Johannes av Korset

I boka “Guds innvirkning. Hva finner vi hos Johannes av Korset” stifter vi et nærmere bekjentskap med denne kjente mystikeren.

johannes.jpgDen hellige Johannes av Korset levde fra 1542-1591. Han er skytshelgen for kontemplative, mystikere og spanske poeter; for kontemplativt liv og mystisk teologi. Du kan lese en kort biografi om han på sidene til den katolske kirke.

Han ble munk 21 år gammel.

St. Olav forlag har oversatt og gitt ut bok om Johannes av Korset, som er skrevet av Iain Matthew. Nedenfor finner du en del – i mine øyne sentrale – sitater fra boka.

Blant annet sammenligner han den åndelige søking og utvikling med fjellklatring:

… Et av Johannes’ bilder for vekst er fjellklatringen – Bestigningen av fjellet Karmel… En fjellklatring kan ta ulike former. En fremgangsmåte er å søk et sikkert grep og en klar oversikt før noen skritt blir tatt. Da går det langsomt. Når klippeveggen blir mer fiendtlig, vil frykten gjerne sørge for at adrenalininnholdet i blodet synker, og ethvert fremskritt blir stadig mer famlende. Før eller senere vil vi bare bli stående der: “Jeg står fast – og føler meg veldig liten!”
Det finnes en annen fremgangsmåte, og vi kan etter dette bli tvunget til å søke den. Det er å ha tillit til den som leder, og gripe hånden til en som befinner seg høyere oppe.
Slik er det med den nattlige bestigningen av fjellet Karmel. Man kan søke absolutt sikkerhet før hvert enkelt skritt. Det gjør livet langsomt og fryktsomt, og før eller senere vil prosessen sannsynligvis bryte sammen. Vekst betyr å skifte over til en annens ressurser: ta en annens hånd, og stole på at selv om jeg selv kanskje ikke ser, vil den andre se.
Hvis reisen skjer ut av selvet og inn i en ukjent Gud, kan den ikke foregå på noen annen måte. Men vårt overlevelsesinnstinkt, koblet med vår tids opptatthet av prestasjoner og klare mål, går sammen om å gjøre en slik omskiftning uhyre vanskelig. (s. 130)

Mange av disse mystikerne skriver om nuet. I dag snakker vi kanskje mer om – Når skal vi få tid til bare å være? Men, her er det – slik jeg ser det klare likheter.

Om dette skrives det i boka:

Blir vant til å koble ditt selv fra “minner” (opphissende bilder av tidligere hendelser, plagsomme forventninger til fremtiden), og la din “hukommelse” være fri til fullt ut å eie nuet. Denne avhegingen er “håpets” verk.
… Håp er negativt sett å avslå å bli låst inne i engstelse eller lidenskap, fordi det positivt sett finnes en realitet i nuet som uendelig stiller disse motivasjonene i skyggen. Håp frigjør sjelens bevegelighet ikke bare “fra”, men “for” – for det som virkelig er ment å skulle fylle den. Og det er Gud.
Johannes kjenner bare to realiteter: nuet og evigheten. Håp trekker hukommelsen bort fra gårsdagens og morgendagens sugeputer, og hever den opp i nuet, tett samlet. Det er blitt kalt for “dette øyeblikks sakrament”. Evigheten synker ned som en trekan med spissen rettet mot ett punkt i tiden: nå.
Bekymnringer angående fortid og fremtid er ikke bare en smerte; de er en tragedie, fordi de absorberer i noe mindre det som var ment for noe større. Håp betyr å lette sinnet for det som infiserer eller skremmer deet, og samle det i retning av Gud, som alene kan fylle det. (s. 158-159)

En annen som har sagt noe om bekymringer er Mark Twain:

Jeg har lidd av en mengde ting i mitt liv. De fleste hendt aldri!

Det står mye om kjærlighet i boka, blant annet:

… “ren kjærlighet” kan bringe med seg en strålende glede. På den annen side kan den føles så grov og ru som en splintret korsbjelke. Den kan komme som tørrhet, mørke, en altfor krevende oppfordring til ikke å gå tilbake på ens integritet. Hvi set skjer, sier Johannes, vit at du ikke er alene, og at du hjelper til med å frelse verden. (s. 193)

Om bønn:

“I alle våre behov, kamper og vanskeligheter skal vi ikke finne noen bedre eller sikrere vei fremover enn bønn, og håpet om at Gud vil gi på den måten han ønsker… Når egne midler svikter oss, og vi ikke ser noen måte å klare våre vanskeligheter på, gjenstår det bare for oss å løfte våre øyne til Deg, slik at Du kan handle slik Du finner det best.” (s. 199)

Mer om kjærlighet:

“Guds kjærlighet utvirker fire velsignelser i sjelen: den renser den, gjør den vakker, beriker og opplyser den.” (s. 205)

Hvor er Gud? Det er de fleste mystikere opptatt av. Så også med Johannes av Korset. Slik besvarer han det på s. 206 i boka:

Det som hender er at Gud er til stede inne i oss, og gir seg slev. Det er Johannes’ jublende svar på sitt eget spente spørsmål: “Hvor?”
“Å sjel, du vakreste av alle skapninger, du som lengter så etter å kjenne det sted hvor din elskede er, for å kunne søke ham og bli ett med ham; nå er det blitt slått fast: Du er selv hjemmet han bor i… Her er en grunn til å være lykkelig; her er en årsak til glede: Å kunne fatte at enhver velsignelse og alt du håper på, er så nær deg at det er inne i deg.”
Johannes begrunner svaret i Skriften: “Guds rike er midt iblant dere” (Luk 17,21); “Den levende Guds tempel, det er vi” (2 Kor 6,16). Ut fra dette trekker han svaret på vårt spørsmål: “Hvor?”
“Vær glade, finn glede der, når dere er samlet og til stede for ham som bor inne i dere, siden han er så nær dere. Ønsk ham der, tilbe ham der, og gå ikke ut og søk ham andre steder… Men husk bare én ting: Sel om han er inne i deg, er han skjult.”

For Johannes av Korset dreier det seg mye om “mørke”. Kan vel best oversettes med prøvelser og harde tider vi blir utsatt for gjennom livet. Om dette skriver han:

Ikke ethvert mørke er velsignet; men hvert mørke kan bli vendt til velsignelse. Det kan hende at det ikke er velsignet fordi det er resultatet av at vi har mistet interessen for Gud: Jo, jeg tilbringer tid i bønn, men den fenger meg ikke; energien min kommer virkelig fra en annen eller fra et annet sted. Anstrengelsene mine for å kunne be blir distrahert, fordi kjærlighetens fortøyninger har løsnet.
Hvis det er slik, kan dette bli vendt til velsignelse. Jeg kan nå be om tilgivelsens gave. Jeg kan begynne på ny, med den uvurderlige fordel at jeg kjenner min egen mangel på konsistens. Så kan jeg skifte tilliten over fra meg selv til Gud. (s. 213)

Til slutt et sitat om “indre samling” på s. 214:

“Tegnene på indre samling er tre: for det første streber sjelen ikke etter timelige ting; for det andre elsker den ensomhet, stillhet og alt som vil gjøre den hel, for det tredje vil ting den anvendte som en hjelp – som sammenhengende refleksjoner… – nå komme i veien, og den vil ikke ha noen annen støtte i bønnen enn tro, håp og kjærlighet.”

Dette var litt fra boken om Johannes av Korset, som jeg synes var god og relativt lettlest.

Matthew, Iain (2002) Guds innvirkning. Hva finner vi hos Johannes av Korset?
St. Olav Forlag

Om Lars

Jeg bor i Kristiansand, og lever av havpadling. Mer info om meg og firmaet på www.digital-info.no
Dette innlegget ble publisert i Bøker. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.