Mystikk hos Hughes

I boka «Gud i alt» finner jeg stadig nye ting… Gerhard Hughes, som var på Korsvei for to år siden, er en fantastisk fyr. Her har jeg funnet et selvopplevd eksempel han skriver om, som jeg helt klart kan bruke i min oppgave om individet og naturen ved UiT til høsten:

På s. 165 skriver han nemlig:

«… En kveld da jeg vandret gjennom det åskledde landskapet, så jeg grantrærne svaie i vinden og fikk plutselig en følelse av at jeg var en del av dem. Partikkelfysikken lærer oss at subatomiske partikler i ett øyeblikk kan være en partikkel med en bestemt lokalitet. Gjennom menneskelig observasjon, blant annet, kan partikkeln bli en bølge, og bølgen har ingen lokalitet. Den kvelden i det skotske høylandet var det som om jeg hadde unnsluppet fra min ‘partikkelform’. Mens jeg betraktet grantrærne som svaiet i vinden, var jeg i et øyeblikk befridd fra min egen kropp og ble ett med trærne. Det var som om jeg følte min egen sjel gå i ett med universet. Opplevelsen varte bare brøkdelen av et sekund. Jeg kan tenke tilbake på det, men jeg kan ikke gjenskape øyeblikkets vidunderlige følelse.»

Om Lars

Jeg bor i Kristiansand, og lever av havpadling. Mer info om meg og firmaet på www.digital-info.no

Dette innlegget ble publisert i Religion. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *