Sølvmedalje!!!

Så var den store dagen her – selveste Ridderrennet – og jammen fikk ikke John sølv i sin klasse! 20 kilometer langrenn ble unnagjort på 1 time og 36 minutter!

solv.jpg

kondomdress.jpgDagen startet litt vel tidlig. Sånn i 5-tida var jeg klar for konkurranse. John sov godt, og jeg følte meg også ganske uthvilt da vi kom ned på stadion. Føret var en usikkerhetsfaktor. Vi hadde lagt på 3-4 lag med VR60 fra Swix. I siste sekund hadde vi på et tynt lag med VR75 akkurat under der skoen er. Dette gjorde underverker! Vi hadde veldig godt feste, og god glid! OG – smøringen holdt gjennom hele øvelsen. I verste fall måtte vi jo ha smurt om underveis – slik som vi gjorde på torsdag.

John var ganske interessert i å ta igjen de to som startet foran oss. Det skulle vise seg å være det minste problem. Etter en drøy kilometer var de passert. Etter 2 kilometer kom den desidert beste i hans klasse susende forbi, og mer så vi ikke til han… På drikkestasjonen etter 3,5 kilometer ville John bare gå rett forbi. Vi hadde da funnet en god rytme, og regnet med at det ikke var altfor lenge til neste. Det var det. Ingen drikkestasjon da vi kom ned til stadion, og da visste vi at det var 4 kilometer med stigning. Vi fant rytmen, men mot slutten var det ganske tomt hos oss begge. Frem til da hadde jeg sett det suverene smilet til John hver gang jeg snudde meg. Og det var ganske ofte, fordi vi gikk jo forbi løpere i ett sett. Opp mot topp-punktet i løypa begynte smilet å bli litt mer anstrengt. Et rop bakover om saft og bananer fikk han likevel opp den e kneika. Sjelden har saft og bananer smakt så godt! Det går jo ikke an å ha 12 kilometer uten drikke!

Nedover var det fine spor, og vi lå for det meste i venstre. Kostet forbi den ene etter den andre. Vi hadde snakket om alle de krappe svingene, og tok det litt med ro. Likevel gikk det radig nedover mot stadion. Vi skjønte begge at dette kunne gå mot pallplassering, og ga alt inn mot mål. Skal si det var to fornøyde Ridderrenn-deltakere som passerte målstreken! Så ble det medalje og fotografering.

gladegutter.jpg

Vi rakk opp til lunsj i god tid. Tiden visste vi sånn cirka, men hadde ikke oversikt over plasseringen. Etter en skikkelig maraton-badstu dro jeg tilbake til arenaen. Litt dizzy, men ved godt mot. Her hang resultatene, og jeg sendte melding til John om at han hadde tatt sølv. Da jeg senere kom tilbake til hotellrommet fikk jeg vite at den meldingen hadde ført til de villeste hyl og en seiersdans uten like!!!

Smurte med VR75 over hele, og hadde ok ski. Gikk samme runde en gang til. Fantastisk lysspill innover viddene, idet solen kom og gikk. Holdt et greit tempo, og effektivt gikk jeg drøye ti minutter raskere enn i konkurransen. Bestilte transport, og gikk en 2 km mens jeg ventet. Det gir 42 km som dagens resultat, og det kjennes deilig. I Kristiansand er det nemlig dårlig med snø.

Nå har jeg barbert og dusjet, og snakket med en svært fornøyd sølvmedalje-vinner. Da er det festmiddag, medaljeutdeling og pakking. Bussen går 06.45. Men, for en fantastisk uke!!!

Senere: Middagen var god, men det er bestandig fryktelig mye lyd i en fullstappet matsal. Men, da kunne jeg jo lære litt tegn jeg også… Medaljeutdelingen var flott. Med kongens garde tilstede. John fikk sølvprisen utdelt av selveste Cato Zahl Pedersen:

cato.jpg

Om Lars

Jeg bor i Kristiansand, og lever av havpadling. Mer info om meg og firmaet på www.digital-info.no
Dette innlegget ble publisert i Dagbok. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.