Plikten, profitten og kunsten å være menneske

Svensken Göran Rosenberg har skrevet denne boken, som kom ut på Flux forlag i høst. Hans tema er: Hvorfor gjør vi det vi gjør?

20051226rosenberg.jpgRosenberg er ute etter å vise at vi er avhengige av andre, i en tid der alle vil være seg selv nok. For å nærme seg dette – skriver han om plikt og profitt. Plikten har, som vi vet, smale kår i modernismen – mens profitten boltrer seg vilt og uhemmet. Rosenberg skriver rett og slett:

«Det er avhengigheten av andre mennesker, ikke friheten fra dem, som gjør oss til mennesker.» (s 12)

Profitt og kapitalisme henger nøye sammen, og Rosenberg skriver følgende om Marx:

«Kapitalismen er en prosess som skiller arbeideren fra den verden han selv frembringer. Menneskets «artsvesen», skriver Marx, er å produsere sin egen virkelighet, å være formål for sin egen fortelling.» (s. 21)

Hvem kan med hånda på hjertet si at han produserer sin egen virkelighet? Helt fri for påvirkning fra TV2, Coca Cola og andre som vil ta del. Hvem føler at de skaper sin fortelling gjennom livet? Dette er spennende spørsmål – særlig når de store fortellingene ikke lenger fungerer på samme måte som før. Rosenberg peker her på kommunismen, og også kapitalismen og kristendommen. En del vil vel kanskje protestere mot at kapitalismen er nevnt som en utdøende historie, men folk begynner iallfall å se at denne historien ikke er løsningen på alt.

Rosenberg skriver mye om at det blir mindre og mindre rom for plikten. I den forbindelse siterer han en moderat riksdagskvinne:

«… plikter ikke hører hjemme i et moderne samfunn. I et moderne samfunn må individet selv få velge hva det vil kjøpe og på hvilke vilkår.» (s. 65)

Slik er det ikke for Rosenberg. Han skriver at «plikter er det som får mennesket til å stå vakt om de langsiktige forutsetningene for egen eksistens». (s 70) I stedet for plikter er vi blitt mye mer opptatt av rettigheter. Her siterer Rosenberg Joseph Raz som skriver:

«Plikter, ikke rettigheter, er nøkkelen til et meningsfylt liv og er uadskillelige fra det. … I fornektelsen av våre plikter fornekter vi at våre liv har en mening.» (s. 103)

Rosenberg er opptatt av at institusjoner som drives av plikt (de kjennetegnes av at de overskrider den individuelle livshorisont) må drives av det offentlige – eller iallfall uten at det tas hensyn til profitten. Han bruker mye plass i boka til å se på skoler og pleieinstitusjoner.

Om profitten skriver han:

«Alle aktiviteter og virksomheter som har til hensikt å berike vårt eget liv her og nå, få oss til å vokse og modnes som individer, hjelpe oss til å ta verden i besittelse for egen del, motiveres av noe jeg har valgt å kalle profitt.» (s. 121)

Og videre på s. 143:

«Aldri før har kapitalismen stått så fritt til å følge den maksimale avkastningens prinsipp. Aldri før, vil jeg tilføye, har profitten i en slik grad kunnet løsrive seg fra plikten.»

Avslutningsvis ser boka nærmere på hva det kaller «kunsten å være menneske» i et samfunn der profitten tar mer og mer plass på bekostning av plikten. Om denne sivilisasjonen skriver Rosenberg:

«Vi lever i en sivilisasjon som ved hjelp av stadig flere eksperter for å løse stadig flere problemer, og stadig flere produkter for å oppfylle stadig flere behov, dyrker forestillingen om at tragedien kan elimineres fra menneskets liv og at det derfor ikke lenger er noen kunst å være menneske.» (s. 162-63)

Det siste skrittet i det nye individets frigjøring fra det samfunnet det samtidg er produsert av og innesluttet i, er frigjøringen fra familien. Om dette skriver Rosenberg blant annet:

«Vi regner ikke lenger med familien som sosial oppdrager av våre barn, men ser helst at de snarest mulig overlates til skolen, som i stadig høyere grad forventes å gjøre den jobben vi tidligere forventet at familien skulle gjøre. … Skolens problem i store deler av den vestlige verden er ikke et organisasjonsproblem eller et ressursproblem, men et problem i den sosiale orden.» (s. 192)

Helt til slutt bruker han noen sider på å beskrive hva han tror trengs av overnasjonalitet osv. Men, som han skriver, det er en annen bok. Denne boken var tenkte som en pamflett, men endte altså opp som en bok – en populær sådan. Boka bør kunne bli populær i Norge også, da den tegner et godt virkelighetsbilde. Den fremmer også en helt nødvendig refleksjon i mine øyne.

Gjennom boka siteres det fra en rekke kjente personligheter, og det er ingen tvil om at Rosenberg har lest mye. Og ikke minst (i mine øyne) forstått mye…

La oss håpe at Rosenberg setter seg ned og skriver mer. Nå har han beskrevet symptomene og ordnet de, så vil vi gjerne høre mer om behandlingen…

Rosenberg, Göran (2005) Plikten, profitten og kunsten å være menneske
Flux Forlag

Om Lars

Jeg bor i Kristiansand, og lever av havpadling. Mer info om meg og firmaet på www.digital-info.no

Dette innlegget ble publisert i Bøker. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *