David Abram – “Sansenes magi”

Denne boka er nå oversatt til norsk av Flux Forlag – www.flux.no. Her er det en del gullkorn, og jeg skal skrive inn noen av dem…

På side 34-35 skriver han:

abram.jpg“… Kilden til stress ligger nettopp i forholdet mellom naturen og menneskesamfunnet.
Selvsagt kan det vestlige industrisamfunn, med hele sin overveldende skala og uhyre sentraliserte økonomi, knapt sees i forhold til noe bestemt landskap eller økosystem. Den mer-enn-menneskelige økologien som dette systemet er direkte forbundet med er biosfæren selv. Dessverre kan vår kulturs forhold til den jordiske biosfæren på ingen måte kalles gjensidig eller balansert. Hver time forsvinner tusenvis av mål med ikkefornybar skog, og hver måned utryddes hundrevis av våre med-arter som følge av vår egen sivilisasjons grådighet. Vi burde ikke være overrasket over omfanget av epidemisk sykdom – fra stadig mer alvorlige immunforstyrrelser og krefttyper, til utbredte psykologiske plager, depresjon, hyppigere selvmord, økende antall drap i hjemmet og massemord som begås uten åpenbar grunn av ellers åndsfriske personer.
Fra et animistisk perspektiv ligger den klareste kilde til all denne smerten, fysisk og psykisk, i den unødige volden som vår sivilisasjon øver mot jordens økologi. Bare ved å fjerne eller dempe den siste kan vi klare å helbrede den første. Dette kan høres ut som en enkel troserklæring, men det gir fremragende og innlysende mening så snart vi erkjenner hvor avhengige vi er av de utallige andre organismene vi har utviklet oss sammen med. Når vi er fanget i endeløse floker av abstraksjoner og hypnotiseres av teknologier som bare speiler oss selv uten noen videre innsikt, er det altfor lett å glemme vår kjødelige tilhørighet i en mer-enn-menneskelig matrise av sansning og sensibilitet. Menneskekroppen er utviklet i delikat vekselvirkning med et mangfold av mønstre, lyder og former hos en beskjelet jord. Våre øyne har utviklet seg i subtilt samspill med andre øyne, og våre ører er i sin form avstemt etter ulvens hyl og gåsens tuting. Når vi stenger for disse andre stemmene, og fortsetter å dømme disse andre sansemåtene til utryddelse og glemsel, frarøver vi våre egne sanser integritet, og våre egne sinn den sammenheng de er knyttet til. Bare i kontakt og utveksling med det ikkemenneskelige er vi fullt ut mennesker.”

Synes dette er en helt fantastisk god beskrivelse av tingenes tilstand. Kanskje skrevet litt vanskelig, men hvis du har litt “kognitiv dissonans” etter første gjennomlesning: LES EN GANG TIL!

Her er en annen fin passus – hentet fra s. 127:

“… Hvis vi ikke lenger opplever jorden som uttrykksfull og levende, kan det bare bety at sansenes livgivende samspill er overført til et annet medium, et annet sentrum for deltagelse.
Det er skriften, den skrevne teksten, som frembringer det nye senteret. For det å lese er å tre inn i et dypt samspill, eller en kiasme, med blekkmerkene på siden. For å lære å lese må vi først bryte ned øyne og ørers spontane tilstedeværelse i terrenget omkring oss (hvor de ustanselig møttes i synestetisk samspill med dyr, planter og bekker). Så må vi gjenforene disse sansene på den flate overflaten til en bokside. På samme måte som en gammel zuni-indianer fokuserer øynene på en kaktus og hører kaktusen begynne å snakke, slik fokuserer vi øynene på disse trykte merkene og hører straks stemmer. Vi hører talte ord, ser underlige scener eller visjoner, og opplever til og med andre liv. På samme måte som ikkemenneskelige dyr, planter og “sjelløse” elver en gang snakket til våre stammeforfedre, slik snakker de “døde” bokstavene på en bokside nå til oss! Dette er en form for animisme vi tar for gitt, men det er like fullt animisme, like mystisk som en talende stein.
Og det er bare når en kultur flytter sin deltagende oppmerksomhet til trykte bokstaver, at steinen blir stille. Bare når sansene forflytter sin livgivende magi til det skrevne ord blir trær tause og andre dyr stumme.”

Om Lars

Jeg bor i Kristiansand, og lever av havpadling. Mer info om meg og firmaet på www.digital-info.no
Dette innlegget ble publisert i Bøker. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.