I dag gikk første konkurranse av stabelen her på Beitostølen. Skiskyting sto på programmet, og forholdene og føret så ut til å være helt fantastiske. Men, det er ikke bestandig ting blir som planlagt likevel…
Etter en bedre frokost var vi på plass på arenaen litt over klokken ni som vanlig. Der tok vi to rolige turer i hovedrunden til skiskytingen, og følte oss vel forberedt. Det skulle vise seg at det var vi ikke.
Første runde gikk helt fint, men da gikk ikke skytingen så bra. Ett treff av fem mulige. Andre runde gikk enda bedre, og da gikk det også bedre på standplass. Fire treff denne gangen. Så skulle vi gå det remmer og tøy holdt inn til mål. Vi tok av fra hovedløypa, og så mål der nede. Så viste det seg at arrangøren hadde laget en tilleggsrunde/sving. Ergo kom vi i god fart ned en slak bakke, og plutselig gjør det knallharde sporet en krapp 130 graders sving til venstre. John har god fart – han er faktisk oppå skiene mine. Da svingen starter oppfatter han ikke dette før han blir sendt rett i den knallharde snøen. På høyre skulder. Med smerter og en arm fullfører han likevel skiskytingen i årets ridderrenn. I mål bærer det rett i legeteltet, og for å være sikker går ferden videre til Lillehammer for røntgen. Det viser seg at det ikke er brudd, men et heftig slag. Heldigvis.
Moralen er: Gå gjennom hver eneste meter av løypa. Selv om du kan se fra A til B, så går ikke nødvendigvis sporet raskeste vei… Dette vet jeg jo, og vi hadde hatt tid til å gå hele løypa i dag. Vi gikk i stedet to runder i den lange løypa, som også var helt ny. I år er det så dårlige snøforhold, at det ikke er mulig å ”trene inn” løypene på forhånd. Dette er et stort drawback, særlig når det er så skarpe forhold som i dag.
Jeg føler selvfølgelig et ansvar for det som har skjedd, men nå har det altså skjedd. I et liv som er så aktivt som mitt – så blir det skader fra tid til annen. Da er det fint å tenke på at det farligste TROSS ALT er inaktivitet. Får bare håpe at det ikke er brudd… Da tar det så lang tid å restituere.
Så får vi se hva som skjer videre. Uansett har vi hatt veldig flotte skidager her på Beitostølen hittil, og det kan INGEN ta fra oss!
Jeg gikk en 10 km i snøvær etter lunsj, og det snør og snør. Ser for meg at arrangørene er sjeleglade for hvert gram med nysnø de kan få. Den snøen som er her er gammel, og blir knallhard når den er kjørt opp.
Nå er det snart middag, og så får vi se hva kvelden og morgendagen bringer!
Bilen er forresten ferdig på verkstedet ved Larvik, og det ble ikke så dyrt som fryktet… Harald er også ferdig pakket i Kristiansand – så han drar antagelig i morgen. Vi er veldig spente – og kommer til å følge han daglig.
Senere: Ventet på John og Lene i resepsjonen, og ble veldig glad da John kom uten fatle! Han har fått seg en skikkelig trøkk, men det er ikke noe brudd. Da er det bare om å holde ledd og muskulatur i bevegelse, uten at det gjør vondt. Senere i kveld er det medaljeutdeling, og jeg går løs på 3 par ski med klister… Her skal det renses! Går det an å bli høy på smørefjerner?
