fikk en masse hele 9 barn sammen. 5 av dem nådde ikke voksen alder, og bare ei ble igjen i Norge. Utvandringen var sterk i denne perioden. Noe som også tappet kveker-miljøet i Norge. En regner med at så mye som 1/3-del av medlemmeneigrerte til USA.

Marie døde av tyfus rett etter en fødsel i 1875, og drøye 3 måneder etter døde Kloster av tuberkolose. Denne sykdommen hadde han slitt med de siste årene av sitt liv.

Fuglum har kalt sin biografi: Pedagog, forkynner og avholdspioner. Etter gjennomlesningen ser jeg at Kloster var mye mer enn det jeg visse om han. Biografien er svært gjennomarbeidet, og jeg har lært masse om avholdsbevegelsens historie. Kvekernes historie i Norge har jeg også fått et grundig innblikk i. Jeg nøler ikke med å anbefale boka på det varmeste!

Relevante pekere:

Fuglum, Per (2004) Asbjørn Kloster. Pedagog, forkynner og avholdspioner. Lunde Forlag.

Om Lars

Jeg bor i Kristiansand, og lever av havpadling. Mer info om meg og firmaet på www.digital-info.no
Dette innlegget ble publisert i Bøker. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.