Oh jul med din glede (og fortvilelse)

Så er den store dagen her. Den så mange har ventet på og bygget opp til. Jeg har hatt et anstrengt for hold til jula lenge, men det har roet seg litt nå. Har kommet inn i en tradisjon med ganske rolige feiringer, og det kjennes godt.

20051224krystalljul.jpg

Men, det hindrer ikke at det er mulig å tenke litt utover egen feiring. Tre av mine nære sitter i kveld alene, og jeg kjenner det ikke er godt. Verken for de eller meg selv. Bare en av disse har valgt sin alenetilværelse – de andre to er «forlatt». Det er rart å tenke på – i denne vår så perfekte tilværelse. Så lenge det ble satt omsetningsrekord på over 2 mrd i butikkene i går – så er liksom alt «så greit». Men, kanskje vi snart skal se oss om etter litt andre variable? Livskvalitet er vanskelig å omsette i kroneverdi. Det er derfor utsagnet fra =Oslo var så genialt:

«Det er bedre å være rik fattig, enn fattig rik.»

Hvordan har det seg slik at noen ender opp alene på en kveld som denne? Noen har skjæringer i familien, og velger/blir tvunget til å være alene. Andre blir valgt bort av sine nærmeste. Av de som er sammen denne kvelden, vet vi at mange gjerne kunne vært den foruten. Kveldsnytt meldt i går om rekordsalg av alkohol, og de brukte Juventes tall (som de ikke har funnet på selv) om at 200.000 barn blir berørt av foreldres alkoholforbruk. De er urolige. Fordi de voksne ikke kan ha det gøy, slappe av eller komme i stemning uten alkohol. For de som får det «for gøy» involveres forskjellige typer tredjeparter. Politikamrene rundt om i landet har i kveld økt bemanning, og vi skal antagelig være glade for at vi ikke får vite alt de kommer borti i kveld…

Hvordan har vi kommet hit? Jeg har ikke noe godt svar, men tror det er en vekselvirkning av mange forskjellige ting. Materialisme og individualisme er helt klart medvirkende, og det bringer oss fort til hjertet av det kapitalistiske systemet. Når markedet blir en Gud (hvor ble det av juleevangeliet?), og den eneste verdien vi sitter igjen med er penger – da har vi fått et fattig samfunn. Jeg tror et rikt samfunn er rikt på relasjoner. Ikke bare overfladiske og instrumentelle relasjoner til mennesker vi kan ha nytte av, men relasjoner til seg selv, andre og Gud. Relasjonen har egenverdi – altså verdi I SEG SELV.

Å kjenne seg selv. Hvem er jeg? Når kjente jeg sist skikkelig på det? Når kjente jeg godt etter i kroppen min – hvordan har jeg det? Når tok jeg disse signalene på alvor sist? Er jeg helt sikker på hva jeg misliker og liker? Er det meg selv eller andre krefter som har bestemt at det er slik?

Hvor mange venner har jeg fordi de er som de er? Har jeg bare vellykkede venner, bare venner som stemmer det samme som meg? Er jeg en som gir eller en som får i vennskap? Hvilke vennskap er viktige for meg?

Relasjonen til Gud. Gud taler i stillheten – hvor finner jeg den? Hva er min åndelige opplevelse av julen?

Dette er ikke spørsmålene som er de vanligste å stille i denne tid. Ingen av dem legger en alen til på BNP på kort sikt (kanskje), men jeg tror det er noe å hente…

Hvis en hever blikket utover landets grenser – så blir det enda verre. Her sitter vi stappfulle av mat, og vet at mange sulter og fryser. Men, vi er maktesløse. Hva slags verden er det som godtar at flere folk nå er fete enn underernærte? Er det i det hele tatt en sammenheng her? Kanskje begge forholdene er fattigdomsorientert, men på en litt forskjellig måte?

Og til alkoholen lenger opp. I FNs ferskvannsår for noen år siden – skrev de at 6000 mennesker dør hver dag pga mangel på rent vann. I den rike verden dør det flere mennesker hver dag pga at vi blander ut det rene vannet med alkohol. For ikke å snakke om at vi bruker så mye penger på å kjøpe dette, at vi kunne finansiert både vann og mat til de som trenger det i verden. Hva slags prioriteringer og menneskesyn er det som ligger bak dette? Hvorfor skjer det?

Når jeg i tillegg fant ut at Norge er verdens største våpen-eksportør, så føler jeg meg ikke vel i dette som skulle være den «fredelige» julehøytid. Norge som fredsnasjon fikk jeg er skudd for baugen når jeg fant denne statistikken (takk til Juvente for den…). Hvordan kan vi leve med å bli fremstilt som fredsnasjon i media og internasjonalt, og samtidig selge våpen for flere tusen millioner kroner på ett år?

Hva kan mitt bidrag i det hele være? Jeg kan fortsette å gi penger (og det skal jeg), men med mine inntekter er det ikke allverdens. Jeg skal fortsette med mitt vannprosjekt. Det blir helt klart vann til julemiddagen i dag (selv om jeg nok flotter meg med litt isbiter og en dråpe lime – det er jo jul!). Så skal jeg prøve å holde slike perspektiver som ovenfor levende. Å være en «pain in the ass» for den voksende, mette og tilfredse middelklassen i Norge (og den vestlige verden). Jeg skjønner ganske godt de muslimene som ser vesten som en trussel – det er ikke alle som bare er misunnelige. Det er også tanker vi kan ta med oss.

Til slutt et tanke-eksperiment: Hva ville Jesus sagt hvis han fikk en times taletid på CNN i kveld? Hva ville han vektlagt? Jeg håper Han ville vært litt irettesettende å snakket om at man ikke kan ha to Guder. Gjort et lite opprør mot Mammon. At Han ville avsluttet med Kjærligheten. Kjærligheten i relasjoner; til seg selv, til andre og til Gud.

Takk til deg kjære Blog for at du tar i mot dette grapset – nå skal jeg feire jul med et lettere sinn!

Senere (1 . juledag): Vi var i kirken kl 16.15 i Oddernes. Der var det Jon Andreas Lauvland som hadde gudstjenesten. Han begynte med å si at «Jesus hører ikke hjemme i kirekn.» Det var nok ganske overraskende for de besøkende, og jeg var også ganske spent på hvordan han hadde tenkt til å ro i land dette. Det klarte han utmerket (Jon Andreas er en av mine favoritter). Cluet var nemlig at Jesus hører hjemme i kirken også, men at det viktigste er at vi tar Ham med hjem. At vi lar han bli noe fast i livene våre. Det er jo egentlig dette jeg er veldig opptatt av også. Hvordan være disippel i vår tid?

Etter pinnekjøtt og gaver gikk jeg tilbake til Oddernes kirke. Da var det Paul (Leer-Salvesen) som hadde midnattsmesse med nattverd. Han preket over Johannesprologen, og det var veldig flott. Om Thomas og tvilen. At en kan være fornuftig og kristen. Jeg har stor sans for Paul også – han er svært kunnskapsrik. Nattverd i Oddernes er også ganske spesielt, da man nesten er i et eget rom. Kirkeskipet er veldig smalt der fremme ved alteret. Utenfor kirken traff jeg igjen flere jeg ikke har sett på en stund, og det var veldig koselig. Fant virkelig roen på denne midnattsmessa. Kroppen falt på plass på en måte.

Om Lars

Jeg bor i Kristiansand, og lever av havpadling. Mer info om meg og firmaet på www.digital-info.no

Dette innlegget ble publisert i Dagbok, Religion, Samfunn. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *