Forfatterskapet til Zapffe varierer fra det veldig humoristiske, til det dypt tragiske. Jeg er veldig fascinert av Zapffe, og jobber meg for tiden gjennom hans dr. avhandling “Om det tragiske”. Det er vanskelig materie… Men, i boken “Barske glæder” finnes masse små stykker som er lett tilgjengelige, og kombinerer humor og de alvorlige på en helt fantastisk måte.
Undertittelen på “Barske glæder” er “og andre temaer fra et liv under åpen himmel”. Her handler det mye om friluftsliv og naturvern. Jeg kan spesielt anbefale “Soveposer” og “Farvel Norge”. Også “Hva er tindesport?” er en klassiker. Alle disse gjør seg godt rundt leirbålet.
I forbindelse med foredraget jeg skal ha til onsdag, fant jeg frem igjen “Avskjed” med Gausta i samme bok. Jeg har klippet ut det jeg finner mest essensielt, og skal bruke dette:
“Avskjed med Gausta
… Selskapet som stiger ut av bilene, og får tinden servert á la carte sammen med karbonaden, har legitimert sig, ikke ved kraft av utholdenhet eller kjærlighet til fjeldet, men ved lommeboken alene.
I næste omgang kommer kabelbanen til selve toppen. Den vil gi ”flest mulig” adgang til å nyde – hvilket? Utsikten selvfølgelig. Den som vi sovner fra, når vi reiser med fly. Men først og fremst etablissementet, sig selv og hverandre. Det kunde de flest mulige gjøre før også, foran og bak hotellet, men forandring fryder, og så fremskridtet da. I Alperne kan allerede flere topper ”be done” i bevisstløs tilstand. – ”Var De på Zugspitze, hr. Nilsen? –” ”Meget mulig – vi var sandt å si litt fulde de dagene.”
… Den Gaustatind, som nu skal gjøres tilgjængelig, er en anden end den som blir tilgjængelig…
… Du er blit et offer for et folk, som er høidernes fiende, i landskapet som i sitt eget sind. Kan viddeluften bli til møkk på Rjukan, så kan vel også morgenguldet om din tinding bli til klingende hotellvertguld. Du skal bidra til å forme en ny slekt, som ikke vet at værdiene gror i forsagelsens jord, som larmer fra ”seier” til ”seier” uten å ane, at de betaler med tilblivelsens glæde.
… Uten håb sørger dine trofaste, og din skjæbne står for dem i tragediens hellige lysning: fordi du var skjøn, måtte du tjene forfaldet. (Peter Wessel Zapffe)”
Det er til å få tårer i øynene av… Det er utrolig synd at Zapffe ikke har fått en større leserskare… Maken til miljøverner og litterat er det ikke mange av…
